Dere som har menn som jobber i turnus..

[Anonym bruker]

Hvordan pleier dere forholdet? hvor mye gjør mannen når han er hjemme? og hvordan får dere tid til å vere familie?

 

Mannen min jobber mye (alt for mye, synest jeg), turnusen kan vere feks; 18 på jobb og 10 dager hjemme, eller kanskje 10 dager på jobb og 4 dager hjemme.

 

Det er veldig slitsomt å vere "alenemamma", og når han kommer hjem skal vi vere både famile og kjærester, og prøve å ta igjen alt det forsømte. Jeg føler at jeg enda ikke har klart å innstille hverdagslivet og familielivet inn i denne turnusen. Er redd for at jenta vår kommer til å tro at pappa bor i telefonen.

 

I sommer vurderte jeg nesten å gjøre det slutt. Jeg var så sliten av å ha en mann som aldri var hjemme. Når han var hjemme var han så sliten at han ikke orket å gjøre noe hjemme; verken husarbeid, middag, sex eller snakke med meg. Dette har heldigvis blitt betre etter at vi fikk snakket skikkelig ut. (på sex-kanten og! he,he) Men jeg er fortsatt veldig urolig.

 

Har bedt han mange ganger om å få en jobb her vi bor, men han sier hele tiden at han ikke orker noen av de jobbene som er her (noe som jeg ikke hekt skjønner?) og at han kommer til å gå mye ned i lønn (ca 150 000).Det er klart at det er gode penger, iallefall nå når vi skal bygge hus. Men jeg mener at denne tiden får vi aldri igjen, og jeg vil heller a vi skal klare oss med mindre og vere en familie på heltid.

 

[Anonym bruker]

Hei:)

Jeg har det mye på samme måten som deg jeg og. Min mann reiser 4 uker borte å er 4 uker hjemme.. de ukene han er hjemme ser vi nesten ikke kvarandre idet hele tatt. Alså vi bor jo sammen å har kjøpt hus, og vi har en nydelig datter på snart 1 år. Men.. det er bare det at, vi holde på å pusse opp litt her og der.. så han bruker mye av sin tid når han er hjemme til å jobbe jobbe jobbe.... elle så jobber han på sin ekstra jobb når han er hjemme.. for at han skal få endene til å møte økonomisk.

Jeg jobber også.. så når jeg er på jobb er han hjemme.. og når han er.. jeg hjemme. Jeg føler meg som en alene mor jeg..

Jeg håper iherdig at dater vår skal kjenne han igjen når han komme hjem.

For å si det enkelt.. min forelskelse for min sambo.. er slukknet.. å jeg vet ikke hvordan følelsene mine for han er lengre.. for vi er nesten aldri sammen.. Å i tilegg så, har jeg ikke sexlyst, for eg føler det at hver gang han komme hjem begynner vi lissom på nytt... vi krangler alt for mye.. ca kvar dag! Jeg har vurdert lenge å gå fra han.. men eg vil ikke at dattera mi skal vokse opp uten en far og en mor som ikke er sammen:(