er jeg egoistisk??

[Anonym bruker]

Jeg er heldig å er samboer med pappan til gutten min. Men jeg føler meg så deprimert å at jeg har lyst til å flytte fra han fordi jeg føler at jeg uansett har alt ansvaret alene med gutten lell om jeg ikke bor alene med han å det føler jeg er feil.

Pappan slipper å bytte bleier, han slipper å ta stell, siden jeg mista melka etter bare 2 uker får gullet erstatnig. Pappan kan ikke en gang å lage maten. Når jeg spør en sjelden gang om han kan hjelpe meg med en ting med lillegutt fordi det bli mye for meg å gjøre på en gang blir han sint å lurer på om jag mener han plutselig skall ta over alt ansvaret..

 

Er det bare meg som er egoistisk som føler det slik? Vet ikke om det bare er sånn menn er, eller om jeg skall fortsette å akseptere dette. Han gjør heller ikke noe i huset så jeg må åsså holde rent og rydde alt selv.

 

*frustrert*

 

 

[Gjest]

Så lenge han ikke tar del i noe, så synes jeg han er egoistisk. Mange fedre skylder på at de har nok med jobben sin....Kjenner ei som har det som du, hun har følt seg som en alenemor i 4 år. Forholdet holdt på å gå helt skeis, men nå har de begge begynt å gå til en mann som driver med noe lignende som hypnoterapi. De klarer begge plutselig å se feila sine, skjønner at noen ting må forandres (fra begge kanter), og terapeauten går så dypt, at de har fått et helt nytt forhold. Begge må gi å ta litt, men sånn er det vel hos de fleste. Bare et tips til deg, siden sånne alternative ting redder en del forhold.

[Gjest marie-s]

Nei vet du hva, det er du ikke!!! Jeg kjenner jeg blir forbannet på annfolk som oppfører seg slik. Var dere ikke to om å lage dette barnet? Er det meningen at du kun skal være hans slave? Selv har jeg vært alene hele tiden og tar nå et krevende studium samtidig og det er mye mer krevende med et barn enn med skole/jobb.

 

Om han ikke skjønner dette så ta med deg ungen og dra på ferie i 14 dager så kan han i det minste får rydde hjemme selv de dagene så kan han få se hvilken jobb det er.

[Anonym bruker]

takk for svar:)

har vurdert å dra bort en stund ja.

sa på torsdag at jeg skulle dra til foreldrene mine å være den helga, å da fikk han helt panikk. mente jeg var så egoistisk som bare tenkte på meg selv som tok med meg gutten å dro fra han. jeg fåreslo at han kunne hente han på lørdagen så hadde vi gutten hversin dag den helga lell om jeg å faren var fra hverandre. men det ble jo ikke noe av siden han ble så sint for det.. på lørdagen dro han ut i 4 tia, å ble ut til søndags morgen, så jeg skjønner ikke helt hva problemet me at jeg ville være borte den helga var..

men men..