Foreløpig - håper jeg - bare på besøk ...

[Tindra38]

Jeg mistet jo min lille sønn for over 6 uker siden - og er på ingen måte prøver igjen allerede. Rent fysisk kan jeg ikke, siden jeg tok keisersnitt for to måneder siden og må vente fire måneder til i forhold til det - i tillegg kommer den psykiske biten; ville ikke ha vært klar - tror jeg.

 

Det verste er imidlertid uvissheten om legene tilrår en ny graviditet - selv om legen sa det var mest sannsynlig at de ikke ville fraråde - men risikoen kan bli vanskelig å bedømme. Livmorveggen min sprakk med noen cm der den tidligere var blitt perforert i forbindelse med en muskelknuteoperasjon - så tidlig i svangerskapet som 26+5. Det er Svært uvanlig, så spesialisten på Ullevål ønsker å undersøke så godt han kan. Det kan jo også ta tid, særlig hvis det ender med at jeg må forsterke livmorveggen - om det går.

 

Og tør jeg ta sjansen på et nytt svangerskap? Siden dette er så sjelden at de aldri har opplevd liknende på Ullevål, vet de jo i prinsippet ikke hva som skjer i et nytt svangerskap. Jeg vil så gjerne ha et barn, har ingen, bortsett fra min lille sønn som døde fra oss.

 

Merker at selvfølelsen er sunket; det at jeg ikke klarte å bære frem et barn. Det er jo liksom selve naturen - og det er jo ikke der de fleste strever.

 

Håper så inderlig at jeg kan komme tilbake hit etterhvert!

 

 

[Gjest]

Jeg hadde selv MA for 3 uker siden, var nesten halveis i svangerskapet.

Forstår at du har en tøff tid og at du har lyst å prøve igjen.

Min erfaring er at vi har gode leger og jeg følte selv at jeg var i gode hender på Ullevål. Lytt til hva legene har å si, kanskje de igjen kan rådføre seg med leger i andre land som kan gi veiledning.

 

Selv føler jeg at tiden går veldig sakte og jeg venter på svar fra prøver på hva som gikk galt. Hvis de finner ut av det.

Jeg er 36 år og barnet jeg mistet skulle være mitt første.

 

Det begynner å fungere bra å være på jobb igjen, noe som kan få tankene over på noe annet.

Etter jul har jeg også meldt meg på et hobbykurs på kveldstid, for å prøve å få flere andre ting å tenke på.

 

Du må ikke føle skyld, det som har skjedd er overhodet ikke din feil.

 

 

 

[Litenspire *150711*høygravid]

Kjære deg, har lest historien din og føler virkelig med deg. Grusomt at det skulle ende slik, du har vært veldig uheldig.

Jeg håper at du får grønt lys snart og kan begynne å prøve igjen når du føler at tiden er inne.

Jeg husker deg fra i vår, så du vet jo at dette er et fint sted å dele tanker på mens man prøver og venter.

Jeg skjønner veldig godt at du sliter med mange tanker, du må prøve så godt du kan å ikke plage deg selv med det, du har gjort det du kan, mer kan du ikke forlange av deg selv.

Du må komme på besøk av og til og fortelle hvordan det går.

Jeg sender deg mange varme tanker.

Klem fra meg