Jeg fødte plutselig en liten jente i uke 30..

[Micha..]

vi fikk en liten jente på mandag.. kom inn på sykehuset med rier på søndagen, men var ikke forberedt på noe fødsel siden jeg ikke har hatt noen komplikasjoner i svangerskapet.. det kom veldig brått på og jeg kan ikke skjønne det helt ennå..

hun var 1640 gram og 43 cm.. kun ligger i kuvøse på cpap, men får være av litt innimellom..

synes at hele situasjonen er veldig trist og klarer liksom ikke å ta inn at jeg har blitt mamma..var ikke sånn det skulle bli..

Håper det er mange her som jeg kan snakke med og få råd fra..

[Gjest]

Gratulerer med den lille gullungen din!

 

Skjønner at du ikke klarer å ta inn at du har blitt mamma når fødselen kom så brått på. Men det blir antagelig mer og mer virkelig for hver dag som går nå, og du blir kjent med den lille gullungen din :-)

 

Jeg måtte ta keisersnitt pga blødning i uke 33+0, og fikk en jente. I morgen er det 8 uker siden, og vi kom hjem fra sykehuset for ca 5 uker siden. Den første uken mens hun lå på nyfødt intensiv-avdelingen så var jeg veldig trist, akkurat som deg. Jeg gråt døgnet rundt. I mange måneder hadde jeg sett for meg hvordan det ville bli å få barn, men så ble ingen ting akkurat sånn. Men for hver dag som går så normaliserer alt seg.

 

Vet ikke helt hvilke råd jeg skal gi deg, for vi to er kanskje veldig forskjellige, men jeg svarer gjerne hvis du legger inn spørsmål her på forumet.

[har en liten spire i magen min]

Gratulerer :-)

Legg meg gjerne til på msn om du ønsker det.. jeg fikk selv i uke 28!

[Sprudle *født en liten jente*]

hei...og gratulerer så mye med jenta!! jeg vet hvordan du føler det...

jeg fødte i uke 33....og det kom kjempe brått på,var på vanlig kontroll og fikk plutselig beskjed om at dagen etter skulle de ta hun ut med ks...!! lille jenta mi lå på cpap og i kuvøse en stund...men hun kom seg fort heldigvis... (var på sykehuset i 3 uker)

Nå er vi kommet hjem og hun er 7 uker på torsdag...

Tok kjempe lang tid før jeg fikk morsfølelse og i det heletatt hadde følelser for babyen min... men det ble mye bedre når hun kom av cpapen og jeg fikk holde hun intil meg....

[§iris§]

gratulere så mye med jenta..

 

jeg føler med dere.. jeg fikk i uke 31 med hun førsta.. var på kontroll til min lege og hun sendte meg på sykehuset med en gang.. svangelskapsforgiftning.. men hun trudde ikke at jeg skulle bli tatt med en gang.. hun ville bare at sykehuset skulle passe på meg framover.. men 2 dager etter på så ble det haste ks.. alt kom alt for fort.. hadde nettopp fått mage og følte meg virkelig gravid så var hun plutselig ut i verden.. tok lang tid før jeg forstod hva som hadde skjedd..

 

no er dette 4 år siden.. stor og flink jente er hun no.. aldri hatt noen problemer med henne.. hun var like flink med dem som hadde termin med henne..

 

også ble hun sista prematur.. født i uke 27.. så jeg vet hvordan du føler det no når man plutselig blir mamma før terminen..

 

jeg håper alt går bra med dere.. kos dere med jenta deres.. det er den beste medisinen for henne no..

[*Maggi*]

Hei, og gratulerer med veslejenta!

 

Skjønner godt at det er vanskelig å ta inn over seg en slik brå vending i svangerskapet - den ene dagen har man 10 uker igjen, og neste dag har man blitt mor til et lite nurk som trenger hjelp til både det ene og det andre.

Det er forståelig at hjernen ikke henger med i slike raske endringer. Du må også huske at hormonene spiller en rolle her, mine følelser var helt ute av lage den første tiden etter at vår datter kom til verden i uke 27 for 3 år siden.

Jeg fikk riktignok litt lenger tid til å forberede meg på; det tok ca. 2 uker fra vi fikk vite at hun vokste for lite, til de ikke våget å la henne være i magen lenger (morkakesvikt).

 

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med en sosionom el.l. på sykehuset, slik at du får snakket med noen om følelsene dine. Da vil du helt sikkert få vite at dette er følelser du ikke er alene om etter en slik start. Jeg vet at mange føler seg snytt for å gå med stor mage, å få de siste ukene til å forberede seg på at barnet skal komme.

Etter hvert håper jeg at skuffelsen går over, og at du kan glede deg over å ha fått en frisk og rask datter, som tross alt greier seg fint!

Lykke til med snuppa!

[Mamma i uke 28]

Hei og gratulerer !

 

Jeg ble mamma i uke 28. Det var sjokk det. Jeg var sikker på at legene skulle sende meg hjem dagen da sønnen min ble født, men i stedet satte de meg opp til keisersnitt to timer senere. Jeg våknet opp på barsel og fikk beskjed om komme meg raskest mulig på bena og pumpe meg hver 3. time. Herregud så forvirret og nedfor jeg følte meg. Jeg hadde jo så vidt begynt å skjønne at jeg skulle bli mamma.

 

Den neste måneden var jeg helt utafor. Jeg var sikker på at barnet skulle dø enda legene sa det var helt friskt. Jeg ville ikke dra fra sykehusområdet i tilfelle noe forferdelig skjedde imens. Og barnet føltes slett ikke som mitt. Det var også vanvittig slitsomt å forholde seg til alle leger og sykepleiere som skiftet på ansvaret for sønnen min.

 

Men tro deg eller ei. Du kommer deg gjennom det. Min sønn er to år nå. Han er helt frisk og er verdens deiligste, morsomste og gladeste lille gutt. Sykehustiden er så og si glemt. Det jeg husker mest nå er den deilige solskinnsdagen da mannen min og jeg sto utenfor huset vårt med det lille nurket pakket ned i bilstolen. Hans første dag hjemme - to uker før termin. Jeg tror vi var akkurat som alle andre foreldre som får sin førstefødte hjem. Vi listet oss rundt når han sov og bare gliste og gliste til hverandre. Det var nok den første dagen vi virkelig følte oss som foreldre.

 

Nå er jeg gravid igjen. Jeg har termin utpå våren, men barnet kan jo komme lenge før det. Men det gjør ingenting. Denne gangen vet jeg at jeg vil takle en eventuell tidlig fødsel og et sykehusopphold mye bedre enn sistgang. Og jeg vil nok heller ikke være så redd for at barnet ikke skal klare seg bare fordi det må ligge noen uker i kuvøse.

[Mamma 10 uker på forskudd]

Hei hei.

 

Gratulerer så masse med lille Amelia :-)

 

Jenta mi, Amalie, ble også født i uke 30, for et år siden i dag.

Når hun ble født veide hun 1560 gr. og var 37 cm, og selvsagt lå med cpap i noen dager og 4 uker med kuvøse. Totalt ble det 8 uker på sykehuset for vår del. Tror verken jeg eller pappaen hadde noen foreldre følelse den første tiden, da alt ble veldig uvirkelig.

 

Det vil helt sikkert gå bra med dere alle. Men tiden framover er krevende. Så det er bare å dukke innom her og spørre og grave hvis det er noe du lurer på. Du kan også legge meg til på MSN hvis du har det.

LYKKE TIL

[Micha..]

I dag får minien komme over i seng!! Hun ligger kun med cpap på natten nå.. det er vel et bra tegn?? synes tiden går fort, men det er vel lenge til vi får henne med hjem likevel, legene vil ikke si noe dato eller prøve å tippe noen ca dato heller...veldig frusterende..

har ennå ikke gått opp for meg at jeg har blitt mamma, men det kommer vel etterhvert som dere sier..

msn adressen min er [email protected] hvis dere ville legge meg til.. sikkert bra for meg å ha noen å snakke med..

de som ikke har opplevd å ha en prematur baby selv virker ikke som om de forstår meg, skjønner ikke at jeg er trist, synes det er fælt selv at jeg er trist siden det virker som at alt går bra med Amelia.. men jeg synes likevel så synd på henne selv om jeg ikke helt klarer å begrunne hvorfor..

[Sprudle *født en liten jente*]

åå... så bra,syns det var så mye bedre og ha hun i seng enn å drive og styre med hun inni kuvøsa....

det er jo veldig bra tegn at hun kun bruker cpap på natta....

Tror ikke legene vil si noe dato pga at du ikke skal forvente og komme hjem da dem sier det,blir heller en gledelig overraskelse når du plutselig får komme hjem...

Jeg la deg til på msn jeg......

følte også at folk ikke skjønte meg,hvordan det var og ligge på sykehuset med et sykt barn... ganske frustrerende.

 

[<3 storefis&lillefis <3]

Hei igjen...

Så bra og høre at Amelia har kommet over i seng, og kan har Cpap på natten. Det er jo kjempeflott!! Legene helgarderer seg nok ved å ikke gi deg noen dato, men det er absolutt skritt i riktig retning at hun nå er ute av kuvøsen, da kan hun regulere temperaturen selv, og det er et modenhetstegn!! (Det var jeg som svarte deg på tråden din inne på barnimagen da du fortalte det der, har selv en prematur født uke 29+5)

La deg til på msn jeg, håper det er ok=) Erfarte selv at det er veldig ok å snakke med andre som har gjennomgått det samme.. Lykke til videre da=)

hilsen

 

(charlotte)

[Stolt trebarnsmamma]

Mine tvillinger kom til verden i uke 28. Vannet gikk hos meg og barna ble tatt med keisernsnitt 26 timer etter. De var 820 og 880 gram. Det er en helt vanvittig opplevelse aa faa barn saa tidlig, man skjønner ikke hva som er skjedd og man bare er der for barnet og gjør det man maa gjøre. Jeg pumpet meg hver 3.time (ogsaa paa natten) i 2 mnd før ammingen startet for fullt. Naar jeg tenker tilbake paa de 3 mnd vi var paa riksen, saa husker jeg bare alt veldig fjernt. Skjønner ikke naa hvordan vi klarte det, men naar man maa saa gaar alt. Vil bare gi deg et raad ang cpap, pass paa at de har godt paa med duoderm (saann beskyttelsestape), jenta mi fikk en liten bit av neseskilleveggen slitt bort, hun har naa to forskjellige nesebor. Gikk bra med begge mine to, men det er slike ting man ergrer seg over i etterkant naar de store farene som hjerneblødning og infeksjoner er over.

Ellers saa vil jeg si at du maa ta vare paa deg selv og ikke la sykepleierene styre din hverdag paa sykehuset. Si ifra hvis du føler deg overkjørt el om du ønsker ting annerledes. Det er vanskelig aa skjønne at barnet faktisk er ditt naar det er 50 sykepleiere som tar haand om barnet.

Det gaar helt sikkert bare bra med jenta di, lykke til fremover! ;-)