Til oss som prøver å overtale sambo..... Og alle andre prøvere=o)

[♥Tullerusk♥]

Lager en ny presentasjonstråd til alle sammen....

 

Siden jeg har driti på draget, Hehehe, så er det lurt å se hvem som er her.... Igjen=o)

 

Jeg er 24 år, sambo er 27.... Vi har en sønn sammen. Han er 3 år....

Håper på en liten en snart.... Så fort sambo kan ombestemme seg...

 

Jeg har tenkt på baby siden jul i fjor. Jeg har prøvd å overtale sambo siden mai-06 og så langt har det ikke lykkes... Dessverre, en seig jævel..=o)

 

Vi bor i Akershus/skedsmo...

 

 

Håper flere slenger seg på, selvom det er så kjedelig=o)

 

Klem

 

 

[Jumpy]

Også er det meg da:

 

Jeg bor i Sør-Trøndelag.

Er straks 30.

Har hatt lyst på barn en stund, ekstremt lyst og aktiv på BIM siden september i fjor. Da slo det liksom ned i meg for alvor.

 

Samboer er en seig jævel han også, men det er absolutt progresjon. I starten skulle han ALDRI han barn. Det er det slutt på.

 

Nå er jeg spent på hva som skjer om et par måneder. Har nemlig annonsert a det snart er pilleslutt. Håper han ikke "stenger kranene".. hi hi

 

Samboer er også 30.

 

 

[babygullz <3 vilde]

hvorfor ikke bare godta hvis sambo ikke vil??

 

unnskyld meg altså...men man kan ikke ovetale eller tvinge noen til å lage barn...

 

d er et BARN!!!! hej hå!

 

d er mye ansvar å ikke bare en liten kosedikkedikkedukke...

 

kansje sambo ikke er helt klar for d...og da blir d feil å overtale

 

 

 

 

[Miraculix]

Det er nok ikke snakk om å tvinge noen.. Men alle har vel sine ønsker? Betyr ikke hennes ønsker noe også i ganske stor grad?

[Jumpy]

Det kan nok være noe i det. Samtidig er det noe med at når man har vært sammen lenge og den ene parten vil, mens den andre er nølende eller hva man nå skal kalle det, så må man ta en diskusjon. Ikke santt?

 

Og det er nettopp det vi har gjort så langt. Vi ha snakket om det mange ganger.

 

Man skal også huske på at for oss som er jenter så er det ikke bare å vente og vente. Det å få barn kan være et brennende sterkt ønske for mange mennesker. Og dersom det viser seg at den du lever sammen med kanskje aldri vil ha barn og familie, så er det bedre å presse frem en diskusjon enn å finne ut når det kanskje er for sent at man ikke vil få den familien og de barna man egentlig drømmer om.

[Gjest]

Er litt enig i det babygullz. Man må være to om slik... Er jo tross alt et barn--et liv. Hvis de ikke vil ha barn med dere så er det kanskje noe annet som skurrer bak i kulissene. Særlig når dere nærmer dere 30... De må jo skjønne det at det kan bli mer og mer vanskelig for damene å få barn dess eldre man blir. Hadde min sambo nektet plent i nærmere 1 år på å få et barn ilag med meg, så ville jeg funnet meg en ny type. Uansett hvor mye jeg elsker forloveden min! Da ville vi ikke gjort hverandre lykkelig uansett.

[Jumpy]

Og: jeg tror fakstisk at for en god del gutter så er det slik at de trenger å presses. Jeg har mange guttevenner (både mine og samboer sine kamerater), og de fleste sier nettopp dette. Altså at menn sjeldnere får et brennende ønske om barn helt av seg selv. Det er gjerne hos jenta det starter.

 

 

[Gjest]

Min sambo fikk jo plutselig litt kalde føtter han også, men det varte bare i en uke. Fordi såklart han vil ha barn med meg. Hos dere har det vart i flere måneder eller år?

[Jumpy]

ett år for å vende seg til tanken tror jeg egentlig ikke er så veldig lenge.

[Gjest]

Jo hvis man nekter PLENT så... Og ikke viser tegn til å endre mening...

[Miraculix]

Enig med deg, Jumpy..

Heller viktig OG nødvendig

[Deseando...♥]

Denne skal bli en fin traad! (Den er jo allerede det, da, men den blir finere og finere vettu)

Det er godt aa ha noen som seg selv, i samme baat og med samme bekymringer og oensker! *klemmer alle sammen*

 

Jeg er 26 og samboer er 32. Vi har ingen barn sammen, men vaert samboere i snart 8 aar. Vi gifta oss i september!

 

Jeg har tenkt paa barn siden........ Ja, saa lenge jeg kan huske, tror jeg! Men det er et oenske som bare vokser og blir stoerre for hver dag som gaar.

Mannen min er livredd for aa faa ansvaret som pappa naa, men vil ha barn "en gang i fremtiden" som han sier. Men det har han jo sagt naa i alle disse aara, saa jeg blir kjempedeppa og mister helt troa paa at det noen gang skal skje...

 

Forrige uke var vi paa barselbesoek, og tenkte at det kanskje ville faa litt fart paa sakene. Babyen sov i armene hans, og han var til og med med aa skifte bleie!

Men jeg vil ikke mase mer om det, for han blir helt oppkava og stressa, saa vi snakka faktisk ikke noe om det etter da. Skal vente litt og hoere hva han synes.

 

Hvilke "triks" og argumenter har dere brukt? (selv om de ikke har hjulpet saa langt)

 

[Gjest]

Er jo derfor vi går gravid i 9 mnd. Fordi at vi og alle rundt oss, pluss babyen skal vende seg til situasjonen =)

[Jumpy]

for min samboer så har det ikke dreid seg om hvorvidt han vil ha barn med MEG. Men rett og slett mer om han føler seg klar til å bli far. Og det synes jeg man kan respektere, noe jeg jo også har gjort ganske lenge. Og som jeg vel har skrevet i andre innlegg så blir han mer og mer tilvendt tanken på et barn. Og det gleder meg enormt.

 

Men det er klart at dersom det ikke hadde skjedd noen ting med holdningene hans i løpet av et, to eller enda flere år så måtte jeg jo ha vurdert om det var han jeg ønsker å dele livet mitt med.

[Miraculix]

Jeg tror heller at når menn får se barnet sitt for første gang at det er da den virkelige kjærligheten til barnet blusser opp.. De føler og kjenner ett svangerskap på enn annen måte

[Gjest]

Ja, det skjønner jeg. =)

 

SÅKLART man skal respektere mannen sin, men det må jo være gjensidig også ikke sant?

[Gjest]

Jeg synes man bør akseptere at noen ting trenger modning.

Det tok lang tid før min samboer var klar for å få barn.

Han er veldig glad i barn, men for han var det en stor og viktig avgjørelse som han ville gå inn for 100% når beslutningen er tatt.

 

For oss tok det faktisk en del år å ta avgjørelsen og for min del var det helt uaktuellt å finne en annen pga av dette.

[Gjest]

Jada, jeg vet det =) Var ikke det jeg mente, at de 9 mnd gjorde at alt ble greit... Men at det er en grunn til at vi går i 9 mnd...

[Jumpy]

Kjenner meg så godt igjen i slik du beskriver typen din. Han vil ha barn en gang, men kan liksom ikke si akkurat når. Derfor synes jeg heller ikke det er noe galt i å presse litt på. SI at man ønsker det også videre.

 

Når det gjelder triks så vet jeg jammen ikke. Jeg har tatt det opp seriøst noen ganger tidligere, og siden det har jeg liksom kommet med små drypp nå og da. Men vet ikke om det er noen god strategi.

 

Noe som er positivt er at vi nå er på jakt etter nytt hus/leilighet og han er jo også opptatt av flere soverrom, at vi kan bli der mange år etc.. hi hi.. suger til meg alt som er av gode tegn på at han ønsker barn snart

[Jumpy]

NETTOPP )

 

 

[Gjest]

Som jeg skrev over her. SÅKLART man skal respektere mannen sin, men da må jo det være gjensidig også, ikke sant? At de respekterer jenta si sine følelser og ønsker...

[♥Tullerusk♥]

Hei!

 

Har brukt alle mulige, at det tar lang tid, og jeg er klar nå, og det passer best nå iht skole...

 

Dette er noe jeg har brukt, nå skal jeg bruke venninna mi som er gravid... hehehe, men tror ikke det hjelper...=o/

 

Klem

 

[Jumpy]

Ja, og det er nettopp derfor jeg synes det er ok og også "presse" litt på etterhvert. Man har lov til det, bare det ikke tar helt overhånd. Han har lov til å være nølende, men man har samtidig lov å gi litt "fødselshjelp" om du skjønner

 

Man går ikke bare fra hverandre sånn uten videre om man ellers har det godt i lag.

[Jumpy]

Tror det som først og fremst hjelper er TID... desverre kanskje..

 

[babygullz <3 vilde]

jg skjønner at mange har et sterkt ønske om å bli gravid å få barn med den man elsker, det er jo nettop derfor jeg er her jeg også!

 

men å ønske så sterkt et barn at man ikke tar hensyn til partnerens ønske om å ikke få barn/vente ...Det blir helt feil både ovenfor deg selv , partneren din, og ikke minst BARNET!!!!!

 

et lite liv som ikke har bedt om noe spom helst her i verdn.

 

 

og jeg er enig med LallaWish at d kansje kan vøre noe annet som skurrer bak i kulissene, når dere har vært i lag så lenge å nærmere dere 30..og han fortsatt er seig....

men jeg kjenner jo ikke mannen din...så jeg ska egentli ikke kunne uttale meg om akkurat den saken der.. men jeg ville latt være med den overtalinga.. syns ikke det er helt rett