Libel Skrevet 27. november 2006 #1 Skrevet 27. november 2006 Nå er hun 3 mnd. Den midlertidige løsningen er at far flytter ut til våren. Til nå har vi bodd sammen som før, men i hvert vårt rom i huset. Vi kjøpte hus sammen så det er ikke bare å flytte fra hverandre. Dessuten har det vært veldig greit å være to når alt er så nytt. Dette er første barnet til begge. Pappaen skal jobbe borte i ukene og bo her i helgene. Lurer på hvordan alt kommer til å bli. På en måte føler jeg meg litt teit, at vi burde prøvd hardere. Han er jo verdens snilleste, og vi er veldig gode venner, og jeg er sikker på at vi kunne vært sammen resten av livet. Men hatt det sånn middels. Det er bare det at jeg ønsker å oppleve noe annet. Jeg ønsker ikke å ha det middels resten av livet. Uff.. Har jeg for store krav? Det begynte med at vi skulle gifte oss, han fridde og alt var bare bra. Men så gikk tiden og han nevnte aldri noe om bryllupet. Så det endte med at det ikke ble noe fordi vi ikke rakk det. Det krever jo litt planlegging, ihvertfall siden jeg var høygravid i tillegg. Jeg ble så skuffet da, har vel ikke kommet over det. Og han er en person som går med på det meste men jeg vet egentlig ikke hva han mener innerst inne. Han er rett og slett altfor snill og anonym på en måte. Og vi har kommet inn i en ond sirkel. Til nå har jeg tenkt og tenkt at vi kan jo prøve litt til, prøve ordentlig. Men hver gang jeg er positiv så varer det ikke så lenge, fordi vi krangler. Til og med foran babyen. Det er det jeg ikke ønsker, ikke i det hele tatt. Er det noen som har noen synspunkter? Eller synes alle jeg er kravstor..
Anonym bruker Skrevet 27. november 2006 #2 Skrevet 27. november 2006 Hei! Jeg for min del syns ikke du er for kravstor...har nesten det samme problemet selv, og jeg sitter å lurer på hvordan og når det "passer" å gå fra sambo. Vi har snakket om det, men ingenting forandrer seg..han er også alt for snill og anonym som du skriver... Men det er ikke lett så lenge det er et barn innvolvert... Kjenner at jeg til tider føler avsky for han og blir sinna på han av ingenting... Hvet ikke om det hjalp..men du vet hvertfall at du ikke er alene :/
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå