Gruer meg til å feire jul med svigers...

[Anonym bruker]

Har invitert svigers til julaften i år, og gruer meg sånn at jeg nesten ikke får sove allerede nå. Dette blir vår første jul med sønnen vår og helt siden han var født har svigermor overtatt rollen helt som "mor" føler meg totalt oversett og tilsidesatt av henne. Har flere ganger prøvd å si ifra, men dama er "døv" for mine ønsker :-( Skal vel ikke være meninga at man skal være nødt å brøle til ett voksent menneske liksom?! Er redd hele jula blir ødelagt for meg, hvis ikke jeg tar mot til meg og sier at hun får ta det litt easy ihvertfall den dagen, slik at vi kan kose oss først.Huff.

[Anonym bruker]

Så la være å dra da! Feir jul for dere selv.

[Anonym bruker]

De kommer hit til oss i det nye huset vårt. Dermed vanskelig å la være å dra. Får bare håpe på det beste.

[Anonym bruker]

slutt å klag! det er faktisk foreldrene til mannen du elsker og besteforledrene til barnet ditt!!!! skjerp deg og bli voksen!!!

[Duracella]

Øv foran speilet på å si nei og evetuelt hva mer du føler behov for å si i de situasjonene du vet kommer til å oppstå! Om dere ikke blir perlevenner, tja, men det er dere ikke fra før heller. Det blir lettere for deg å slappe av og være hyggelig etterpå når du vet at dine grenser "er trygge". Lykke til! fortell gjerne etterpå...

[Anonym bruker]

Så du - som sier hun skal slutte å klage - synes det er helt topp at svigermor leker/innbiller seg at hun er mammaen til barna dine?

 

ikke h.i.

[Anonym bruker]

Du får ta det opp med henne på en skikkelig og ordentlig måte, da skjønner du. Er du voksen nok til å leve i parforhold og være mor, så er du vel voksen nok til å ta en prat med svigermoren din, vel.

 

 

[Anonym bruker]

unnskyld meg, tydeligt at de som er litt tøffe i trynet her ikke har opplevd selv å ha en svigermor som dominerer mer enn det det er godt for..

[Anonym bruker]

Ja jeg vet det er foreldrene til min mann og barnebarn, som jeg elsker over alt på jord, men det virker som at alle har latt henne styre på i alle år. Bestefar sitter bare der og sier jaja, og mannen min orker ikke å si ifra siden det da blir ett h..... hver gang noen er uenige med henne.

Hun kan ALT og passer veldig på at vi gjør det på hennes vis. Nå er det gått så langt at jeg en dag kommer til å sprekke.

Men godt på en måte å se at jeg ikke er alene,etter å ha lest disse andre innleggene her. Kjenner meg så godt igjen i de fleste.

HI

[Anonym bruker]

Vet du hva HI.

Ikke bruk mer energi på henne. Finn grensene dine. Gi vennlig beskjed at nå må du respektere at det er jeg som bytter bleie osv.

Jeg irettesatte svigermor i et familie besøk. Kan ikke vente å bli helten da. Man sårer jo en annen som ikke vil se at den sårer andre. Men de andre støttet meg med blikk og kommentarer.

Du må være sterk før du begynner. Men ikke tro at hun kan ALT. Forklar henne at vi alle har rett til å gjøre ting på vår måte.

 

Selv husker jeg godt hvor slem farmoren min var. I dag når hun er gammel er det mot foreldrene min jeg er lojale.

Slik vil det også bli for dine barn.

 

Meld deg inn i en organisasjon der du kan få diskutere og ha sterke meninger ansikt til ansikt. God trening det.

[Sol-A]

Det er jo helt utrolig hva folk kan få seg til å svare. Hvis dere ikke har noen forslag til hvordan denne stakkars jenta kan løse problemene så hold kjeft! Dere vet tydeligvis ikke hvordan enkelte svigeforeldre kan være.

 

Min farmor var nemlig en f...ns svigemor å ha. Faren min har nå vært gift tre ganger og hun har ødelagt alle forholdene hans. Det er først for noen år siden at han har skjønt hvordan hun har vært mot konene hans. For da begynte hun nemlig med meg også. Hun fortalte meg om "stakkars" pappa som hadde så forfeldelige koner. Om hvordan alle som en var horer og ikke satte pris på han. Det var min mor sin skyld at han fikk kreft fordi hun hadde vært så vanskelig osv. osv. osv.....

 

Når han fikk hvite hva hun hadde sagt til barnebarnet sitt så kom alt det andre også frem og faren min fikk opp øynene. Det hele har resultert i at både han og søsteren hans har kuttet kontakten og hun sitter alene i en leilighet i Oslo uten besøk fra hverken barn eller barnebarn. Det må jo være forferdelig trist at ingen liker deg men gjennom et helt liv har hun bedt om det! Det har blitt gjort mange forsøk på å si ifra...

 

Så mitt råd er:

Snakk med mannen din om problemene og si at du gjerne ønsker å ordne opp på en ordentlig måte men kanskje han må hjelpe til? Ta det så opp med svigemor på en så hyggelig måte som mulig. Si at du gjerne vil ha tips og råd (noen små hvite løgner skader da ingen...) men at det er dit hjem og til syvende og sist så er det du som bestemmer. Prøv å få henne til å skjønne at om hun ikke skjerper seg kan hun kanskje miste mye av kontakten med barnebarna hvis forholdet mellom dere blir veldig surt. Jeg regner med at de fleste ikke ønsker dette, hverken dere eller hun.

 

Lykke til og God Jul forhåpentligvis!

[Anonym bruker]

Takk for at vi har bedre vitere som vet å plassere seg selv på toppen.

Lykke til som svigermor selv med en slik holdning til andre!

 

Tror ikke at denne personen det er snakk om vil klare å takle kritikk.

 

Selv har jeg en farmor som har sitter i en leilighet uten kontakt med store deler av familien. Og gjett hvem som sliter: alle i familien.

 

Isolasjon hjelper ingen! Det skaper bare hat.

 

Toleranse for at vi er forskjellige og retten til å være seg selv er noe vi må kjempe for hver dag.

 

 

 

 

 

[Sol-A]

Hvis dere har problemer med at hun sitter alene skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke prøver å "skvære" opp med farmor. Og hvis du mener at vi må få være forskjellige må du også takle at vi ikke har noen problemer med at "vår" farmor sitter alene. Hun har som sagt ikke vært noe godt menneske. Det er ikke bare det at hun er forskjellig fra oss og har andre verdier. Jeg har ikke noe problem med forskjeller i samfunnet. Det er heller stikk motsatt. Andre kan si og mene det de vil så lenge de tolererer at jeg også gjør det. Du sier at vi må ha toleranse for at vi er forskjellige, men det virker ikke helt som du mener det ut fra innlegget ditt. Jeg har jo kun en annen mening om dette enn deg...

 

Min farmor har ihvertfall løyet meg direkte opp i ansiktet. Hun har kalt min mor for hore. Mine to stemødre for horer. Hun har fryst ut tre svigerbarn, to barn og to barnebarn. Jeg kunne også kommet med mange andre eksempler. Dette har vart gjennom et helt liv. Det er nok ikke kun vi som ikke tåler henne. Da burde hun vel hatt andre venner men det har hun heller ikke. Hun nekter å komme i bursdagsfeiringer og sier i ettertid at hun ikke ble bedt. Alt dette skjedde før vi kuttet henne ut og vi forsøkte å fortelle at hun ikke kunne oppføre seg slik. Desverre for henne fortsatte hun som før. Og jeg vil bare si at jeg ikke hater henne. Jeg tenker bare ikke over at hun finns lenger...

[Anonym bruker]

Kjære HI

Ikke hør på de bedreviterene som er tøffe i trynet på enkelte av de øvre innleggene..

Jeg hadde svigerforeldre som vær j'''''''''''''' osv, de styrte alt som var og rakket ned på alt jeg kom med.

Det førte til slutt at jeg ikke klarte mer, for han jeg var med sa seff ikke til dem at nok var nok, for det var jo de som sydde puter under armene på han og hvis han sa ifra så ville det bli konsekvenser......

 

[Eliise]

Gruer meg også til å feire jul med svigers....

 

Sviger mor klarer ikke å akseptere meg.... Jeg skjønner ikke hva som skal til? Vi har delte meninger om bla relgion, og tror det er der det det skjærer seg... Men hvorfor kan hun ikke bare akseptere at folk er forskjellige, og gjør ting på forskjellige måter?

Jeg har et kjempe godt forhold til resten av slekta til sambo, men hun liker meg ikke... Det er skikkelig trist egentlig...

 

Ville egentlig bare si at jeg skjønner deg godt =)

Vet ikke annet enn at vi bare får prøve å gjøre det beste ut av det...

[Anonym bruker]

Det er vel ikke uten grunn at de som klare å legge konflikter bak seg lever lengst og blir lykkelige.

 

Er det virkelig den store lykke å ikke ha kontakt?

Bytte ut mennesker som ikke passer for en.

 

Farmoren din har kommet seg opp i et hjørne. Hun er den eneste som kan løse situasjonen for seg selv. Det er beskjeden hun bør få gang på gang til hun forstår. Snakk alltid rolig til henne selv om hun provoserer.

 

Akkurat som svigermødre. Ta ikke opp gamle problemer, men si i fra i situasjonene. Dette kalles å sette grenser og det tar tid. Men på sikt vil man få det bedre. Ingen snarveier når det gjelder familie.

 

Ha en fin dag og jul.

[Anonym bruker]

Føle så sterkt med deg, vet nøjaktig kossen du har d.

svigermora mi e og ei sjikkeli bitch som ska overta rollan heilt

hu har til og med overtatt rolln på bikkja mi!!!

ikje bare ongen, men til å med bikkja.

 

og hu e og "døv" for mine ønska.

 

herregud, ho klikka mongo når eg sa t ho at ho ikje sku gi bikkja sjokolade fordi ho va på diett, å du sko sedd ei fettkjærring som tente på alle pluggan, førr ho meinte ho sku kunne gje den bikkja ka ho ville for å kunne kose seg

 

satans fettlørva!

 

eg bi gal

 

at d går an..

 

eg håpe faen mg ho døyr snart, hvis ikkje bi en nødt å BRØLE!!!!