freebird Skrevet 21. november 2006 #1 Skrevet 21. november 2006 Sukk, må bare få ut litt frustrasjon. Ønsker også tilbakemeldinger på hva dere andre her tenker om alt dette. Jeg er stemor til to skjønne barn som går på barneskolen. Har vært det i over 5 år og vi har hatt dem her 50 % av tiden i hvert fall 4 år nå. Jeg har engasjert meg mye i barnas liv, de er en del av min manns liv og jeg vil at vi skal fungere som en familie når vi alle bor såpass mye sammen. Biomor har stort sett satt pris på at jeg engasjerer meg, hun er litt tiltaksløs og synes det er helt greit at far og jeg kjører ungene til aktiviteter, leksehjelp, møter på foreldretreff, dugnader osv osv. Far har helt siden skillsmissen forsøkt å ligge lavt i forhold til konflikter. Hun er ganske besservisser og liker å fortelle oss selvfølgeligheter som om vi ikke vet hva barna trenger. Dette har stort sett gått inn det ene øret og ut det andre, men det er jo klart at det blir lagret bak i hjernebarken... Biomor har hatt en samboer i et par år og vi 4 har kunnet treffes i bursdager osv uten problemer. Men jo mer tid som gikk jo mer forstod vi at han var litt for glad i alkohol.... Det endte med at mor flyttet fra han og vi var veldig glade for det. Det var helt tydelig at et av barna hadde et stort problem med han også og det var far veldig opptatt av. For litt tid tilbake rant begeret dessverre over for far, han har fått nok av å bli behandlet som en annenrangs far, han har jo tross alt barna like mye som henne. I tillegg hjelper han henne med alle mulige småting uten å få mye takknemlighet tilbake. Når hun i tillegg maser om penger ble det for mye. Han sa klart i fra til henne hva han mente og hun er jo ikke vant til å få kritikk og krasse tilbakemeldinger. Hennes første reaksjon var å trekke tilbake de to dagene hun hadde "gitt oss" av sin uke sånn at vi kan ta med barna til syden. Dette er avtalt for lenge siden og barna gleder seg ENORMT!! Dette ville hun altså trekke tilbake og var forberedt til å fortelle dette til barna og forklare dem at dette var pappa sin skyld. Heldigvis fikk vi avverget dette den dagen hun skulle ta over barna igjen, så de har ikke fått høre noe om det. Så fikk vi høre denne uken av barna at mor og ekssamboer snakker om å flytte sammen igjen, "for at det skal bli lettere økonomisk". Vi vet at de har hatt en del kontakt siden hun flyttet ut og at de tilbrakte mye tid sammen i sommer. Biomor har etter det fortalt far at ekssamboer fortsatt drikker mye og ikke er veldig hyggelig når han er full... Samtidig har vi fått høre fra et av barna at han har blitt bedre, men de har jo stort sett bare truffet ham til middag. Etter at ferie-krisen ble avverget har far og mor ikke hatt noen kontakt og hun nekter å svare på sms om praktiske ting rundt barna. Hun ringer kun barna direkte på mobil og ber dem gi beskjed videre til far. Nå som vi får høre at hun har tenkt å flytte tilbake med eksen er vi skikkelig i villrede over hva vi skal gjøre?!?!? Uansett hva vi sier til henne nå så er hun pisse sur, og spesielt siden vi legger oss opp i "hennes" saker. Problemet er jo at dette går veldig direkte ut over barna også! Aller helst ønsker far å gå rettens vei for å få foreldreomsorgen siden hun ikke klarer å skape et harmonisk og stabilt hjem. Men barna er jo glade i moren sin og vi vil jo ikke fjerne dem helt fra henne heller. Samtidig kommer hun selvfølgelig til å sette seg i mot noe sånt, og hun er kjent for å benytte litt skitne triks som å fortelle barna halvsannheter som setter far i dårlig lys. Alt dette vil jo skape mye bråk og sorg for barna, men er det bedre enn å la dem flytte sammen med en ustabil mann igjen?!?!? Kan man evt kreve at familievern kontoret el.l. går inn og ser på saken, snakker med de voksne og får det på det rene om barna er tjent med å bo der? Det kan jo faktisk hende at han har skjerpet seg... Huff, dette her er bare så vanskelig!!
Attpåklatten :-)™ Skrevet 21. november 2006 #2 Skrevet 21. november 2006 Forstår at dere er i en uholdbar situasjon. Vil råde dere til å ta kontakt med familievernkontoret snarest!! Det er jo ihvertfall et fornuftig sted å starte når det gjelder sakens kjerne. Lykke til - håper virkelig dette løser seg til det beste for barna:-)
Gjest Skrevet 21. november 2006 #3 Skrevet 21. november 2006 Hvis ekssamboer fortsatt drikker sá har han IKKE skjerpet seg. Sá det má dere ikke gá og hápe pá. Det viktigste her er barna. Som jeg ser det er de best tjent med á bo hos dere hvis biomor flytter sammen med ekssamboeren igjen. Snakk med familievern/rádgivningskontoret og legg fram saken. Jeg tror faktisk dere er tjent med á gá rettens vei for at far skal fá hovedansvaret for barna - for det er jo ikke dermed á si at de ikke fár vaere sammen med mor. Husk at det viktigste her er barna. Hvis den ekssamboeren drikker hva vet dere han kan gjóre i fylla - hvor langt kan han gá? Da snakker jeg om voldsbruk og kjefting - noe som for smá barn er uutholdelig og ikke noe som de trenger á leve med. Lykke til.
freebird Skrevet 21. november 2006 Forfatter #4 Skrevet 21. november 2006 Ja, vi føler i allefall at barna er tjent med å bo litt mer hos oss og litt mindre hos mor... Men fedre er jo ikke kjent for å vinne retten over barna da. Men det taler vel i fars favør at vi er gift og har vært stabile i over 6 år mens hun har flyttet ut og inn hos en arbeidsledig alkoholiker... Da de flyttet fra hverandre fikk vi høre at han kjeftet og kranglet mye, eldstemann hørte mye av det etter leggetid hvor de trodde at h*n sov. Jeg fikk selv høre hvordan han kjeftet og hakket spesielt på den ene ungen, barnet reagerte bare ved å snu ryggen til og være overlegen, så det virket som om dette var "vanlig". Mor blandet seg ikke inn. Moren anmeldte ekssamboeren til politiet etter bruddet og skaffet seg hemmelig nr fordi han plaget og skremte henne. Vi var rimelig overrasket da vi fikk høre at hun trakk den tilbake og ble sammen med ham igjen... Jeg tror nok jeg skal ringe familievernkontoret og høre litt hvilke rettigheter og muligheter vi har. Jeg tror nok også at det beste vil være å gå rettens vei selv om det blir smertefullt, det er bare så vanskelig å ta det steget.
Gjest Skrevet 22. november 2006 #5 Skrevet 22. november 2006 Sá klart det er vanskelig á ta det steget, men her má dere tenke pá det beste for ungene, og gi sóren i om dere blir upopulaere. Det at hun oxo hadde anmeldt xsamboeren er jo heller ikke til hennes fordel. Lykke til, og fortell hvordan det gár med dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå