ka gjere eg no??

[Anonym bruker]

venter barn med min sambo..han er ikkje fornøgd med at eg valgte og beholde.han kaller meg ting som ikkje sømmer seg på trykk,har blitt veldig hissig og eg er rett og slett begynt og bli redd han.han bryr seg heller ikkje om ken som høyrer eller ser kors han behandler meg.går ut av hus når han står opp og kommer igjenn ved midnatt når han skal legge seg...da skal eg være bli og opplagt for det meste han vil.har gitt han både muntlig og skriftlig beskjed fleire ganger om at dette ikkje går,men han nekter og høyre.vil være med meg.er ikkje bra for dei barna eg har fra før heller dette.sjøl om dei ikkje får med seg so masse so ender det med at dei har en veldig sliten mamma..

[undres]

Jeg kan ikke forstå d mannen din gjør. Uansett om han føler at du har tatt et valg som han ikke ønsker, så er måten å oppføre seg på totalt uakseptabel. Ja man kan bli sint, oppgitt, frustrert, d skjønner jeg. Som menn kan vi nok oppleve at abort/ikke abort blir et valg som vi ikke blir endel av. Men uansett går d ikke an å reagere slik. Har han reagert slik på noe tidligere? Man må jo bare snakke sammen, og prøve å forstå og foklare hverandre hva man føler. Dersom han ikke er interessert i å kommunisere tross dine forsøk, og han behandler deg som dritt, så synes jeg du fortjener bedre. Ta vare på deg selv!

[Anonym bruker]

skjønner godt at dere menn skulle hatt meir og sagt!for og nemne det so gikk eg på pp..i sommar skulle eg bytte til p-sprøyte..tom for pp og tom for penger so fekk ikkje eg henta ut p-sprøyta.dette viste han om.han ga f..kom ikkje med penger heller så eg har vært dønn ærlig med han heile tida..

[ekatja]

Du er gravid for guds skyld!!!!

 

Snakk med legen din eller jodrmora! De har vel sett og hørt det meste av historier gjennom tiden. De kan gi råd.

Hannes hormonforstyrrelser eller hva det måtte være, ødelegger både deg og ditt ufødte barn. be han om å flytt ut, eller vudrer å flytt ut selv, for han kan jo bli likens mot den lille du vil føde. Og det er jo det siste du vil se, hva?

 

Lykke til!

 

[karihansen]

Hei!!

Jeg reagerte kraftig på innlegget ditt..det er lenge siden det ble lagt ut, men jeg måtte bare svare! Jeg har nemelig vært i samme situasjon som deg..! To ganger! Jeg var så redd for hva som ville skje, så jeg turte ikke gjøre annet enn å etterleve hans ønsker. Jeg tok abort to ganger, fordi han kom til å hate barnet og meg for resten av livet. Det er noe jeg kommer til å angre på resten av livet, og jeg kommer aldri til å tilgi megselv for at jeg ikke var sterkere og pakket bagen og dro. Vi hadde vært sammen i 7 år! Det tok meg nesten to år, før jeg i det hele tatt klarte å gå forbi bleiehyllene i butikken..det er sant..jeg lukket øynene eller så ned i gulvet når jeg gikk forbi. Jeg var sykemeldt fra jobben i nesten 1 år, og gikk til psykolog 3 ganger i uka! Alt dette er han sin skyld. Så ikke bukk under for hans væremåte. Nå er jeg glad og fornøyd med en ny samboer, og vi er gravide i 6 uke, vi er LYKKELIGE begge to..Jeg mener det at du burde revurdere deres forhold..en som tenker sånn om en graviditet er ikke verdt å satse på. Det er sterke ord,men sånn er det bare. Du vil finne en som fortjener deg, det gjør ikke han du er sammen med nå. Det er nok et slit å være alenemor, men det kan være bedre enn alternativet.

Håper du har funnet ut hva du skal gjøre, og det allerbeste er jo at han har tatt til fornuft..!!

Jeg ønsker deg lykke til ...!