Mislykket mamma :-((((((

[Urtete]

I helgen har jeg hatt såååå mange "krasjer" med 5-åringen min......

JA - føler meg som en mislykket mamma............. *Trist*

:-((((

 

Huff, hun har vært i tornado-humør fra morgen til kveld - og det tærer veldig på tålmodet mitt. Det er helt ok med et "feilskjær" innimellom, men når hun er sint og sur og misførnøyd konstant - ja, da blir mamman til slutt sliiiiiiten og da smeller det.....

Og det har det da gjort flere ganger i helgen.....

 

Har så dårlig samvittighet... Det er jo ikke sånn vi skal ha det...

 

På en annen side, så må jo dårlig oppførsel reageres på. Men helst på en pedagogisk måte...

 

Gjennom mine 5 år som mamma så har jeg jo lært at mye går i faser, og etter en sånn motbakke kommer som oftest en lettere periode. Men det er så slitsom når man står midt i stormen.....

 

 

TRENGER LITT TRØST, JEG!!!!!!!!!!!!!!

 

:-(

[Reveenka]

Du er ikke alene! Mager trøst kanskje....

Sånn er det hvertfall her også rett som det er, og det er ikke alltid at man greier å være så veldig pedagogosk når det stormer som verst. Kanskje man ikke skal være det heller? Jeg tror du har satt fingeren på det viktigste punktet, jeg - nemlig at dårlig oppførsel må det reageres på! Så får vi heller holde ut med at det blir noen smeller....skal innrømme at det av og til føles som vi er i puberteten her, med en seks og en syvåring som smeller med dørene og skriker og bærer seg over hvor URETTFERDIG og SLEM mamma er...

 

 

Men rett som det er, er vi verdens beste likevel!

[Karomamma]

Uff da, du må ikke være lei deg!

Jeg har ingen smarte oppdragelsesråd å komme med, annet enn tålmodighet tålmodighet tålmodighet!

 

For det første har jeg jo forholdsvis kort erfaring som mamma og for det andre har pappaen hjemme hos oss så kort lunte at jeg bare MÅ være tålmodig... Kan ikke la snuppa forholde seg til to hissigpropper

 

Det er sikkert mange her inne som kan veilede deg!

Lykke til! Trøsteklem sendes nordover

[moderen]

Mislykket er du ihvertfall ikke!

Det ER sånn - og så går det over... Og så er du verdens beste, og så går årene som en berg- og dalbane.... Og så er du bestemor, og kan glede deg over at hennes 5-åring kan leveres tilbake til mor...

 

Klem fra

[♥Snulder]

Mislykket er du ikke!!! For da er vi jammen mange i den kategorien! Jeg har en ilsint, grensetøyende 5-års guttebass. Han finner på noe hyss i eininga, og smeller iltert med dørene så fort han får tilsnakk.....

Lillesøster blir omtrent håndtert som ei filledukke og høre..... det er helt umulig. Føler at man kjefter og smeller og tigger og prater rundt og overtaler og..... egentlig alt..... uten hjelp! Meeeen..... så har han gode små øyeblikk hvor alt er glemt og han bare er verdens mest sjarmerende.... Ikke lett å være mamma nei.....

[dritgrei hei hei!]

husker du at jeg la inn et innlegg som likner dette for en stund siden?

 

Det går over, og du er IKKE en misslykket mamma!!! Du er jo så fin, det er jeg sikker på at hun får nyte godt av hele tiden.

 

Jeg skjønte plutselig at vi bare måtte være beinharde. ikke noe slinger i valsen. Man kan ikke være pedagog hjemm sier søstra mi, og jeg er jammenmeg helt enig. Det funker best når jeg bare er mamma, og mammaer smeller av og til - kjempehøyt faktisk.

 

Etter at reglene ble strammet inn har ting forenklet seg. det er ikke lenger aktuelt å ta med ungen på råd, VI BESTEMMER. Plutselig er hverdagen fylt av de samme reglene som gjalt da han var tre år, og vips så ble han en rolig og harmonisk unge.... hehe

 

det forteller vel at de vil vi skal ta styringen, og sette dem på riktige tannker når de forviller seg ut på det ufattelig slitsomme og sure jordet.

 

Nei du urtete, ikke bli trist, tenk på hvor fin og flink du er i stedetfor.... ungen har det bra og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Jeg syns du skal være stolt i stedetfor.

 

av ungen, av deg selv, og av at du faktisk smeller når det gjelder. de blir ikke finere av at vi stryker dem med hårene... det er ikke vår oppgave, er det vel?

 

jeg heier på deg!

 

HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA HEIA

[Trollmora]

Uansett hvordan det føles: Du er verdens beste mamma for 5 åringen!

 

Livet går jo opp og ned, med små og store bølgedaler. Klarer ikke være like pedagogisk for mine jeg heller. Trøster meg med at sluttresultatet MÅ bli bra )

[Attpåklatten :-)™]

Du er ikke mislykket, men rett og slett bare mamma:-))

Som dritgrei sier, så kan man ikke alltid være pedagog i eget hus, der gjelder rollene som mamma, pappa etc.... og alt vi har lært av andre, må jo erfares selv før eller siden.....Tror tålmodighet er det vanskeligste når det blåser som verst. Man klarer ikke lenger å bare se den lille som nusselig og perfekt, men heller som en liten alien som har transformert i løpet av natten;-)) OG DET ER HELT NATURLIG OG VELDIG VANLIG!!!

 

Hjalp det å høre det Urtete?

 

Vi har alle våre runder med barna, de bare endrer litt karakter etter som alderen kommer.......og vi lærer jo så lenge vi går veien, både store og små......men tålmodigheten tar pauser ja, helt klart, men så plutselig så finner man nye måter å tenke på, og så ser man at man kanskje må snu på noen prinsipper som viser seg å funke best på andres barn

;-) Hele tiden har vi kjærligheten til de små i bunnen, og det er det som gjør det så spesielt, så vanskelig og så spennende å være mammaer og pappaer:-)

Min erfaring er å være grensesettende og tydelig, kall en spade for en spade, ikke lokk med mange alternativer - det bare forvirrer.....og øs og pøs på med kjærligheten din, det går nok bra til slutt:-)))

[Maud]

Det er slitsomt å stå oppreist i stormen, men det går an å legge seg ned. Det går til og med an å legge seg ned en liten stund for å hente krefter. Du er helt sikkert verdens verste mamma OG verdens beste mamma. Slik er vel skjebnen for de fleste av oss. Dessverre kommer det av og til perioder der vi er verdens verste i langt større porsjoner enn verdens beste. Som du sier selv, så går det over.

 

Jeg tenker at en måte å sette seg ned på eller søke skjul i stormen, kanskje skaffe seg en vindskjerm på, er å kjenne nøye etter hva det er viktig å reagere på. For å skape litt hyggeligere sirkler, må man kanskje overse noe. Jeg vet ikke hvordan du fungerer, men for meg er det sånn at det blir vanskeligere å overse noe når man har hatt ørti krangler tidligere på dagen. Da er lunta kortere og stemmen blir fort høyere. Da trenger man hjelp av pappa'n eller en annen slik at man kan sortere og bli enige om hva man virkelig skal fokusere på i morgen. Minner igjen om mitt mantra 5:1, det er utrolig hvor godt ros fungerer. Uansett hvor sure storebror og jeg er på hverandre, så faller skuldrene ned hos både ham og meg når jeg finner noe jeg kan rose ham for.

 

Jeg sender i hvert fall mange trøsteklemmer. Du er ikke en mislykket mamma. Du er en mamma som reflekterer over utøvelsen av mammarollen din og det er viktig det! Heldigvis kommer sola alltid frem etter en storm.

[Urtete]

Så gode dere er, jenter!!!!! :-)

 

Ja, livet går opp og ned - det skal være sikkert. Og det kommer det alltid til å gjøre. Trøsten er at det er lettere å nyte de gode stundene når man har en motbakke i ny og ne.......

 

Må jo fortelle at hun var en engel i går ettermiddag, da! Pappan hentet i barnehagen (JA, jeg valgte bevisst å gjøre andre småinnkjøp i går ettermiddag!), og hun var en solstråle hele ettermiddagen og kvelden!

 

Ja-ja, så får vi nyte noen rolige dager inntil neste storm ankommer! :-))

 

 

 

 

Satt og leste innleggene i går kveld - sliten og trøtt - og må innrømme at jeg felte noen tårer av de fine ordene deres!

 

 

TUSEN TAKK TIL DERE FOR TRØSTENDE OG STØTTENDE ORD!!!!

 

)