Anonym bruker Skrevet 22. november 2006 #1 Skrevet 22. november 2006 Jeg som skrev innlegget "Jeg er knust...." lenger ned her. Noen som har erfaringer å dele med meg?
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #2 Skrevet 23. november 2006 Jeg og min tidligere sambo prøvde dette en periode. Det funket dårlig for oss. Han var jo singel, og kom og gikk som han ville. Jeg mente han skulle ta like mye ansvar som meg i forhold til barnet, men det gjorde han ikke. Det ble ikke spesielt vellykket, nei!! Det var en gledens dag da han flyttet ut for å si det sånn. Dessuten var det fortsatt følelser i bildet, og det gjorde alt veldig vanskelig. Anbefaler ikke å bo sammen etter brudd!!
Anonym bruker Skrevet 23. november 2006 #3 Skrevet 23. november 2006 Var det fra din eller hans side det ble slutt da? Samboeren min har aldri vært særlig mye ute og rekt han..Er ikke sånn. Trives best hjemme i sofaen. Han vil bo sammen med oss, fordi familien, både jeg og ungene betyr kjempemye for ham sier ham. Dessuten så vil han hjelpe til, og ikke bare overlate alt til meg. Tar jeg feil når jeg tenker at dette kanskje virker som et bedre utgangspunkt enn hos dere? HI
Anonym bruker Skrevet 24. november 2006 #4 Skrevet 24. november 2006 I vårt tilfelle var det jeg som gjorde det slutt. Ikke pga av følelsene var borte, men jeg oppdaget at han brukte narkotika, og det ble for mye for meg. Han flyttet ut, men etter noen måneder hadde han problemer med et sted å bo, så jeg sa han kunne flytte inn på gjesterommet. Det høres jo ut som deres utgangspunkt er bedre enn vårt, men alikevel bør du tenke deg godt om. Jeg leste i ditt tidligere innlegg der du sa han ikke hadde de samme følelsene for deg, men du elsket han over alt på jord. Da tenker jeg at det kanskje blir feil å bo sammen? Jeg tenker nå spesielt på deg. Blir det falske forhåpninger fra din side? Håpet vil kanskje være tent hos deg så lenge han bor sammen med dere? Hva med den dagen da han plutselig har truffet et ny? Regner med at han ikke skal sitte inne hele tiden, og at han etterhvert vil gå videre i livet sitt. Hva med deg og ungene da? Hvem sitter igjen med lang nese? Jeg synes ærlig talt at du bør vurdere dette skikkelig. Høres jo veldig fint og flott ut i forhold til ungene, men om det er den beste løsningen tviler jeg på.
idamin Skrevet 24. november 2006 #5 Skrevet 24. november 2006 Heia Har ikke egne erfaringer med en slik situasjon, men to vennepar av oss har prøvd denne løsningen. Det ene "paret" bor sammen i den forstand at ungene bor fast i barndomshjemmet og foreldrene bytter på å bo der hver annen uke. Mamma'n har slektninger i samme by så i sin barnefri uke bor hun der, pappa'n har valgt å skaffe seg en liten hybel som han bruker i sine barnefri uker. De har VELDIG klare regler om hva som er akseptabel oppførsel og hva som skal gjøres av hvem. De spiser blant annet middag smmen hver søndag når de "bytter" og den som bor i huset holder det i orden i løpet av sin uke (klesvask, rengjøring, osv) Høytider og bursdager feires sammen i huset og eventuell surmulig fra øvrig familie er bannlyst. Alle regninger på huset det deles 50/50 og de har opprettet en husholdningskonto,som de begge betaler et fast beløp/mnd til og begge disponerer kontoen og legger igjen kvittering for alle innkjøp som belastes kontoen. Denne løsningen har fungert godt for de i over åtte år nå, selv om det krevde en real innsats i starten, de var enige om at ungene var viktigst og klarte å sette sine egne såre følelser på pause mens de kom frem til løsningen. Og det er ikke fritt for at vi andre rundt dem (venner og familie) også trengte litt tid til å venne oss til det nye oppsettet:-) Vennepar nr 2 bodde sammen i den forstand at de har kjøpte en tomannsbolig som de delte. Dette prøvde de i nesten to år, før de fant seg hver sin bolig, i det forholdet ble det mye såre følelser og sjalusi på at ungene tilbrakte "for mye" tid med den ene eller andre av foreldrene, samt sjalusi sår den ene hadde overnattingsgjest og den andre oppdaget dette... Men det skal også sies at dette "paret" ikke hadde den beste kommuniksjonen i utgangspunktet,,, Ønsker deg lykke til uansett hvilken løsning du kommer frem til så kreves det mye hardt arbeid å få forholdet til å fungere på nye premisser.
Kris. Skrevet 25. november 2006 #6 Skrevet 25. november 2006 Forstår ingen ting jeg nå, ble ikke dere sammen igjen da??? før du skrev denne meldingen?
Anonym bruker Skrevet 29. november 2006 #7 Skrevet 29. november 2006 Har du følelser for han så IKKE bo sammen med han etter at det er slutt. Jeg har prøvd det og det frarådes på det sterkeste.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå