snørr og tårer

[Gjest]

Jeg er helt fra meg om dagen. Alt er galt. Absolutt alt. Jula og alt jeg hadde gleda meg til. Det er helt forferdelig. Jeg føler meg tilsidesatt av min egen far (som egentlig ikke tilsidesetter meg i det hele tatt). Jeg føler også at jeg må forsvare valget mitt om å beholde barnet hele tiden. Jeg gruer meg forferdelig til jul, for å være sammen med familien (som om dagen er pappa, mine to yngre søstre og pappa's nye kjæreste). Jeg har ingen kjæreste som kan holde rundt meg, for han stakk da jeg fortalte han at jeg var gravid. Jeg ungrer etter klemmer og at noen holder rundt meg (og "passer" på meg på en måte). jeg føler meg helt tullerusk, for jeg reagerer på ALT. Griner hele tiden, for absolutt alt mulig.

 

Noen flere som har det sånn som meg, som reagerer på helt normale hverdagslige ting?

[candymams]

Huff, stakkar deg. Skulle virkelig ønske for din skyld at du hadde en kjæreste som kunne holde rundt deg. Kjipe mann som stakk av da du valgte å beholde barnet da!! Er sikkert en skremmende situasjon, jeg synes i så fall at det er det å være gravid. Med alle ubesvarte spørsmål om framtida. Hadde jo ikke svar på hva morgen dagen ville bringe før jeg ble gravid heller, men nå er det lille gutten i magen det handler om. Er nok mye hormoner som farer rundt i deg. Jeg for min del hadde det helt pyton de første 4 mnd, men nå går ting mye bedre. Håper det bedrer seg og synes du skal snakke med din fast lege og jordmor om hvordan du har det, jeg fikk hjelp der. Om du har mulighet til å komme på forsterket helse stasjon i forhold til svangerskap og med tanke på jordmor, synes jeg du skal gjøre det. Jeg går på forsterket helse stasjon og kan komme til min gode jordmor så ofte jeg ønsker. Så hør med legen din hva du kan få av hjelp. Lykke til!