Hva er en dårlig mor?

[Anonym bruker]

Noen som ka dele sine erfaringer om sine mødre?

[Anonym bruker]

Min karakteristikk på en dårlig mor, er en som ser sine egne behov som større enn barnet. Når en mor lar seg selv komme i førsterekken er det noe som er feil. Jeg vil også si at når en mor etter ca. 20 år forteller at hun ikke orker å engasjere seg mer og forteller til barna sine at hun er utbrent på morsrollen er ganske drøyt.

 

 

[Anonym bruker]

Min mor festet og drakk,forsømte oss.Gikk i vår egen dritt og var underernærte.Ble fratatt barna da vi var små.Misunte alle som hadde

en mor som brydde seg.

[Anonym bruker]

En mor som får barnet til å føle seg redd eller i veien. Uønsket, Utrygg.

[Anonym bruker]

En mor som ikke klarer å beskytte ungen sin mot farer, som forteller barnet sitt at det bare må holde ut og ikke kjempe for rettigheter fordi man ikke fortjener å ha det bra. Som synes det er best at barnet er hjemme i stedet for å være sammen med venner fordi hun er usikker og mistroisk. Mest synd på en sånn mor, men vanskelig å leve med.

[Anonym bruker]

Håper ikke du mener at en mor aldri kan la seg selv komme i første rekke... Vi har da et liv selvom vi har barn, og noen ganger er man nødt til å ta seg av sine egne behov, uten at man trenger å være en dårlig mor...

[Anonym bruker]

Hva har dere gjort med henner siden hun er utbrent?

[Anonym bruker]

jepp.. der trykka jeg for fort gitt!

[Anonym bruker]

Til hvilken anonym er dette? Du kan presisere med å skrive klokkeslett for innlegget til anonym du svarer.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med en mor som var (og er) psykisk syk, og det preget naturlig nok vår barndom. Som voksen, og etter mange år i terapi ... har jeg innsett at hun likevel har klart å gi meg mye kjærlighet, trygghet og mange gode verdier .. det er min far som sviktet, både henne og barna, ved å KUN tenke på sin egne behov; vi var i veien, og skulle "ikke tro vi var noe". Det har absolutt gjort mest skade.

 

Likevel vil jeg si: min mor hadde store problemer med å selv klare å fungere, og det gjorde at hun for mye behandlet meg som en voksen; sin venn og støttespiller - og ikke som et barn. DET vl jeg si kan være en dårlig mor: en som gir sitt barn altfor mye ansvar i forhold til sin egen overlevelse.

[Gjest]

Ja, men en mors - eller fars - behov skal aldri gå ut over barnet. Noen eksempler: Jeg har behov for å ta meg en joggetur innimellom, men det gjør jeg ikke hvis det går ut over ungene. Det er positivt å ta seg en fest hvis man har behov for det, men drikker man så mye at ungene lider under det, enten av morens fyll eller hennes bakfyll dagen etterpå, da er man ingen god mor.

[OktoberPrins kom 20.10]

en som slår,snakker stygt til barnet sitt, får det til å føle seg redd,usikker og ikke elsket er en dårlig mor i mine øyne.. Man kommer veldig langt med kjærlighet og trygghet, da gjør det ikke så mye at alt ikke er "perfekt":)

[Gjest]

Jeg vil si at en dårlig mor, i mine øyne, er en mor som setter sine egne behov foran barnet på en slik måte at det går utover barnet (eller har potensialet til å gå utover barnet), og moren utmerket godt vet dette, bare ikke orker å bry seg. Det behøver ikke å bety at vedkommende er en dårlig mor på alle punkter eller et dårlig menneske generelt, men at noe har sviktet på et punkt eller flere. En uegnet mor er en som f.eks slår, riser barnet sitt, sier stygge ting til det, neglisjerer det osv. Da er man passert å være en dårlig mor og blitt en mor som ikke burde vært mor, altså uegnet. Slik jeg ser det.

[Gjest]

Se innlegget om dagmamma som har problemer med mor/barn... Moren til det barnet er en dårlig mor...

[Anonym bruker]

Skriver under på denne jeg-anonym 09:49 27.11.2006

Levde akkurat likens selv.. Hilsen meg som velger å være

[marina&anna-elisabeth]

 

My mother says im not thinking ab my daughter.thinking only ab my self.

Im not drinking,not going anywhere..absolutely.no party,disco...Nothing.But im not complaning.

From my mothers words i have to forget ab my self and ab what i want for some years.

But my God,even if i have a child,i still can/should have some life.

I mean,to sit home all the time...its possible to get crazy after some time.

For me important thing is that my child feels safe,loved,not hungry..and looks happy..

 

I dont know how to explain to my mom.We r fighting ab it most of the time...

[Anonym bruker]

Hun har tenkt på seg selv alltid. Kjeftet å kalla meg stygge ting. Kunne ikke beherske sinnet sitt. Jeg ble aldri hentet noe sted da det var mørkt om kvelden å eg var redd for å gå den lange veien i mørket alene. Hun har latt alle sine problemer gå ut over meg. Drikking å menner har det også vert en del av! Mamma va utro mot pappa og omvent å de sloss så blodet spruta i fylla. De skilte seg da eg va 16 år, å da va eg alene med hun. Bror min hadde flyttet ut å søsteren min va liten å forsto ikke alt. Mamma gav mag ofte stygge skjærende og drepende blikk, fks hvis eg bad hu ikke drikke mer, hu kunne si de horibleste ting!! Hu gav meg følelsen av at det va meg det va noe galt med. Eg var ukonsentrert og irritabel og hissig på skolen!! Vet dere ka hu gjorde??? Hu sente meg på barnepsyk i Bergen. Eg var jo så sint og hissig å hun mente det va noe hakkande gale med meg!!!!!! Jeg har aldri hatt god selvtillit å jeg må jobbe mye med meg selv fordi hu har lagt så mye negativt ned i meg!! Jeg har jo alltid vert et stort problem for hu å hu har ennå ikke gitt seg! Jeg hater henne, men synes samtidig synd i hu fordi hu faktisk ikke greier å se hvor galen hu har vert å ennå ikke skjønner det men fortsetter som før!!! Jeg sliter med å vere i nærheten av hu, men hu er jo moren min så eg kan jo ikke bryte med hun for godt eller kan eg???? Ka mener dere?? Eg har en liten sønn å han forguder eg- alt eg ønsker er godt for han å eg muntrer han opp!! Han skal alltid vite at eg er der å støtter han å stiller opp!! Han skal få anerkjennelsen eg aldri fikk!!!! -mamma på 29