Enhver idiot....

[Superlis]

Tidlig på 90tallet leste jeg en god del også om filosofer og mystikere..Jeg hadde akkurat lest gullkorn fra Osho,og satt ute på lekeplassen der vi bodde! Der satt også en som alltid måtte lovprise sitt lydige lille gull,alle de andre ungene var så ulydige,så slemme osv. Her satt jeg med min dattter på 1 år og en sønn på 2 år han på 2 var ikke verdens mest lydige,men glimt iøyet hadde han ..en liten Emil! Da denne damen satte igang igjen,om disse skrekkelige ungene..og hennes lydige lille engel,bare datt det ut av meg: Enhver idiot kan være lydig! Ikke fint sagt!!!!! Men det var noe Osho hadde skrevet som festet seg,og bare datt ut igjen..er lekk som en sil..............Sitat fra Osho:Lydighet er enkelt;ulydighet kreveren noe høyere intelligens. Enhver idiot kan være lydig-faktisk er det bare idioter som kan være lydige. Et intelligent menneske er nødt til å spørre: "Hvorfor?Hvorfor skal jeg gjøre dette?Og hvis jeg ikke vet begrunnelsen og konsekvensene, vil jeg ikke være involvert i det." Da tar man ansvar.. Så dere skjønner damer dette er jeg så heldig å komme på av og til når jeg febrilsk prøver å få mine kjære krapyl til å lye/gjøre som jeg vil...når en står på bristepunktet og nesten roper:Gjør nå som jeg sier!!!! og poden står der like godt og sier jamen koffor??

[mamma søker barn-har fått 2]

Hvorfor er et ord Storebror på 4 bruker veldig ofte om dagen.

Og nå forstår jeg HVORFOR...

[Little Miss Naughty]

Kjempe fint innlegg

Skriver det opp og henger på kjøleskapet.

Har også en storebror på 5 som sier koffor til alt.

Bor du også nordpå Superlis?

 

[Superlis]

Jeg er nok utflytta nordlendig..Bor nå på vestlandet=)

[Little Miss Naughty]

jeg er søring som har flytta nordover.

[Attpåklatten :-)™]

Da er det herved bevist at mine barn inkludert meg selv IKKE er iditoter;-))

 

 

Fra spøk til alvor......

Min opplevelse av veldig lydige barn, er at de ofte er dominerte barn, noen til og med redde........det er et trist syn. Tross alt bedre med litt mer egenvilje og stahet da!

[dritgrei hei hei!]

det er sant.... nå knøyt det seg i magen min!

[Karomamma]

Det var en fiiiin påminnelse!!

Vi er inne i en periode med heftige raserianfall, som regel forbundet med ordet "nei" fra de vokse. Prøver å forklare henne hvordan det kan være lurt å gjøre ting fremfor å bare si "nei", men noen ganger må vi jo... Hællemin for et temperament! Her om dagen kastet hun prinsesstallerknen sin ned på flisene under middagen så den gikk i tusen knas. He he....

 

Så da er hun nok ikke en idiot, Karosnuppa heller

[♥Snulder]

Vi som er her inne kan jo ikke ha annet enn lynintelligente barn.... Sånn som vi graver og spør og diketer og fabulerer ;=)

[Gjest]

Så lydighet = dumskap og ulydighet = intelligens?

En SMULE unyansert, kanskje?

 

Spørsmålet er vel i hvilke situasjoner en er lydig/ ulydig, og i forhold til hvilke personer man er lydig/ ulydig.

De fleste er ulydige mot noen mennesker, mens de er lydige mot andre. En tenåring kan f.eks. være ulydig mot sine foreldre, men lydig mot "gjengen", de jevnaldrende. Vil du da si at han/ hun er intelligent, fordi han er ulydig mot foreldrene?

 

Hvis man ikke kjenner til omstendighetene rundt lydigheten/ ulydigheten, blir det en meningsløs diskusjon.

[Maud]

Da jeg leste innlegget lurte jeg på om jeg skulle kverulere, men lot det være. Smilte for meg selv da jeg leste svaret ditt, det var veldig i tråd med det jeg tenkte. Dessuten er jeg opptatt av at barn ikke alltid skal spørre om hvorfor. Synes barneoppdragelse av og til får for mye preg av argumentering og at foreldrene prøver å overtale barna. Det er klart dette varierer med barnas alder, men jeg merker at jeg av og til kommer inn i dumme sirkler med 7-åringen "Nå må du slukke lyset" "Hvorfor det?" "Ellers blir du trøtt i morgen" "Jeg blir ikke trøtt hvis jeg er våken bare litt til" "Jo, det blir du. I går..." "Jammen det er annerledes i dag" osv osv. I stedet for "Hvorfor det?" "Fordi pappa og jeg har bestemt at 20.30 skal du slukke for å få den søvnen du trenger".

 

Det er allikevel klart at det kan være nyttig med en påminnelse om at lydighet ikke er en udelt positiv egenskap!

[Superlis]

Jeg skrev dette mest på gøy,litt trøst av og til når det røyner på som verst.....Selvfølgelig er jeg ikke bokstavlig enig med det som Osho sier,han sier fryktelig mye rart,sier også at man alltid skal gjøre det en selv vil! Det er vel noe vi alle har erfart at det går ikke...Kan vri på dette i det uendlige og komme innpå mange vinkler: ja det er fælt med kua barn,ja barn bør av og til kunne gjøre det vi voksne ber om uten å stille spørsmål(noe vet de vel,og noe kan de vel tenke seg til) Men selvfølgelig ta debatten..hehe=)

[Maud]

Jeg skjønte at du ikke mente det helt bokstavelig, det var derfor jeg ikke svarte deg med det første. Synes allikevel diskusjonen er spennende - hvor mye lydighet må det være? Når er det greit for barna å diskutere? Hvor autoritære kan foreldre være og samtidig være autorative? Er det greit at barn krever en forklaring på alle bestemmelser? Hvordan skal barna klare å innordne seg i barnehage og på skole dersom det kan stilles spørsmål ved alle avgjørelser og det alltid er greit å argumentere imot?

[Gjest]

Unger som hører etter alt foreldrene sier med en gang, og aldri argumenterer, det er det ikke mange av! Og i de tilfellene de er så lydige, kan jeg ikke forstå at det har så mye med intelligens å gjøre. Det har vel heller med andre personlighetstrekk å gjøre.

Aller mest tror jeg det har med å gjøre hvorvidt man har erfart at man når fram med argumentasjonen sin. Hvis jeg ser et lydig barn, er nok det første jeg tenker at "her har de vært konsekvente, og ikke latt ungen få viljen sin... Her er det ingen tvil om at ungen vet at foreldrene bestemmer."

[Superlis]

Ja det er kjempespennende tema..Jeg tror nok at vi som mennesker er nødt til å lære oss og ta i mot beskjeder,ta i mot og utdøve..ellers ville det vel hersket total anarki overalt. For å si hva jeg mener så tror jeg nok at en skal tørre å være tydlige voksne og bestemme litt. Det er ganske sikkert at en taper hvis en alltid skal gå i forhandlinger med barna,samtidig prøver jeg å tenke meg om før jeg sier nei..Sier jeg nei fordi jeg mener det(trenger å si nei) eller sier jeg nei fordi det er lettvint.. Men jeg tørr å innrømme at jeg av og til sier nei bare av latskap og fordi et ja ville blitt for mye jobb for meg..er nok bare menneske ja....

[Maud]

Jeg er enig med deg i at det er viktig å være en tydelig voksen som tør og sette grenser og stå for dem. Er også enig med Foringsautomaten at lydige barn som sier ja til alt, er det svært få av!

 

Jeg viser nok oftere min menneskelighet ved å si ja når jeg egentlig burde sagt nei. Da slipper jeg bråket med misfornøyde unger. Er imidlertid veldig nøye på å ikke si nei først og så ja etterpå!

 

[dritgrei hei hei!]

hmm.... jeg sier ofte -nei først, og så ja etterpå, jeg passer meg mer for å si -javel!

 

for hvis jeg skjønner at jeg har vært streng av latskap eller gammel vane, så må det da gå ann å si: vet du hva, jeg sa feil, selvfølgelig kan du få sykle, et glass juice, spille spill etc.... jeg er dritlat, det medfører noen nei for mye, og da er det bra å moderere de neiene litt av og til syns jeg. men når jeg vet jeg har rett, ikke klipp i ullteppet for eksempel.... så sier jeg ikke javel fordi det blir mindre bråk av det....alt dette vet vi da, vi er jo enige hele gjengen..!

 

:-)

 

det som var interresant med dette innlegget det handler om noe annet - missbruk av makt på en måte. og det knøyt seg i magen nettopp fordi jeg av og til ser redde øyne som prøver å gjøre noe for å unngå konflikt, det er da ikke barnets ansvar?? det er jo mitt ansvar å skape et trygt OG lydig barn. Jeg er glad hver gang jeg får denne påminnelsen, at jeg blir bevisst sannheten om at jeg er den som skal veilede et helt nytt menneske i veien mot å bli et velfungerende selvstendig individ.

[Superlis]

Måtte bare få si at jeg er helt enig med deg dritgrei,stille lydige redde barn får meg til å få frysninger!! Tror ikke jeg skrev noe om det her..leste nok litt mellom linjene,kanskje litt dårlig skrevet..Men denne dama/familien hadde ikke sånne problemer..denne jenta er nok bare en som likte å leke stille og pent ved siden av mammaen,trygghet. hun er en velfungerende real jente med futti i dag! Hadde jeg trodd at jenta var redd og kuet ville jeg nok ikke sagt det jeg sa,heller ikke skrevet det slik jeg gjorde! det som irriterte meg var nok ikke jenta,men mors klaging på andre! hører med til historien at jente nr.2 i den familien var gatas guttejente..hehe. Men som du var innepå dette med maktmisbruk,ja jeg har også i min jobb sett slikt, ikke bare der..Og jeg får helt vondt i magen,det er noe av det verste som finnes,setter dype sår og mange etterdønninger!! phuu ble langt dette..måtte bare...

[dritgrei hei hei!]

jeg snakker ikke om mine opplevelser av andre, jeg snakker om at jeg blir redd av hvor ufattelig lett det er å ta rollen som hersker.... jeg syns det er skummelt at jeg som forelder kan falle for fristelsen - jeg velger å tro at vi kjenner litt på det alle....

 

de redde øynene har jeg jo sett her i huset, det er det som får det til å knyte seg, hvor lite som skal til... Det er deilig å ha herskerrollen, men man må være iskald for å gjennomføre et slikt regime, for det er ikke deilig særlig mye lenger enn et sekund i slengen, så gjør det vondt et halvt år før jeg går i maktfella igjen.

 

lenge leve spilloppmaker'n!

[Superlis]

Ja ikke sant,det er det jeg mente med ikke bare der... forstår hva du sier..Men følte bare at jeg måtte presisere siden jeg skrev dette, at denne jenta...ja drit i det,jeg skjønner,du skjønner og i det hele tatt=) Leste forresten noe i siste mamma bladet..noe om at det er jammen sterkt å være barn..det fikk meg til å tenke litt...