Gå til innhold

Til dere som har mistet før...


Gjest

Anbefalte innlegg

Det virker ikke akkurat som om det er få av oss her inne! Jeg bare lurte på hvordan dere ser på det å gå i gang med nytt svangerskap? Nå vet jeg riktignok ikke helt om jeg faktisk er gravid igjen, men føler det såpass på meg at jeg blir kjempeskuffet hvis ikke. Men jeg er redd det samme skal skje igjen. Kjemperedd! Redd det vil ødelegge for meg. Tenker at hvis positiv test, så må jeg dra til legen og snakke med henne. Kanskje det kan roe meg. Det var så fælt! Hadde MA og utskraping 30. september i uke 11. Vi har heldigvis ei lita tulle på ett år:-) Men vi ønsker så en liten til snart!

 

Lykke til alle medsøstre! Håper vi lykkes denne gang:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

ja, jo, jeg er kjempenervøs, ikke redd akkurat, men mest spent. Men føler jeg har opplevd det verste som kan skje, for jeg mistet i uke 21, og måtte føde på normalt vis, og ungen var liksom helt iorden.. så er ikke så stressa enda, men blir vel de når uke 21 næmer seg.. gru..

 

Men går og kjenner hele tida liksom, om noe er iferd med å skje, eller et eller annet..

 

Men er ikke så mye annet å gjøre enn å krysse fingrene!!

 

Ellers har jeg blitt veldig kresen på hva jeg spiser og sånt, null kaffe, null ost, +++.. blir nok litt mer "på tuppa" når man har mistet en gang før, og vet hvor skjørt det kan være.. vil liksom ikke ta noen sjanser.

 

Så blir nok en spennende tid framover, men jeg krysser fingrene for at det går bra med oss alle!!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg er spent, nervøs for at det ikke skal gå bra denne gangen heller. Jeg mista første gangen jeg var gravid, så fikk jeg en herlig datter, men mista igjen for noen måneder siden. Da hadde jeg mye blødninger så jeg hadde tidlig UL. Hjerte banka, ble så lettet, men når jeg fikk en SA to dager senere så fikk jeg meg et bra slag i ansiktet. Tidligere så har jeg jo slått meg til ro når jeg har sett hjertet banke, men om jeg gjør dette denne gangen er jeg ikke så sikker på. Det er jo en utrolig liten sjanse for at det skal gå galt når en har sett hjertet banke, men noen må jo være blandt de 2 % eller hva det nå er. Håper bare den første tida går fort.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke gravid, men vi prøver nå på nytt igjen etter at vi mistet jenta vår i uke 34 i forrige sv.sk. Det er mange følelser som svirrer med tanke på et nytt sv.sk.... Redsel, sorg, dårlig samvittighet, men også masse glede. Jeg både gleder og gruer meg...Håper bare det ikke tar lang tid før vi blir gravide igjen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres helt fælt ut, stakkars deg. Tror ingen som ikke har opplevd det kan sette seg inn i det. Kjenner faktisk tre stykker som det samme har hendt med, bare at de var alle mellom uke 36 og termin. Alle har fått friske barn etterpå, uten komplikasjoner i sv.skapet.

 

Bør man ikke spise vanlig gulost heller? Uff... jeg spiste fetaost i dag, på besøk. Fikk servert salat. Ikke vet jeg sikkert at jeg er gravid, og det ville blitt oppfattet som VELDIG hysterisk hvis jeg hadde sagt at "jeg mistenker at jeg er gravid, så jeg kan ikke spise maten du har laget. Beklager.".. liksom. Jaja, mange spiser jo dette hele sv.skapet jo. Jeg drikker heller ikke kaffe. Gjorde ikke det første eller forrige sv.skap heller. Første gangen var jeg redd og ekstremt påpasselig med det meste. Det var slitsomt. Var mer avslappet nå sist, men så mistet jeg jo (noe som jo er veldig vanlig de første 12 ukene), og da kommer jeg nok til å være mer nærvøs neste gang igjen.

 

Jeg tar meg i at jeg innbiller meg veldig at jeg er gravid igjen alt! Kan risikere at jeg får et slag i trynet om noen dager! Uff... Men jeg HÅPER til noe annet er bevist:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så du har opplevd det to ganger!

 

Jeg var også på ul og så hjerte banke da jeg var 6+3 tror jeg det var. Da sa legen at det var over 90% sjanse for at alt gikk bra, så jeg senket også skuldrene da, men.... Fikk til og med med et bilde av det bankende hjertet på mindre enn to millimeter. Et minne til albumet sa legen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjenner meg igjen i det dere skriver.

Har mistet to ganger MA begge gangene. Nå har jeg vært helt avholdene med alkohol siden EL og prøver å være sunn, men normal. Jeg drikker kaffe, men lurer på å slutte...for sikkerhets skyld.

 

Kjære dere som mistet så sent i svangerskapet. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det kan være. En grusom opplevelse!!

Og oss som bare har mistet i de første ukene...man blir jo litt stressa. Nå tenker jeg mest at målet er å være gravid i julen. Da er jeg ca åtte uker på vei. Klarer ikke å tenke så mye framover.

 

Ønsker dere lykke til videre. Både dere som har konstantert graviditet og dere som tror og håper!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjære alle dere...

Det er helt naturlig å være engstelig etter å ha opplevd å miste barn, men jeg tror at jo mere man kan få snakke med en god jordmor/lege/psykolog/gaiajordmor - jo bedre er det. At man kan få snakke med noen om de vonde og vanskelige tankene. Det verste er jo at man er så fullstendig overlatt til at naturen går sin gang og det ofte ikke er noe man kan gjøre for å hindre det man ikke ønsker.

 

Har nettop blitt gravid etter å ha mistet tvillinger i uke 24 1 mars i år - (de ble syke inne i magen - ble oppdaget for sent. De ble født levende men døde etter en halv time) Jeg har vært veldig nervøs - og det går vel opp og ned...!!! Fikk låne en video om fødsel som vi så i går. Den heter "kjærlighet før første blikk" og er laget i -93. Den handler om et par som har en jente fra før og er gravide med nummer to og får en gutt. Ingen historie om å miste barn men mye av fokuset er på at det ufødte barnet i magen blir påvirket av hvordan mor har det og allerede er en liten person og et følsomt lite menneske. Jeg har jo lest om dette før men synes det var veldig fint å få ny info nå - og føler at jeg på en måte "ser" den nye lille som et lite menneske allerede og gleder meg til å bli kjent med det. At fokuset kommer på det og ikke engstelsen for at det skal gå galt. Det er ikke noen lett sak i det hele tatt men kanskje den kan hjelpe flere enn meg. Jeg kjenner meg faktisk mye roligere etter at jeg så den, slapper litt mere av liksom. Kanskje det er mulig å få lånt den på biblioteket eller noe.

 

Skal faktisk til gynekolog i dag og er VELDIG VELDIG spent!!!!!!!!! Hadde bestilt time for jeg synes det tok så lang tid - men nå er jeg altså gravid. Kan hende det er for tidlig å ta UL i dag men da blir det sikkert snart igjen. Har nemlig nå hatt to tvillingsvangerskap - første mistet en tvilling i uke 8 men fikk en jente v fullgått svangerskap som er helt frisk og fin. Så det hadde kanskje vært det beste med bare ett barn i magen denne gangen - men vi tar alt vi får vi. Det viktigste er at alt er bra og barnet friskt.

 

stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Føler meg litt dum nå jeg, men jeg tok graviditetstest idag, og den var svakt positiv(akkurat som forrige gang jeg var gravid) og jeg er så glad, håper veldig veldig!!!! Så hvis den er positiv så har jeg mens termin 10 nov.:):):)

 

Mistet min Lille gutt i uke 28 i august. Utrolig vanskelig og vondt. Han var så ferdig...Tror og vil prøve å leve normalt, men er lovet veldig god oppfølging på bærum sykehus eller rikshospitalet. En gang i uken hvis jeg har behov...Håper så innmari jeg greier å slappe av og kose meg som jeg gjorde med Oliver i magen..

 

Gjenstår bare å si at jeg håper selvfølgelig den er HELT positiv(testen altså) Og at vi blir en fin gjeng her inne som kan følge med hverandre helt til august!!!

 

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du,

Gratulerer!!!!!! Om testen er bare litt positiv - så er den positiv!!!!!!!!!!!!!! Kjempefint!! Håper alt går bra denne gangen.

 

Jeg skal sanns og følges opp på rikshospitalet - bare lurer på om du vet noe om fra hvilken uke man kan komme å få samtaler der? Det høres veldig deilig ut å kunne få komme en gang i uka - det tror jeg at jeg ville benytte meg av.

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så flott at du er gravid igjen!!

Jeg ønsker deg alt det beste!

 

Det er godt å høre at du får så god oppfølging på sykehuset. Selv har jeg mistet to ganger før og får ingenting... Jeg har ikke noen god fastlege, så det må jeg bare skaffe meg nå. Sist gang gikk jeg til en privat klinikk og de var kjempeflinke. Men jeg er ikke så veldig interessert i å betale 1000 kr gangen...

 

Håper dette er din gang. Lykke til! Jeg gleder meg til å følge deg som har blitt gravid på nytt og alle dere andre!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gravid, og mistet det i uke 7. Det er jo "tidlig" men tok det svært tungt likevel. Det tok meg over et år å bli gravid igjen........ er nå i uke 5. På en måte er jeg kjempeglad, men på en annen måte er jeg livredd...... Livredd for å begynne å blø igjen, livredd for å miste det. Jeg går konstant og sjekker om jeg har de rette symptomene, ømme bryster osv. Har ikke fått noe særlig kvalme ennå. Jeg "håper" nesten den kommer......

Jeg trenger stadig bekreftelser på at jeg faktisk er gravid, blir snart tullete.

 

Nok om meg!

 

Hvordan går det med ønsket ditt?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei1

Uff da,jenter,det var da mange triste historier...Jeg har mistet en gang før,jeg og. Jeg ble gravid en måned etter jeg giftet meg,i september 99.Var kjempekvalm hele tiden,kasta opp hver eneste matbit,og gik ned 6 kg i første 3 måneder.Men legen min- som jeg HATER idag og!han er heldigvis ekslegen,har en kjempeflink nå-rådet meg bare å spise en kjeks om morgenen.Og den ultralyden som var i uke 18-2 dager før jul!-viste at fosteret hadde ikke hjerne!Denne julen 99 unner jeg ikke min verste fiende...Så bar det til Trondheim og 4.01.00 fikk jeg utført abort,måtte føde på vanlig måte.Og etterpå fikk jeg INGEN oppfølging!!!Min "kjære" lege FLIRTE meg i ansiktet når jeg spurte ham om at jeg kanskje trenger en psykologisk hjelp.Var deprimert i hele 8 måneder,stakkars mannen min!Legene forklarte det med at jeg kanskje hadde for lite folsyre i kroppen og INGEN sa meg at jeg må spise det,jeg viste ikke selv heller. Men i august 2001 fikk vi en flott gutt,som er 5 år og vår store glede.Så håper denne gangen får ei jente,siden jeg mistet ei.

Alle samen- LYKKE TIL!

Her er en fin side laget av foreldre til ei jente som de mistet noen timer etter fødselen,pga legetabbe. www.viktoria-dahl.net Flotte mennesker1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...