min historie

[*ønsker nr 2*]

jeg har nå fått beskjed om at jeg hører til her..

litt om meg.. jeg er 18, blir 19 i desember.. venter et lite nurk i mai, men det handler ikke om dette nurket nå..

dette her handler om lille Adele..

 

Jeg var 12 år da jeg ble gravid.. Etter overgrep. Det gikk fem mnd før noen fant det ut.. mamma fant det ut i mai, 00.. ho syntes magen min vokste så fælt. så ho spurte meg rett ut om jegvar gravid, og jeg måtte da fortele hee historien.

15 mai 00 var jeg hos legen.. han konstanterte at eg var langt over grensa fr abort, husker ikke uker, men var fem mnd på vei.han ringte straks til sykehuset, og fikk da komme til sykehuset dagen etter for å diskutere hva som skulle gjøres.. husker ikke mye av det.. husker rett og slet bare at alt ble bestemt over hodet på meg.. ble til slutt bestemt at jeg skulle gjennom en sen abort.noe jeg ikke ville da.. men som jeg i ettertid kanskje ike er glad for, men at det som ble gjort var riktig.

vi skulle komme tilbake den 18 mai, for å starte fødselen..

onsdagen geiret vi 17 mai som vanlig.

dro da på sykehuset morgenen den 18. fikk fødselstartende piller, som de satte i skjeden.. husker ikke hvor ofte, emn ved midnatt ssa legen at siden det ikke har skjedd no hittil, så fortsetter vi i morgen.

jeg la meg og prøvde å sove.. men varte ikke lenge.. kvart over tolv, merket at jeg måtte så fælt på do. var på do flere ganger, og irriterte meg grønn over at jeg ikke fikk tisset.. ca halv et gikk vannet.. jeg fikk sjokk. jeg måtte jo bare på do.....?

sengen ble hvertfall våt.. og mamma ringte på pleierne.. de hentet en ny seng, og fikk kjørt meg opp på føden. fikk en sprøyte i låret. vet ikke hva det var. jeg husker ingen smerter.. jeg var bare kjemperedd, visste ikke hva som skjedde med meg.. trur jeg fikk beskjed om å presse. vet ikke.. men hvertfall.. så var plutselig alt over. kavrt på et den natten var alt over.. eneste jeg husker helt klart.. legen kom med mitt lille barn.. i et bekken.. og lurte på om jge ville se.. . da bare gråt jeg.. så ikke på det..

dette var hvertfall over.. ble kjørt ned igjen, og gikk i dusjen.. blødde masse.. fikk beroligende. sovnet.. sov hele natten..

på morgenen fikk jeg sprøyte.. har rh-

 

dette har jeg sliti med i over 6 år..

ble avvist fra bup to ganger.

allikevel.. jeg føler ikke at jeg aborterte barnet mitt den gagen- - føler at jeg mistet det..

for en uke side fikk jeg vite hvordan kjønn det var.. en liten helt frisk jente. Navnet er Adele.

begrunnelsen for at jeg abortere så sent, var alderen min, og hensyn til det fysiske og psykiske..

jeg er glad for valget, angrer ikke på det, jeg hadde jo ikke noe valg. men det er allikevel et meget sårt punkt i meg.. at jeg mistet jenta mi.. at jenta mi knne vært seks dette året.. begynt på skolen..

samtidig vet jeg at det var dete rette av legen om familien min gjøre.

allikevel er datteren min et stort savn

 

ja.. dette er da min historie..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tårene triller på meg nå... Dette må ha vært helt jæv.. å oppleve som 12-åring.

Du og mammaen din gjorde hva som var best for deg akkurat på det tidspunktet og utfra den situasjonen du var i, det må du aldri tvile på.

Det vil alltid være en del av deg.

Håper han som utførte overgrepet på deg, fikk sin straff.

 

Stor varm klem til deg. Du høres ut som en sterk jente.

 

 

[Sillymom]

Kjære, kjære vennen!

Det er ikke så mye å si om det du har opplevd, men jeg håper du har fått hjelp til å bearbeide endel selv om du ble avvist av BUP.

 

Har du fått fortelle om dette til de som følger deg opp i svangerskapet? Tror det er viktig jeg, at folk vet. For du kan få mange reaksjoner i forbindelse med nytt svangerskap og fødsel! Da er det greit å være på forkant for at du ikke skal få problemer med tilknytning til det nye barnet. Selv om du føler du er rimelig ferdig bearbeidet nå kan ting komme opp.

 

Anbefaler deg eventuelt til å ta kontakt med Amathea der du bor. De kan henvise deg videre til noen som kan mer om disse tingene. Jeg jobber selv i barneverntjenesten, og skulle nok fått BUP til å ta imot deg den gang da! Det er hårreisende, og slett ikke sånn det skal være når et barn har vært utsatt for overgrep og til og med måttet gå igjennom et svangerskapsavbrudd. Da mener jeg det offentlige plikter å bidra med en viss støtte og hjelp.

 

Lykke, lykke til! Jeg kommer iallefall til å tenke på deg framover. Du fortjener det aller, aller beste!

Klem,

[tjorven 1]

Sånne ting glemmer man aldri man bærer det med seg vvidere, godt du bearbeider det nå, du mistet jenta di det gjorde du og du har lov til å sørge over det, og være lei og sint for situasjoen du havnet i... Godt at du deler historien din...

[Iselin79 og 2 nydelige]

Herregud....jeg vet ikke hva jeg skal si jeg.... Skjønner at dette må være en enorm belastning å gå rundt å tenke på.

Jeg har egentlig ikke ord, ville bare utrykke min medfølelse og sympati... det.....nei, jeg vet ikke hva jeg skal si. En trist historie.

[Alva & Nova, vesla er kommet!]

jeg har aldri opplevd noe lignende ,og ord blir på en måte utilstrekkelige når man hører om slike ting. Jeg mener, hva skal man si? Jeg feller noen tårer for deg og håper du får en vakker velskapt baby denne gangen!

 

Masse lykke til, du virker som en sterk og flott person som orker og stå fram med historien din og du blir garantert en fantastisk mamma=)

 

Mange trøsteklemmer fra

[*ønsker nr 2*]

vil takke dere for svara... deilig at noen bryr seg...

er ikke så mye innom for tida, så hakke sbart føre nå... flytting og styr og sånn...

 

men ellers har jeg nå vært på ul med denne, og konstantert et friskt barn det er deilig

 

takkk for all støtten...

[♡Anniken&Andreas gullet♡]

Huff, syntes synd på deg jeg. Bare det at noen kan gjøre noe mot en jente på 12 år er helt forjævelig spør du meg. Men som de andre sier her inne, var nok dette det riktige valget.

Men tror jeg selv, hadde det vært meg, hadde følt det som ett overgrep ovenfor meg selv at noen tok den besluttningen. Men som sagt, det var nok det beste, og moren var utrolig snill som hjalp og støttet deg gjennom dette.

Vet ikke hvordan det er å miste et barn selv, men tror på at det er noe det vanskligste man kan oppleve.

Men nå må du bare prise deg glad og lykkelig over at du har en ny liten baby i magen<3

Fortsatt GOD JUL:)

[Lucie*OgGuttaBoys*]

Sitter her å gråter. Uff, for en tragedie du har vært ute for..

Håpe du har klart å stable livet ditt på fote igjen..

Håpe også du vil klare å glede dæ over det nurket som kommer..

 

 

Lykke te videre i livet ditt..

 

*klemmer*