Nå er det nok!

[Anonym bruker]

Hei.

Sitter hjemme, å kjenner at sinnet koker innvedig!Jeg har en samboer så er helt utroligt barnslig. Bokstaveligt talt, så krangler vi hele tiden han e hjemme(nesten) åsså når han er vekkreist på jobb. Det virker som han elsker å lage bråk! Vi har en liten jente sammen, etter fødselen har ikke jeg akkuratt hatt den store sexlysten, og fra å ha sex 1-2 ganger pr dag, har vi 3 ganger kansje pr mnd! Dette er jeg selfølgeligt klar over at han er veldig skuffet. Vi har diskutert, å kommer alltid frem til en forståelse. Så går det noen dager så er det på ann igjen! Det siiiiiiger lissom kje i....inn...? Jeg kan ikke for tapt sexlyst!

Jeg har slitt med angst å depresjon etter fødselen, jeg ha fått hjelp for dette, og nå er jeg utroligt bra! Men det hjelper ikke akkuratt når eg bare får sure miner på hjemmefronten! en enste som gjer meg glede i hverdagen er lille dattera mi.

Jeg er rett og slett kommet til et punkt jeg nå, der eg vurdere å dra fra han. Eg føler jeg har gitt dette forholde kjangse på kjangse.. men ingenting nytter føler jeg! Jeg er rett og slett dritt lei!

Andre? Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Har det litt på den samme måten, klarer ikke snakke sammen uten at det blir krangling, alt den andre sier blir tatt opp i værste mening (begge veier). Og det begynner å bli veldig slitsomt. Jeg føler at han mener jeg har et problem ( overfølseom pga hormoner og amming) og ikke han, så han har ingen ting å løse.

 

Vi har vel hatt sex 3 ganger på 6 mnd og jeg har vel mistet litt lysten, men savner det stort. Her tar han ikke iniativet engang, han spør ikke om å få, så man skulle nesten tro han var fornøyd med ikke å ha sex. Tror ikke han er fornøyd, så jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken på at han får det andre steder.

 

Har de samme tanker som deg, men jeg jobber hardt med meg selv og prøver å snakke til en idiot som ikke skjønner hva jeg snakker om. I håp om at ting skal løsne for oss begge ( innen rimelighetens grenser) for barnas del.

 

Lykke til!