Det å forlate et barn på stellebordet....

[Anonym bruker]

... er ikke det "allment kjent" at man IKKE skal gjøre??!! Har nemlig en yngre venninne (19 år) som har passet gutten min på 6 mnd en del. Her om dagen var hun hjemme hos oss, og gikk for å skifte bleie mens jeg laget middag. Plutselig står hun i stua og spør om hvor jeg har bleiene....... Å, gud... Jeg springer inn på badet - der ligger han alene på stellebordet og vi har fliser på golvet (ikke minst...). Han hadde jo ikke falt ned - men jeg sa til henne at nå kunne han ha dødd eller blitt skadet, så man skal ALDRI gå fra et barn på stellebordet (eller snu ryggen til 1 sek, for den saks skyld..). Hun sa "huff, ikke si sånn, da..." og så lei seg ut.

 

Overreagerte jeg?

[Anonym bruker]

ja, det syns jeg... det skal veldig mye til at et barn dør.... du kunne sagt det på en litt mer rolig og avbalansert måte... men jeg skjønner godt panikken din altså!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Mathoka]

Dersom hun ikke har barn selv så tenker hun nok ikke sånn enda. Skjønner at du reagerte, men hun visste nok ikke hvor farlig det kan være. Det gikk heldigvis bra, vær glad for det, og venninnen din har nå lært seg noe nytt =)

[Anonym bruker]

ET BARN KAN DØ AV Å FALLE NED, KOMMER ANN PÅ FALLET!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!11

SÅ JA DU ANONYME SOM SVARTE HER, ET BARN KAN DØ AV DET!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg sprang riktignok til badet, men sa (heldigvis) med "babystemme/babyspråk" til babyen: " Ja, nå kunne du ha dødd, du, nå. Ja, du kunne det..."

 

Fortsatt ille...? huff, da...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok reagert mye på samme måten.Så jeg syns ikke du overreagerte.Selv om du kanskje skremte hun jenten...

 

 

Og de KAN dø av å falle fra stellebordet.Spesielt om det er fliser på gulvet.Og ellers så kan de bli hardt skadet,hodet tåler ikke det.

[Mathoka]

Babyer tåler veldig mye, fordi de har mye mer brusk enn bein ennå. Om de faller ned og slår hodet sitt så tåler de ganske mye før de dør av det, men de kan få en alvorlig hodeskade da...

 

Hva er poenget med så mange utropstegn?

[mai mammaen til to]

huff... da hadde jeg vært helt hysterisk og... og når babyen er så stor så er den jo ganske bevegelig..datteren min er 6.5 mnd og hun ligger aldri i ro på stellebordet... hun ruller rundt heletiden.... men heldigvis så pleier hun å rulle inn mot veggen da... men tørr jo aldri å gå vekk fra stellebordet... da tar jeg henne med meg....

 

her forrige dagen var jeg på helsestasjonen for å veie datteren min. da var det noen som la babyen sin på stellematten (oppå et bord) og gikk å satt seg på andre siden av rommet. babyen var vel 2-3 mnd og lå jo i ro..men alikavel..jeg tok matten ved siden av så eg kunne passe på... foreldrene var utenlandske og kunne ikke norsk virket det...

[Anne Marit]

Jeg syns det virker som du bare fulgte innstinktene dine, jeg. Av og til må man skremme litt for at folk skal ta alvoret. Hvis du hadde bagatellisert hendelsen, hadde det kanskje ikke gjort no' særlig inntrykk på venninna di.

 

Du sa kanskje unnskyld i ettertid, for det kan jo være lurt, hvis ikke vil hun kanskje ikke passe babyen din igjen fordi hun er redd for å gjøre noe galt.

 

Forresten, jeg visste ikke at man ikke skulle forlate babyer på stellebordet før jeg fikk baby selv. Falt meg aldri inn at det kunne være farlig ( Hadde aldri noe med babyer å gjøre....)

 

Tror du bare reagrte sunt og helt normalt, om en baby kan/ikke kan dø av fallet er en HELT uinteressant diskusjon for det er uansett veldig lite ønskelig at babyen deiser i flisene fra over 1 m.

 

:-)

 

 

[Mikroline]

Jeg synes ikke du overreagerte. Kanskje ga du venninnen din en skikkelig støkk, men det er jo bedre det enn at hun hadde lært leksen når babyen hadde falt i gulvet.. Det hadde vært tusen ganger verre enn en krass kommentar fra deg.

[Gjest]

jeg hadde nok reagert på samme måte selv, selv om man i ettertid kan tenke at det kanskje var litt voldsomt

[belli72]

Nei du overreagerte overhodet ikke! Det er galskap og la en unge ligge på et stellebord, og da spesielt en 6 md gammel en!!!

 

Skjønner godt at du reagerte, jeg ville blitt helt på tuppa. Tror ofte unge jenter, nå var jo ikke hun du refererer til så ung da, ikke skjønner dette helt. Det er derfor jeg bestandig har lagt et håndkle på teppet på gulvet når jeg hadde barnevakt til barna. Sa at barnepiken fikk skifte der.... REtt og slett fordi jeg ikke kunne fri meg fra tanken om at noe kunne skje på stellebordet....

[Anonym bruker]

Har da alltid hørt man aldri skal forlate en baby på stellebordet.. Eller snu ryggen til.. og må ha en hånd på babyen heletida.. Det hørte jeg da jeg var liten...

 

Jeg har ikke yngre søsken og jeg fikk ikke baby selv før fornesten 6mndr sida..

 

[Retro-mamma]

Herregud. Er det noe rart at jeg ikke stoler på noen!!! Hadde klikka i helvete om venninnen min hadde gått fra henne på stellebordet.

[Anonym bruker]

Huff... jeg synes det bare ble verre jeg. Jeg ville aldri sagt det til min baby, men hadde selvfølgelig vært livredd med tanken.. Skjønner deg jo godt! Man får en skikkelig støkk. Men ville nok ikke ordlagt meg sånn.. men det er jo meg

[Anonym bruker]

Ville ALDRI ha sagt det til en baby som FORSTÅR, da.... Han er 6 mnd... Kommer IKKE til å si noe sånt fra nå av!

 

Det var vel for å ikke si det direkte til venninna...

 

Hmm... jeg er nok rar...

 

 

HI

[Anonym bruker]

ho har vel ikke barn selv regner jeg med..

Er ikke sikkert ho tenkte over at han kunne falle ned..

ung og uerfaren

Skulle vel kanskje ha sagt det til henne på en litt finere måte at man skal ikke gå fra en baby på stellebordet fordi det er fort gjort at de faller ned og kan slå seg stygt

[Anonym bruker]

Dø er en ting, men er ikke lenge siden jeg hørte om en baby i min hjemby som falt ned fra stellebordet, slo hodet i flisene, og nå er hjerneskadet (sterkt funksjonshemmet) for resten av livet. Ikke særlig hyggelig om man forårsaker noe sånn, da er det bedre å få klar beskjed så man ikke setter babyer i fare slik en gang til. Alle kan jo gjøre sånne ting uten å ha tenkt seg om, og da syns jeg det er bra å gi klar beskjed om at det er farlig jeg.

[Mamma katt]

Skjønner veldig godt den reaksjonen din, jeg! Er livredd for dette selv og repeterer det gang på gang spesielt til min søster på 16 som er veldig flink og hjelpe og ofte bytter bleie! Tviler på at barnevakten din gjør det igjen, og det er jo det viktigste!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg opplevde nesten den ulykken for et par måneder siden. Tuppa vår var blitt to måneder og pleide alltid å ligge stille og rolig på stellematta vi har på toppen av vaskemaskinen. Det er vegg på tre av sidene rundt vaskemaskinen, men åpent i fotenden av stellematta. Jeg hadde aldri trodd at hun kunne klare å dra seg uttfor i løpet av de max fem sekundene jeg snudde meg bort. Skulle bare putte bleia i bleidunken rett ved siden av, og da jeg sudde meg tilbake var hun på vei ned mot flisegulvet... Kun hodet lå igjen på toppen, resten av kroppen var bikka uttfor.. Klarte å ta henne mens hun var i fall, og hun skjønte selvsagt ikke dramatikken i det. Jeg var så vettaskremt at jeg ikke klarte å stå på beina, sånn skalv jeg av redsel etterpå.

 

Så jeg fikk smertelig erfare at små babyer er kapable til mye mer enn vi aner i løpet av de sekundene man snur seg bort. Fra den gangen av er jeg ganske hysterisk på det å ikke slippe hendene av henne.

 

Men jeg var på helsestasjonen i dag og snakket med helsesøter og fysioterapeut om dette med barn som faller ned fra stellebordet, og fikk til svar at det ikke er slik at babyene dør av det. De hadde vært borte i flere tilfeller hvor babyer hadde ramla i flisegulvet uten å ha fått store skader. I de tilfellene som de kjente til hadde babyen kommet på sykehus for sjekk, men ble sendt hjem igjen senere samme dag. Dem blir forslått og kan få kutt, men tåler overraskende kunne de fortelle.

 

Nå forteller jeg kun det jeg fikk høre på helsestasjonen, ikke dermed sant at det ikke har forekommet værre konsekvenser av slike fall. Jeg vet ikke, men synes nok at du kanskje overreagerte litt.

 

Allikevel var reaksjonen i mine øyne helt naturlig, man er jo utrolig redd for barnet sitt. Men hadde det vært meg ville jeg nok tatt en prat med hun som stelte barnet i etterkant og forklart reaksjonen min for henne. Hun ble nok like skremt som deg, og visste kanskje ikke bedre. Men hvis du ikke forklarer henne at du ikke fikk tenkt deg om før du kom med utbruddet, vil også hun kanskje tørre å skifte en bleie til i løpet av sitt liv. Bare si at du beklager dersom hun opplevde reaksjonen din veldig ubehagelig, men at hun nok vil forstå når hun selv blir mor at man gjerne kan overreagere når ens eget barn er i fare. Det er jo helt sikkert ikke noe greit for henne å føle at hun nesten har begått "draps-forsøk" på babyen din. Unge mennesker har jo gjerne ikke den erfaringen eller evnen til å tenke konsekvenser av det de gjør alltid. Og tross alt, det skjedde jo heldigvis ikke noe!