Jeg har et kjempe problem med moren/dagbarnet mitt! Trenger råd!

[Anonym bruker]

Dagbarnet mitt er en kjempe spinkel treåring. Han veier mellom 10,5 og 11 kilo. Helt siden han begynte i sommer har det å spise vært et kjempe problem. I førsten brydde jeg meg ikke så mye, men etterhvert som det kom inn nye barn og mitt eget barn begynte å ta etter den "dårlige oppførselen" hans, begynte jeg å sette ned foten. I førsten måtte han sitte ved borde til han i hvertfall hadde spist to biter av maten sin. Jeg tror han satt nærmere 2 timer ved bordet, og nektet plent å spise. Han gråt mye sa mamma hele tiden. Til slutt måtte jeg rett og slett gi opp for vi hadde vært inne hele dagen, og de andre ungene var utålmodige etter å komme ut.

 

Jeg tok opp dette med moren: hun kunne gi meg beskjed om at hjemme hos dem fikk han valget. Enten spise eller gå på rommet. Ok.. sa jeg. Men det er ikke mulig her når jeg har 3 andre barn, som ogsågjerne helle rvil gå på rommet enn å spise. Da mente hun at jeg ikke skulle mase på han om maten. Nei, det er greit sa jeg, men da kan heller ikke de andre barne bli mast på. Dermed blir det bare tull rundt bordet. Jeg mener at barna noen ganger glemmer seg rundt bordet, og derfor trenger en påminnelse. Men allerede nå har det eldste barnet fortalt meg: hvorfor må vi spise når ikke han spiser?

 

Dette er kjempe vanskelig. Moren har også fortalt at oppgjennom har hun prøvd å "fete" han opp med kakao. Og når han kommer om morgenen forteller hun ofte at i går spist han bare en bolle til frokost og potetgull på ettermiddagen. Og før han la seg fikk han kakao for hun var redd han var sulten.

 

Hmm.. jeg blir veldig veldig frustrert! Tilbyr jeg han kjeks eller yoghurt her så spiser han det. Men sunne ting, som frukt vil han ikke ha. Det hjelper også vedlig lite når moren gjentatte ganger forteller meg at jeg ikke skal tenke på det eller legge så mye i det. Men jeg bryr meg faktisk, for gutten er mye syk, en del allergireaksjoner og er slapp. Han orker nesten ikke gå lang tur en gang. Kan det tenkes at han ikke får i seg de næringsstoffene han trenger? Uansett, nå har det gått så langt at hver gang jeg begynner å dekke bordet så begynner han å sutre/gråte. Og da gråter han helt til han går fra bordet igen. Det er så slitsomt, og tar bort sååå mye av hyggen. Også får han veldig mye oppmerksomhet i forhold til dem andre barna netopp pga dette. Jeg får ikke med meg moren til å forstå hvilket problem dette er. Hun har gitt meg tips om å gi han kakao. Da mener hun han blir i mye form etterpå.

 

Dette ble kjempe langt. Men håper noen tar seg tid til å lese det og hjelpe meg med noen tips.

PS! Jeg vet at hun går gjenvnlig til helsestasjonen. Fikk faktisk beskjed av moren om at helsesøstra hadde sagt jeg bare måtte ringe til henne hvis jeg trengte råd. Men det vil jeg ikke pga respekt for moren.

[Gjest]

Oi, det hørtes ikke så bra ut... Ikke bra hvis han ikke får nok næring. Dette er ikke noe jeg vet mye om, men da jeg leste kom jeg til å tenke på at han kanskje får vondt når han spiser på en eller annen måte... Magevondt feks. Kanskje han vegrer seg for å spise pga. det?? Har de skjekket ut hos lege?

[Anonym bruker]

Ja han har vært innlagt på sykehus en gang for utrednig. De fant ikke noe galt.. Moren mente selvfølgelig at de ikke hadde gjort en bra nok utredning. For meg virker det rett og slett ut som han ikke vil spise riktig mat, og når han ikke gjør det så gir moren hans alt det han vil ha fordi hun er bekymret for han. Hun har sagt til meg flere ganger at det er bedre at han spiser kjeks enn å ikke spise noen ting.

[Sol-A]

Du kan jo ta det opp med din egen helsestasjon da. Si at du har et dagbarn med nevnte problemer og at du trenger noen tips og råd.

 

Eller vil jeg nok si at jeg hadde blitt litt bekymret jeg også. Det er jo fult mulig at dette barnet har noen matallergier siden det har andre allergireaksjoner også. Du bør si ifra til moren at hun bør teste han. Det er jo ikke noen løsning at gutten kun spiser kakao og kjeks. Det går ikke i lengden.

 

Med tanke på måltidene i ditt hjem så ville jeg prøvd å roe gutten ved å si at han ikke behøver å spise hvis han ikke vil, men at du gjerne vil at han sitter ved bordet for å holde dere med selskap. Ta det litt forsiktig og la han sitte der korte stunder i begynnelse og så kanskje det blir lengre og lengre for hver gang. Hvis han ikke følger noe press med å spise så kan det tenkes det kommer litt etterhvert. Prøv å ha en del forskjellig type mat, men ikke noe som er veldig usunt. Men det er lov til ikke å like frukt og grønt. Det er jo selvfølgelig en ulempe at moren gir han det han vil ha bare for å slippe mas, men han må forstå at sånn er det ikke hos deg. Hadde selv en jente som hverken spise eller drakk fra hun kom kl. syv om morgenen i barnehagen til hun ble hentet kl. fem på ettermiddagen. Og da mener jeg INGENTING! Dette foregikk i nesten to måneder. Hun var da 11 måneder og de ansatte var veldig fortvilte. Men heldigvis så ga hun seg til slutt når hun forsto at hun ikke fikk det som hun ville og at det var sånn det var i barnehagen.

 

Når det gjelder de andre barna får du bare prøve å forklare at alle er forskjellige og at gutten trenger litt tid til å bli vant til din mat men at det sikkert går bedre etterhvert. De må allikevel spise for å bli store og sterke som Spiderman og Hulken.

 

Vil ellers si at denne moren høres konfliktsky ut. Har fire barn selv og de to i midten er helt håpløse når det gjelder mat. Men... De får det ikke som de vil for enhver pris. Prøver å ha mat jeg vet de liker til middag, men hvis de ikke spiser får de legge seg sultne. De må alltid prøve å smake på nye ting, men de har lov til å si at de ikke liker det. Datteren min på ett år har vært igjennom en ekstrem periode. Hun spise ikke på seks dager. Da sluttet hun å drikke også og ble lagt inn på sykehus for å få intravenøst. Når hun kom hjem ville hun kun ha grillpølser. Nå er vi over på brød med sjokoladepålegg. Hun nekter som regel å spise middag og legger seg da klokka syv uten å ha spist etter siste måltid i barnehagen. Jeg vet jo at hun spiser hvis jeg gir henne kjeks/potetgull/eller sjokolade, men for blir dette helt feil. Hun får spise normal mat selv om det ikke alltid er like sunn mat...

[kosikos]

minien min var ogsåfor tynn. ga henne babygrøt. det har 200 kalorier per porsjon (tror jeg det var, ganske mye veffal).egg er også veldig bra for å legge på seg. de har en oppskrift på sykehuset som de gir til altfor tynne folk. husker ikke helt hva det var, men det var egg og noe dill.tror du kan gi det til barnb oxo. ring dem og spør. de gir dette spesielt til gamletynne folk. det blir feil å gi ungene for mye sukker og usunn mat bare for å fete dem opp. riktig kombinasjon av sunt fett og sunne karbohydrater er veldig bra. veld matvarer som inneholder masse av dette. poteter og annen rotfrukt har masse karbohydrater. gi gjerne vitaminer også. det er viktig å ikke la barna overkjøre degnår det gjelder matvaner, men det er neimen ikke lett når de får usunn mat hjemme som de ikke kan få hos deg. kjenner en gutt som bare spiser pølse, pizza, sjokoladepålegg og syltetøy. jeg er litt skremt av dette, men min unge vet heldigvis ikke hva sjokoladepålegg er ennå.

[nittedal:)]

jeg er selv dagmamma til en gutt på snart 2 år, han veier bare 10 kg, han spiser ingenting. jeg lar han sitte ved bordet til de andre er ferdig. heldigvis stopper ikke de andre unga å spise fordet, men jeg har klart å løse problemet med å gi han mat når vi går ut på tur. han får skiva i hånda og da eter han faktisk. spiste hele skiva selvom d tok tid. mulig at maten smaker bedre ute i frisk luft:)

[Heidi *har to skjønne gutter*]

Hjelp, dette hørtes vanskelig ut! Men moren vet tydeligvis ikke hva hun gjør når hun gir ham potetgull og kakao for å fete ham opp... Gutten vet nok nøyaktig hva han gjør når han nekter å spise dersom han vet at han får potetgull og kakao til kvelds!! Han er tre år, og lærer best av egne erfaringer... Dersom han på sikt erfarer at han ikke får annen mat hos deg kan det jo være at han vil gi seg...Fortsett å gjør måltidene lystbetont, og berøm de andre barna åpenlyst foran ham for hva de spiser og snakk masse om hvor godt det er med den maten dere spiser, uten å "rakke ned" på han som ikke spiser. Dersom han ser at de andre får positiv oppmerksomhet rundt at de spiser og han ikke får noen oppmerksomhet vil han kanskje til slutt også ønske denne oppmerksomheten fra deg. Slik kan du også holde på de andre barna rundt bordet.

Det er to ting barn har tidlig egen kontroll på, det er spising og tissing/bæsjing! Min erfaring er at slik kontrollerer de også omgivelsene rundt seg, for de utforsker hvordan de på ulike måter kan bruke disse kontrollene for å manipulere omgivelsene rundt seg.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg tar til meg råd og prøver dem så godt jeg kan. Skulle virkelig ønske jeg hadde en her til å avlaste meg når tålmodigheten renner ut.

 

Er så frustrerende når gutten kommer med pepperkaker eller kakao på tutkopp om morgen, og en niste som jeg da skal prøve å gi han her. Huff, lurer virkelig på om moren gjør dette bare for å provosere meg eller om hun virkerlig er så uvitende??

 

Den siste måneden har han også sluttet å gråte når moren går fra han. Eller det vil si, hun klarer ikke å gå ut den døra før han begynner å gråte. Altså han kan være i fin lek, og ha sagt raskt hade, men da sier hun hade sikkert 3-4 ganger helt til han da slår seg vrang? Er det bare meg eller har ut et ekstremt behov for å føle seg elsket av sønnen sin??

 

Beklager, jeg er veldig redd for å dømme andre, for jeg er på ingen måte noen perfekt mor selv, men dette gnager virkelig på meg altså...

[Gjest]

Jeg ser problemet, men jeg ser også et annet problem. Det virker som denne situasjonen har gjort at du nå ikke liker guttens mor. Det er et stort problem når du skal væer dagmamma til barnet hennes. Kanskje bør dere ta en foreldresamtale og prøve å få til en god kommunikasjon til barnets beste?

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Vi er rett og slett veldig forskjellige når det gjelder barneoppdragelse. Når jeg tar opp med moren en episode som jeg synes har vært vanskelig med gutten hennes, så gjør jeg det for å høre hva hun mener og ikke minst hva hun mener jeg bør gjøre neste gang noe slik skjer igjen. Hun sier bestandig at jeg er flink og at jeg ikke skulle gjort noe annerledes. Så når hun kommer et par dager senere så kan hun si: hvis du opplever det i dag, så ikke stress noe med det. Han gir seg som regel etterhvert alikevel.. Da blir jeg litt frustrert, og det var kanksje da jeg burde si fra.. Men det er absolutt ikke lett.

[Snupidupi]

Æ vil ha skjært en litn bit a brødskiva hannes og lagt på fatet... så e d oppnåeli å spis opp førr han... også førlangt at ha ska sett med bordet tel alle e færdi å spis... finn på nå arti dåkker ska gjør etter mat, når alle har vært flenk å sett i ro med bordet..

 

 

Lykke tel... høres ikke greit ut...

[Gjest Antarctica]

Stakkars barn-.11 kg på en 3åring er veldig lite. Håper besøkene hos helsesøster fører fram. Ellers er det vel barnevernet neste...

[Pufsepufsa]

Men jeg synes i alle fall du kan si at vi ikke tar med niste hit.... Og det må jo moren respektere. Da får han enten spise det du serverer eller ikke (og som de andre sier er det sikkert lurt å ikke fokusere for mye på det).

 

 

Det med at hun sier hadet 50 ganger kan ha noe med tidligere erfringer å gjøre - har selv en sønn som er litt sånn for tiden at om du ikke husker/han oppfatter at du sier hadet og vinker er det full krise.... Så det kan jo tenkes denne gutten er sånn også og at moren vil forvisse seg om at han har fått det med seg? (Men jeg gjør det heller motsatt jeg da - venter til eventuellt gråt er borte før jeg går enn å somle så lenge at den kommer...).

 

[børdi]

*Om moren har sagt du kan ringe helsesøsteren så ville jeg gjort akkurat det....

[marihøne]

Jeg har selv et barn som er 2,5 år og veier 11-12 kg, har vært mye bekymra fordi han er tynn og har liten matlyst, men på helsestasjonen sier de det ikke er noe unormalt. Så lenge han legger på seg siden sist kontroll virker det greit og har en voksende kurve. Har funnet ut at det bare gjør det verre , låser situasjonen fast om jeg maser på ham om mat. Det blir fort en kamp og veldig negativt for alle. Derfor prøver jeg å la være. Noen ganger spiser han ingenting og kan hoppe over noen måltider, men så plutselig spiser han mye neste måltid eller kommer og spør etter mat når han kjenner han er sulten. Kanskje kan det bli mer appetittlig med smøremåltid hvor ungene får velge maten selv eller kanskje han får mer matlyst av å være ute. Min unge nekter nesten alltid å spise frokost og det kan gå et par timer før han vil ha mat, men sånn er noen barn.Jeg tror det er best å slappe mer av og ikke ta på vei om han ikke spiser så mye. Da slapper barnet også av og vil nok spise når det blir sulten.

[Anonym bruker]

Hvis han er slapp, mangler han kanskje jern. Det er vanlig for små barn. Er enig i at du ikke bør gi ham spesiell mat, usunn mat, men kanskje et kosemåltid i uka for alle barna.Når mora sier det er greit, kan du vel ringe helsesøstra?!

[Janne-Renate]

Skjønner at dette er veldig vanskelig.

Spesielt siden du har fler barn og ta deg av.

Jeg har en sønn på 2,5 år han veier rett i underkant av 11 kg.

Han har ku melk protein allergi pluss litt div mat intoleranse.

I perioder spiser han veldig bra, og av å til får jeg ikke i han noe som helst.

Dette ble litt av ett problem når han begynte i barnehage, han er litt for avhengig av mammaen sin(har fått mye ekstra kos og oppmerksomhet pga mye sykdom).

 

Han hadde en tøff innkjøring i barnehagen og ville bare hjem igjen, når han hadde vært i barnehagen tre uker begynte jeg i samarbeid med de ansatte at når jeg leverte han i døra så tok de han med inn og kledde av han.

Etter en uke begynte jeg sånn smått å bli med inn og kle av han og gi han hadde kos.

Dette går nå kjempe fint, hadde kanskje vært en ide for denne mammaen og bare levere han ifra seg i døren og gå igjen.

 

Når det gjelder maten så annbefalte legen vår å la min gutt sitte med de andre å spise, egentlig overse han litt.

Spiser han da ikke maten til dette måltidet så er det stor kjangs for at han er sulten til neste måltid.

Det kan være at mye av problemet er at det blir fokusert for mye på spisingen hans.

 

Du må uansett ha lykke til.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Tusen takk for svar alle sammen. Nå har jeg ikke vært her inne på kjempe lenge. Vi har flyttet i mellomtiden og jeg er ikke dagmamma lenger. Heldigvis kan jeg si.. Trivdes veldig veldig godt egentlig, men det er for mye ansvar for en person alene. Jeg har stort behov for tilbakemeldinger og irettesettelser for å vite hva jeg gjør rett og galt. derfor var denne situasjonen så frustrerende når jeg ikke hadde noen som kunne si hvordan jeg burde gjøre det. Men nok om det. jeg er ferdig med å bekymre meg!! Nå har jeg et "nytt" liv.

[Anonym bruker]

ikke helt enig der.. min datter veier 11.5kilo.. hun er ikke under vekt for det..hun blir snart tre år..

[Anonym bruker]

hei... det høres jo ikke noe særlig ut.. men han er jo i den rette alderen der man ikke vil spise mat (heller periodespiser) men tydlig at han har større problemer. og den så kaldt "prøve ut foreldre" aldren... å det er tydligvis at moren feiler på den.. han vet jo med å ikke spise får han noe annet.. jeg har gjort det selv med min datter fordi hun ikke har spist, var bare glad hun spiste noe..men ikke potetgull , brus osv av sånne søtsaker..så da ble det til at jeg rista brødskiva og fant annet mat enn det jeg hadde lagd å det blir jo helt feil...det fant jeg fort ut.. ikke bra!!!

det er nok ikke mye du får gjort, hvis ikke moren skjønner sønnenens beste i kostveien. det eneste du kan gjøre er å snakke med helsesøstren hans.. dte ville jeg gjort, siden du tilbringer mye tid sammens med han som hans dagmamma...

 

lykke til

[MaMmA-Mø]

jeg så faktisk et program om akkurat dette på tv for en stund tilbake.. det visste seg faktisk at de barna hadde et slags magesår som gjor at de fikk store smerter av og spise mat!!! de levde også bare på potetgull og kjeks osv... synes moren skal få han på utredning en gang til jeg..

ikke bestandig at legene oppdager sånt m det første..

[Anonym bruker]

Ikke gi han andre alternativer.

Sett den sunne maten foran han. Hvis han ikke vil spise, så kan han sitte ved bordet og vente til de andre er ferdig med å spise. Minn han på det et par ganger at han skal spise, men ikke mas noe mer om det. Bare avføy de andre barna med at de skal passe på seg selv.

 

Han sutrer og gråter antagelig fordi måltidet er en stress-situasjon for ham. Og et stresset barn spiser ikke. prøv å gjør måltidet til noe positivt, og overse hans negative side at han ikke spiser.

 

Barn sulter seg aldri! Han spiser når han er sulten.

Men ikke lag et stort problem ut av det - og ikke gi han usunne alternativer. La han kjenne litt på sulten - så kommer spisingen etterhvert. Dette kan ta tid - vær konsekvent og tolmodig.

 

Mange reagerer med skrekk når et barn ikke spiser - og lager masse oppstyr - som gjør det værre.

Lykke til! Hilsen en førskolelærer

[Anonym bruker]

HI skrev 18.1 at hun hadde slutta som dagmamma lenge før det, altså antakelig til jul.

 

Men anonyme førskolelærer: Høres litt bryskt ut når du sier

"Bare avføy de andre barna med at de skal passe på seg selv."

Kanskje du er avdelingsleder og gir den slags råd til assistentene. Da er det vel mer som en instruks, for det er førskolelæreren som vet.