Bensti Skrevet 24. november 2006 #1 Skrevet 24. november 2006 Har en treåring som virkelig tøyer grensene her i huset. Det begynte i sommer da vi skulle sette igang oppussingsprosjekt i huset. Vi ventet også vårt andre barn som ankom i oktober. Alle rutiner vi hadde jobbet hardt for sklei ut etter forandringene i huset, sliten gravid mor og sliten far som først var på jobb for å så oppvarte vår 3-åring litt, så meg, så oppussingen.. Skjønner ikke hvordan mannen min fikk det til å gå rundt. Men uansett ble vår 3-åring mer og mer umulig.. Det har virkelig gått meg hus forbi hvordan dette skjedde. Selv om det har sammenheng med forandringer i huset, slitne foreldre og på toppen av det hele ble han storebror. Jeg ønsker så veldig gjerne å være tålmodig med han, men han tøyer grensene (nekter å spise middag (og når han spiser middag spiser han med fingrene, nekter pusse tenner, legge seg, kommer inn til oss om natta, skriker til oss, skal bare spise godterier osv osv) slik at jeg bare melder meg ut. Har jo den lille babyen og som krever sitt av sin mor. Pupp, stell, kos og alt det der. Lar selvfølgelig storebror delta i stell og "lek" om han ønsker det. Vel, orker ikke skrive så masse mer. Ønsker bare råd og tips om hvordan jeg skal få ting i orden med gutten min. Uff, jeg synes det er fortvilende. Han har det nok ikke lett, men jeg tror ting vil komme seg når rutinene er i orden igjen. Det var ihvertfall bra den gang da! Hjelp meg! Om noen vil gi råd på mail er adr [email protected] På forhånd takk
Anonym bruker Skrevet 24. november 2006 #2 Skrevet 24. november 2006 Din sønn oppfører seg nok slik for å få oppmerksomhet,syntes du skal overlate babyen en dag i uken til noen du stoler på. Ta da og bruk hele dagen med din sønn,gjør det til en mor-sønn dag,finn på noe han syntes er moro.
tira fødte 24/08 Skrevet 24. november 2006 #3 Skrevet 24. november 2006 jeg vet akkurat hvordan du har det!! jeg har en sønn på 3 år og 3 mnd, og en datter på 3 mnd... jeg blir så fortvilet av og til at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre... han er skikkelig slem til tider.... vanskelig å få i han mat +++++ og sånn har han vært leeeeenge... er jo vår egen feil..vi har nok gjort ham litt for botskjemt... men er ikke så lett heller... når han er i godt humør er han veldig høflig og veslevoksen. men er han i dårlig humør.... jezes sier jeg bare da.... men jeg har funnet ut at nå er jeg bare NØDT til å sette foten ned... N år han gjør ting nå han ikke får lov til, gir jeg han time out i trappa... skjønner jo at vi må bli mye strengere, men gud, det er ikke lett. spess når man har en liten bebi og....
marihøne Skrevet 22. desember 2006 #4 Skrevet 22. desember 2006 Dette er vel egt. svar på tiras innlegg mest. Det høres vel og bra ut med time-out, men hva gjør en hvis ungen ikke vil sitte rolig eller være på rommet? Jeg har en 2,5 år gammel gutt som er veldig hissig for tida. må innrømme jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre heller. Det hjelper ikke å sette han på fanget og trøste, sette ham på rommet, la ham rase ferdig eller si når du slutter å skrike, så skal vi gjøre noe kjekt f.eks. pusle osv. Han fortsetter bare å grine, hylskrike alt etter humøret og det kan vare en time føles det som....Har hørt andres råd om å forutse situasjoner før de har utviklet seg og avlede/unngå dem, men hvordan gjør man det?Syns det er vanskelig. Venter også liten i juni og får håpe det har blitt bedre til da! I barnehagen er han selvfølgelig grei.
Gjest Antarctica Skrevet 27. desember 2006 #5 Skrevet 27. desember 2006 Syns han reagerer sunt og kompetent på utfordringene han er stilt overfor. Han vil sees av deg, koses og degges og kjæles av deg. Jeg ville også ha prøvd å presse meg inn mellom mor og far om natta dersom jeg ikke fikk nok av dem om dagen. Ikke start med bikkjepsykologi og time-out og klistremerker for å dressere han. Han veit hva hen trenger, nemlig din oppmerksomhet. Gi han den, før han ber om den. Ikke nyt hvert sekund du har "fred" men kom han i forkjøpet dersom du greier.En klem, ta han på fanget, tøys litt, la han være først i køen litt. Mht middagstull o.l., ignorer det. Vil han ikke spise, så ta han fra bordet og si velbekomme. Neste måltid likeså, til han blir så sulten at han må spise. Ikke gi trøstemat mellom måltidene, men ha tidlig kvelds de verste dagene...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå