gutt på 19 mnd som har problemer med selvhevdelse

[Anonym bruker]

Min lille gutt på 19 mnd går i barnehage. Sammen med andre barn så godtar han litt for mye, han godtar at barn tar fra han leker, dytter han, og sier nesten ikke fra når han blir bitt. Han har veldig høy smerteterskel, vil sjelden ha trøst hos oss her hjemme om han slår seg. Han godtar også mye av det vi sier til han, sier sjelden imot oss, "trasser" ikke mye og har ikke noe særlig temerement.

 

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret for han, om han alltid skal ha så liten selvhevdelse. Men både vi og bhg er klar over det, og jeg jobber masse med det hvertfall.

 

Han er ellers en veldig aktiv, utforskende gutt. Han viser god forståelse av hverdagen. Jeg er selv førskolelærer og kan selvfølgelig mye om barn og barns utvikling. Trøster meg med at han enda er så liten at det er mye tid å utvikle seg på. samtdig ser jeg jo at det er en stor del av hans personlighet, og det er det vel kanskje ikke alltid like lett å gjøre noe med.

 

Er det noen andre som sitter med samme erfaring her inne, eller noen som har noen gode råd å gi meg?

 

[M&T mamma]

Jeg har egentlig ikke noen gode råd enn å fortsette med det dere gjør og så kan jeg skrive litt om min lille gutt.

 

Min gutt minner om din (bortsett fra smerteterskelen), men han har blitt 4 år. I tillegg til å bli "kjørt over" har han også vært veldig sjenert og har gått helt i lås om vi har møtt kjentfolk på "feil sted" mao der vi ikke pleier å møte dem. Har vi forsøkt å presse ham til å være litt mer frempå så har det kun blitt værre,så det har vi sluttet med for flere år siden.

 

Barnehagen har jobbet mye med ham. Vi har spøkt med at de har jobbet med å få ham utagerende;-)

 

Da han ble 3 endret han seg. Han ble tøffere helt av seg selv i løpet av sommeren. Plutselig kunne han være med å styre/lede leken og ikke bare være med i den og det til tross for at han nå var nesten minst på ny avdeling. Han blir stadig litt tøffere. Nå har han også begynt å håpe at vi skal møte folk vi kjenner ute, noe som jo var krise tidligere. Han har også begynt å trasse og begynt å teste mer og mer grenser også i barnehagen. Han er vel den eneste i vår barnehage som har en mamma som blir lykkelig når hun får høre at barnet har vært pøblete.

 

Så jeg synes du skal la ham være den han er og bygge ham opp til å tro på seg selv, lære ham at han skal si i fra når andre gjør noe mot ham, men mest sannsynlig så kommer mye til å løse seg helt av seg selv.

 

Lykke til!