Eksmann og ny kjæreste = drømmesituasjon :-)

[Attpåklatten :-)™]

Må bare fortelle om noe jeg opplevde på fredag :-) Kom til en dibbevenninne da vi skulle på jentefest i Oslo. I hennes sofa sitter en mann jeg aldri har sett før og han presenterer seg ved navn, og skjønte jeg at det var hennes eksmann. En stund etter kommer hennes kjæreste gjennom nesten 10 år hjem. Der sitter altså hennes to store barn og eksmann og hennes lille baby og kjæresten. Alle i skjønn forening og med en helt fantastisk tone seg imellom. Så forteller min venninne at hennes eks kom tidligere på dagen og hadde gjort rent for henne da hun hadde bursdag dagen etter!!!! Hun bor ikke sammen med kjæresten, men da han skulle mate sønnen med kveldsgrøten og satt seg på kjøkkenet, gikk eksmannen ut og de to pratet som om de skulle være verdens beste kompiser! Jeg er så imponert - her gjør alle de voksne det de kan for at barna ikke skal bli skadelidende og ære være de som klarer det:-))) Dette er virkelig en solskinnshistorie:-))

[ana baroma]

Jepp, det går an:)

Her planlegges det felles sydentur til sommern, med far og mor med nye partnere + jr:)

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Ja, det må man si.. Helt utrolig, men så bra for barna

[Attpåklatten :-)™]

Fantastisk herlig TanteBassa!!! Ønsker dere alle sammen en flott tur:-))

[ana baroma]

Takk:)

Det ser jo veldig rosenrødt ut dette her, men dette er jo noe alle de voksne har måttet jobbe med. Måten biomor møtte meg på var utrolig flott!! Og i og med at mannen min samarbeider såpass bra med exen og omvendt - så er det liksom ingen vits i å gå rundt å skape konflikter bare for å ha dem:)

Jeg skjønner jo at alle kan ikke greie å ha det sånn, og det er vel kanskje litt i ytterkant sånn som vi har det. Men jeg tror nå at alle kan VELGE hvordan man vil håndtere dette med nyfamiliesituasjonen. Det er jo synd når ikke alle parter velger likt, men sånn er det jo.

[Anonym bruker]

Vel det er blitt hevdet at barn, spesiellt små barn, ikke har godt av å være i en slik situasjon, at det derimot er veldig forvirrende og vondt for dem.

Eksperter hevder derimot at det er veldig viktig at foreldrene er helt tydelig å klar på at bruddet er endelig, for det trenger barna for å forstå situasjonen. De må selvsagt se at foreldrene kommuniserer om dem (barna), at de ikke er fiender. De må også se at foreldrene er konfortable med bruddet at de ikke lengter tilbake til det familie livet som var.

 

Jeg kjenner skilsmissebarn som vokste opp med fellesfester med bursdager, felles jul, alt sammen for barna. De som nå er voksne, flere enn i en familie jeg kjenner til, sier det var helt misforstått, de sier at etter hver eneste gang ble de minnet på hvor fint ting kunne ha vært, de glemte kranglinga som hadde vært, for alle tok seg sammen, til det beste for barna. De forsto ikke hvorfor foreldrene ikke kunne fortsette sammen.

Ikke bare var tingen at de ikke forsto, men også at de fikk håp.

 

Drømmesituasjon, solskinns historie, og så fantastisk bra for barna, fra utsiden høres det ikke slik ut. Nå kjenner jeg jo ikke denne spesifikke situasjonen, kanskje den er unntaket, men rådene går faktisk mot å ordne seg på denne måte, det samme sier mange som har vært i lignende situasjoner.

Er ikke sikkert det stikker så dypt, denne lykken?

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym 20;05

 

Mine barn er nå voksne og forteller at de er overlykkelig for at vi skilte så godt mellom våre liv , min eksmann og jeg.

 

De gangene vi var sammen var mye vondere og vanskligere å takle enn at vi skilte på livene våre.

 

Vi hadde bursdager, juler ol helt adskilt for hverandre, og mine barn takker oss idag for at vi gjorde det enkelt for dem.

 

De gangene vi var sammen var de livredde for å gi den ene av oss mer oppmerksomhet enn den andre. Det ble et helsikes stress for dem å passe på at den ene av oss ikke skulle få mer enn den andre.Når de hadde sittet en stund hos faren, måtte de sitte en stund hos meg osv.

Dette merket vi selvfølgelig ikke, for vi så det som positivt at de klarte å forholde seg til oss begge samtidig, men sannheten var en annen. Den ene av døtrene mine, som idag er 20 gråt da hun fortalte det , fordi hun opplevde dette så vanskelig , selv 10 år etter.

 

Det er ikke bestandig at det som vi opplever som fantastisk for barna er det samme som de opplever.

[Kreoline]

Det er vel kanskje slik at de voksne skjuler seg litt bak "for barnas skyld", når det egentlig er at man selv ikke vil gå glipp av høytidsdager sammen med barna. Jeg har ingen problem med å forstå at foreldre ønsker å være sammen med barna sine når det er f.eks. jul. Men jeg har tro på at barna får en fin jul selvom ikke begge foreldrene er der, fordi de fleste barn tilpasser seg situasjonen de er i.

[ana baroma]

Her er det jo mange faktorer som spiller inn:)

Og klart det kan virke forvirrende for unger!! Men jeg vet skilsmissebarn med foreldre som har vært sammen hver eneste julaften og hver eneste bursdag siden skilsmissen. Hun likte det, og syntes det var godt og trygt, men hhåpet aldri på noen gjenforening.

Min stesønn har ikke til d.d sagt til noen at han håper mor og far finner sammen igjen...

Så klart det er ulikheter, men igjen må mor og far og nye partnere finne en balansegang sammen som er til det beste for akkurat det/disse barnet/barna.

[♥Snulder]

Tenk så flott at alle kan komme overens uten gnissninger!

Synes det er tøys at man skal dra inn hva "ekspertene" sier og mener! Er det ikke en selv som er ekspert på seg og sitt da?

Herlig å høre positive historier her også!!