Hjemmeværende

[Anonym bruker]

Pga ei god inntekt og utleieintekter valgte vi at jeg, mor skulle være hjemme med vår sønn til han blir 2 1/2 år. Nå er jeg gravid på nytt, og blir derfor hjemme minst enda et år. Ønsker at våre barn skal begynne i bhg når de er 2-3 år.

Jeg føler mange har negative meninger om det å være hjemmeværende, og jeg klarer ikke å la være å bry meg. Har fått høre gjennom min nærmeste familie at bla en slektning mente at vår sønn kunne ta skade av å være hjemme, og ikke ute i bhg el. Ta skade av å være hjemme med sin egen mor??!! Jeg blir provosert! Vi treffer tross alt andre, både voksne og barn og vi er ute en tur hver dag.

Føler at det er flere rundt meg som også synes det er negativt at jeg går hjemme.

Vet at jeg egentlig ikke skulle ha brydd meg om hva andre synes, men nå er jeg nå slik.. Skulle egentlig bare ha nytet den friheten å være hjemme med barna, og iværtfall ikke hatt dårlig samvittighet pga hva andre mener!!

Hadde ikke de fleste mødre valgt å være hjemme de første årene hvis de hadde mulighet..??

[Anonym bruker]

Ikke noe å bry seg om. Jeg skulle gjerne ha vært i dine sko:)

Så lenge du/dere er aktive og treffer andre, så får vel gutten din den sosiale treningen han trenger. Nyt den tiden du, for den går så altfor fort. Mulig det er misunnelse ute å går også, og som sagt ikke bry deg om det. Du vet nok hva du driver med, og du ønsker selvfølgelig det beste for barnet ditt.

[Gjest]

Enig med dere begge to. Det er bare reinspikka tull at barnet tar skade. Min mor var hjemme med meg og min bror i ti år, og både jeg og han har klart oss meget bra her i livet. Samme med mannen min.

 

Du kan si at før i tiden var dette vanligere og det var sikkert flere barn ute og lekte om dagen, nå er jo de fleste i barnehage. Men så lenge du er sosial og kanskje passer på å møte andre mødre med barn så er det bare topp tror jeg.

 

Kos deg med barna du!

[Brugle]

Jeg er stort sett hjemme med et barn på snart 3 år. Eneste grunn til at vi vurderer litt barnehage når kontantstøtten opphører, er at jeg slipper stresset med å finne lekekamerater til henne. Slik vi bor er det ikke bare å stikke bortom noen eller gå på en lekeplass. Hadde vi kunnet det, er det ikke sikkert barnehage hadde fristet i det hele tatt. Som noen sier, de fleste er jo i barnehage, så det kan være vanskelig å finne lekekamerater på dagtid. Noen ganger løser vi det med å bruke tiden hjemme på dagen, og dra på besøk om ettermiddagen.

 

Og så dør da ikke en liten unge av å være sammen med bare mamma (og pappa?) enkelte dager. Mange anbefaler jo ikke barnehage i det hele tatt før barnet er 3 år, og jeg leste også flere steder at barn ikke egentlig leker sammen før de er 3 år.

 

Datra mi leker ennå ikke sammen med andre, men det begynner å komme nå. Men hun har hele tiden likt å være sammen med andre - uansett alder, egentlig, men helst en del eldre enn henne selv

[Brugle]

...noe som jo paradoksalt nok kan være vanskelig i en barnehage, der unger inndeles etter alder....

 

 

[indianerjenta]

jeg synes det er kjempe fint at dere prioriterer slik, og tror ikke det er skadelig på noen måte. selv har jeg nettopp hatt 2 uker ferie, som vi har tilbringt hjemme, og jeg merker at barna har vært mye mer harmoniske i disse ukene... så da spørs det da, om det ikke heller er "tidsklemma" som er skadelig. Jeg har desverre ikke at mulighet til å være hjemme med mine, da jeg er alenemor, men nå har jeg fått kjæreste, og når vi flytter sammen er planene at jeg skal være hjemmeværende en stund. vi gleder oss alle til det!!!

[Milly72]

Jeg tenker at det ikke er ungene som kan bli skadelidende av hjemmeværende mødre, men det kan ha ganske uheldige konsekvenser for kvinner -- på sikt. Dette handler selvsagt mye om økonomi. Du taper økonomisk på å ikke tjene penger. En ting er at man ikke har egen inntekt mens man går hjemme. Dette får senere betydning for pensjonsutbetalinger. Et langt avbrekk fra arbeidslivet kan gjøre det vanskelig å finne jobb den dagen man ønsker det, og det vil gjøre at du trolig går inn i en jobb der du tjener dårligere enn om du hadde brukt disse årene på å opparbeide deg arbeidserfaring. Dette er kanskje greit så lenge mannen tjener godt, men skilsmisser og dødsfall skjer for ganske mange.

 

Jeg mener helt bestemt at om man ønsker at kvinner skal ha makt og uavhengighet må kvinner delta der makt og ressurser fordeles, nemlig i arbeidslivet. Den tross alt ganske likestilte posisjonen norske kvinner har er hovedsaklig et resultat av at norske kvinner jobber mer enn i de fleste andre land i verden.

 

Jeg ville ikke valgt å være hjemme med datteren min. Dels fordi jeg liker å jobbe, men også fordi jeg ønsker at hun skal få leve i et samfunn der kvinner slipper å være økonomisk avhengige av menn. Kampsaken da blir ikke å få være hjemme, men å få et arbeidsliv som lar seg kombinere med familieliv for både menn og kvinner