Dere annengangsfødende som gruer dere til fødselen, hva og hvorfor?

[Anonym bruker]

Gruer meg veldig, tenker ikke på noe annet for tiden. Gruer meg til de værste riene, og idet hodet kommer ut!

[Mamma til 3 <3]

Hvor mye jeg gruer meg går opp og ned. Men gruer meg mest til riene. Forrige gang syntes jeg at å presse ut hodet var en befrielse. Men vi må jo gjennom detta uansett nå. Å verdt det er det:)

[Bratsj]

Gruer for smertene selvsagt !Det er det som er så kjipt med å være andregangs, da VET man hvor i helsikes vondt det kommer til å bli, som førstegangs kan man jo nesten ikke vente til fødselen skal starte !

 

 

 

[cth77]

er redd babyen kommer til å sette seg fast, at de må rive hxn ut.

Det skjedde forrige gang, så håper denne babyen ikke er like stor.

Gruer meg også til riene, de er jo ekstremt vonde. Men, men vi overlever alle, og smerten er glemt når barnet er ute.

[vero.no]

Tenker litt på det om jeg blir liggende like lenge som me første.. Alt var normalt men synes 19 timer var heftig! Også er jeg litt redd for å revne igjen. Størstejenta kom litt fort ut og hadde hånda plassert oppå hodet. Det gjorde at jeg revnet en del.. :/ Men satser uansett på at det går lettere andre gang

[januar mamma 2011]

Det jeg gruer meg til er å ikke vite hvordan det blir. Med nr 1 startet det hele søndag morgen med skikkelige sterke kynnere som kom med 3 til 5 min mellomrom. Jeg skjønte ikke at det bare var kynnere og trudde virkelig jeg hadde kommet langt jeg. Når jeg endelig begynte med skikkelige rier etter ett og ett halv døng med så tette kynnerer kan jeg ikke si at de var noe værre. Har vel egentlig funnet ut at jeg hadde en lett men lang fødsel sist. Så det jeg tenker på nå er om det blir mye værre nå eller forhåpentligvis likt eller lettere. Eneste jeg veit er at jeg ikke ønsker å få epidural. Sist greide jeg meg med lystgass, nåler og fire små smertelindrene stikk i ryggen.

Så dette er mine tanker før fødselen nå:-)

[Angelas_Baby]

Gruer meg til de værste riene, og da han skal komme UT... Auuu!

Men jeg gruer meg vel kanskje mer til tiden etterpå. Fødselen tar noen timer bare,men man er jo kjempesår i en uke etterpå. Jeg var det hvertfall....

Sist gang holdt gutten min på å bli kvalt av navlestrengen, alt ble plutselig kjempe-dramatisk..håper det ikke skjer noe slikt igjen.

 

Men jeg gleder meg VELDIG til alt er overstått og får hilse på hybelboeren min!!

[marguritten]

helt ærlig..så er jeg "kun" redd for at jeg ikke skal kunne nå å få klyster.

smertene skal jeg nok overleve.

 

sist gang fikk jeg klyster,å jeg håper jeg vill nå å få det denne gang også.

 

[mamman til nyttårsbarn]

Jeg har kjøpt inn klyster! Forrige gang tok jeg klyster hjemme med en gang jeg merket at det var noe på gang. Jordmor satt også klyster på meg da jeg kom på sykehuset. Jeg er også livredd for å "skite" ut hele rommet. Har hørt om flere som har gjort det.

 

Jeg gruer meg veldig til smertene selvfølgelig - de kan ikke sammenlignes med noe annet. Det er jo bare å se for seg bekkenet som sakte brekker seg opp - huff. Jeg gruer meg også veldig til den lange tiden, brukte forferdelig mange timer sist, men håper det går fortere denne gangen. Vet at det er håpløst å gå sånn å grue seg, ut må han jo uansett.

 

Jeg gruer meg også til tiden etterpå hadde sterke etterrier med 1.mann, 2.gangen sier de at de blir kraftigere. Håper jeg slipper å sy så mye innvendig (og utvendig) for de stingene klør noe vannvittig!