Noen som vil dele erfaringer ang foreldresamarbeid og mekling?

[Tråle i Trøbbel]

Etter et samlivsbrudd for vel 1,5 år siden skal vi nå til mekling ang samvær og foreldreansvar. Etter bruddet valgte far å flytte langt (7-9 timers kjøring) unna. Til nå har samværet vært på fars premisser, hjemme hos oss, ca 2-3 dager annenhver mnd. Størrelsen på samværet er etter fars ønske og interesse. Helst siden eldstemann ble født har fars interesse vært heller liten. -Han har aldri, i noen særlig grad ( kun på mitt iniatiativ), tatt del i den daglige omsorgen og daglige gjøremål sammen med barnet og etterhvert barna (vi har to). 3 mnd før minstemann ble født flyttet vi fra hverandre.

 

Vi har privat avtale om barnebidrag som fungerer greit. Ingen avtale om samvær, jeg har den daglige omsorgen. Jeg har til nå latt være å begjær mekling, fordi jeg fryktet at far da vill droppe hele samværet. Men det er uholdbart for min(vår) del slik som det fungerer nå. Far har kommet og dratt når det passer ham, vi har ofte endret planer fordi far skulle komme hvorpå han etterpå ombestemmer seg fordi "noe (fest etc) kom i veien". Ved ni av ti besøk har han også unlatt å komme til avtalt tid, uten å gi beskjed. Nå har jeg derfor begjært mekling, og far har sagt at skal han skal møte. Pga avstand er det telefonmekling.

 

Noen skal / har vært igjennom mekling, som vil dele sine erfaringer? Jeg hører gjerne fra begge sider, altså både fra foreldre med daglig omsorg og fra samværsforeldre...Gjerne forhold der avstand mellom foreldre er stor, og barna er små (mine er 15 mnd og 4år). Hvordan var meklingen, ble det noe resultat...Hva kom dere frem til, og hvordan fungerer det?

 

Gjerne diskutere over msn om du vil:-)

[Anonym bruker]

Hei.

Ser du ikke har fått noe svar av andre her..Så jeg får svare jeg da, selv om våre situasjoner ikke er like. Jeg er "helgemamma", og har vært gjennom en hel del med mekling og rettsmøter frem til vi endelig har fått et forlik.

Så nå håper jeg at vi kan klare å samarbeide greit fremover.

 

Slik du beskriver situasjonen din/deres, er min umiddelbare reaksjon at det der må være helt uholdbart! Samværet skal IKKE være på hans premisser slik at han kan komme og gå, eller si han skal komme og så ikke gjøre det sånn i siste liten. Det er jo ikke noe kjekt for deg, og spesielt ikke for barna deres. Jeg ser jo at det med den store avstanden gjør det hele mer komplisert. Der har jeg ikke erfaring. Men jeg har jo vært gjennom mekling.

Du har alt å tjene på å forholde deg til hva som er det beste for barna. Hvis du har det i fokus kommer du mye lenger enn om du kjefter han huden full og går inn i en evt krangel med han om at han er "teit" og "uansvarlig" osv.... Det er jo barnas beste det skal dreie seg om.

Jeg håper dere finner en løsning som alle parter kan være fornøyd med.

Og et lite ps til slutt: om du har et forslag til en samværsordning på forhånd - om ikke på papiret, så i hodet - viser du at du ønsker å få til en løsning.