Mange gleder seg til å "få igjen kroppen sin"...

[selfangerkjerringa]

Mange gleder seg til å "få igjen kroppen sin", bli tynne igjen osv... her er min historie - til ettertanke. Kanskje noen av dere heller kan sette pris på det faktum at kroppene deres nå er flotte babyboliger, og ikke noe som hindrer dere i å få på favoritt-jeansen...

 

Jeg må innrømme at jeg på ingen måte ønsker å få tilbake kroppen jeg hadde før jeg ble gravid. Jeg er 20kg overvektig og har slitt med dårlig selvbilde i over 13 år. Hver dag består vanligvis å tenke på mat, utseende, hvordan jeg ser ut i forhold til andre, hva jeg skal ha på meg for å skjule det som bør skjules og kanskje fremheve det som er verdt å fremheve. Vanlige dongeribukser har jeg ikke kunnet hatt på siden jeg var 18 uten å se direkte diger ut.Det å handle klær er en prøvelse, det er ganske demotiverende å prøve 10 bukser og oppdage at ingen er store nok.

 

MEN som gravid - selv om jeg er enda tyngre enn vanlig - føler jeg faktisk at jeg kan bære denne kroppen med stolthet. Magen er stram og fin, jeg kler den gjerne fram med stramme topper for å vise den fram, jeg får komplimenter fordi jeg ser flott ut, og jeg går med rak rygg og hevet hode fordi jeg er så heldig å kunne bære fram et barn De kvinnelige formene mine kommer endelig til sin rett, og selv om jeg vet at jeg overhodet ikke ser slank ut, så vet jeg at jeg ser veldig bra ut som gravid. Vuggende hofter, duvende bryst og struttende mage - dette er ursymboler på kvinnelighet og femininitet. Og som gravid kan vi vise dette uten å falle utenfor et motebilde der man helst skal se ut som 14 år gamle gutter.

 

Nyt kroppene deres, jenter! Stikk ut magene, og bær fram deres barn med stolthet og glede

[Anonym bruker]

kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg koser meg med magen og kroppen min nå,er som du overvektig og det passer jm på å si på hver kontroll dritt kjerring. HMMMM

[Gjest]

Godt sagt, Ka-Ping! Og jeg må få si at av de bildene du har lagt ut av deg selv, ser du kjempeflott ut! Ikke skjønner jeg hvor kiloene dine er til vanlig heller.

Jeg er heller ikke slank i utgangspunktet, men denne gangen har jeg ikke lagt på meg så mye i sv.skapet. Likevel har jeg nå nådd samme vekt som på slutten av forrige sv.skap.

Jeg er også stolt av mine brede hofter og store bryst, og av erfaring vet jeg at kroppen aldri blir som før- bare bedre!;-)

 

[Abracadabra]

hei jenter! jeg har kanskje vært en av dem som har formulert seg sånn at jeg gleder meg til å få igjen kroppen min - men jeg tenker da ikke på fasong (jeg har også noen kilo for mye til vanlig) -- jeg tenker på funksjonene, hehe.

 

å kunne puste normalt, og å slippe (unnskyld detaljer) rap med klump i... å kunne gå normalt igjen, og ta på meg sokker og sko uten hjelp!

;-) å kunne spise uten å søle på magen... og å stå HELT INNTIL kjøkkenbenken når jeg lager mat, knis!

 

er faktisk (uventet!) glad i fasongen på gravidekroppen min, den er bare begynt å bli littegranne tung å slepe rundt på på slutten nå, prust pes. ;-)

[Lystpåentiljeg]

Synes kroppen er herlig som gravid jeg også. Elsker struttemagen, og ser allerede med vemod på at den snart er borte. Gleder meg SELVSAGT til å hilse på babyen, men savner magen allerede før jeg har "mistet" den. Har selvsagt vondt både her og der, og ser frem til å slippe det, men å ikke våkne av spark i magen, kjenne nurket leve inni meg, sukk...

[Tess/ januargutt]

Jeg må si at jeg gleder meg til å komme tilbake til normalen. Jeg har til og med bestilt personlig trener der jeg vanligvis trener for å komme meg fortest mulig tilbake der jeg var. Har lagt på meg 18 kg til nå, uke 33, og jeg trives ikke med hvordan jeg ser ut i det hele tatt. Jeg skulle ønsker jeg kunne se på det mer som dere gjør, at det er kvinnelig og flott å se på, men jeg sliter der. For uten om magen (selvfølgelig), så har jeg fått noen pupper som gjør Dolly parton flatbrystet i forhold, og en rompe på størrelse med et par låvedører. Min mann og jeg måtte flire her en kveld jeg sto å så meg i speilet, og vi ble enig om at jeg begynnte å innta mumie-mamma fasong. Jeg synes det er tungt å gå, og har mye vondt i ryggen, og da vi bor i tredje etasje uten heis, puster jeg som en hval på land, når jeg da endelig kommer meg opp trappene.

nei, jeg gleder meg til å bli ferdig, kunne gå turer med gutten min uten å hive etter pusten, kunne gå rett i ryggen og føle meg vel igjen. Det skal bli godt

[Beatej80]

Bra skrevet ka-ping!! Men er også enig med abacadabra. Det jeg gleder meg mest til med å "få igjen kroppen" er å kunne bøye meg ned og ta på meg sko og sokker på normal måte, snu meg i senga uten puste og pese osv... Og gleder med selvsagt til å møte babyen da!! :-)

[wicca]

Nydelig skrevet

Jeg må si jeg har det som deg men samtidig gleder jeg meg til å få igjen kroppen min for jeg klarer ikke noe nå, vondt i bekkenet, klarer ikke bøye meg for å ta opp noe og føler meg ganske hjelpeløs til tider, så med tanke på alt jeg skulle gjort, for ikke å snakke om å ta meg av lille gullet på 15 mnd så vil jeg ha kroppen igjen. Men jeg har faktisk flere klær no når jeg går gravid enn jeg har når jeg ikke går gravid, finner ikke noe som passer da så det å skulle gå å kjøpe klær i vanlige butikker igjen det gruer jeg meg til.

[Hanne og jentungen]

Jeg koser meg som gravid, men fy f... jeg gleder meg til å få kroppen min igjen. Jeg er heller ingen sylfide, har aldri vært det og ønsker heller aldri å bli det siden det ser ut til å være et tema her:)

 

Det jeg gleder meg til er jo de selvsagte tingene som at jeg ønsker å få kroppens vanlige funksjonalitet tilbake, dvs: kunne bøye meg ned, kunne sove på mage og rygg, kunne reise meg fra sofaen uten å oje meg i smerter osv. MEN, jeg gleder meg også til å kunne ta på meg vanlige klær, ha bukse med belte, passe inn i jakkene mine og til å generelt ikke se gravid ut.

 

Ikke for å syte, men det er ikke bare sylfider som ønsker kroppen sin tilbake:))

[msbu]

Kjempebra skrevet, ka-ping (tror det var deg som var hovedinnlegger...)

 

En gravid kvinne er vel noe av det vakreste som finnes, iflg mange menn. Og jeg må si meg ening i at det er herlig og vakkert å se en struttende mage.

 

Hvorfor er det blitt sånn at det ikke skal være lov å se kvinnelig ut. Tenkt tilbake i tid, da ble det laget fine figurer av kvinner med skikkelig kvinnelige former. Det var status, og det ble betraktet som postivt å se kvinnelig og fruktbar ut. I dag, derimot, skal vi alle se ut som gutter, ha guttekropp, være tynn og helst ikke ha former i det hele tatt.

 

Jeg synes for min del at flerfoldet, det at vi alle ser ser forskjellige ut, også med hensyn til kropp, er med på å gjøre samfunnet mer spennende. Tenk så kjedelig det hadde vært hvis vi alle hadde sett like gutteaktige ut, både kvinner og menn. Og så for mennene sin del, da, så finnes det noe for enhver smak. Mange foretrekker jo faktisk de mer feminint uteende kvinnene, og det er vel ikke så rart.

 

Jeg er vel ikke den rette til å skrive om vekt, for jeg har aldri plagdes med den delen. Jeg er nok den som har sett noe gutteaktig ut, smale hofter, lite midje, små bryst. Faktisk har jeg fått mer komplimenter om uteseendet mitt etter at jeg fikk min første, for da fikk jeg for første gang litt kvinnelig utseende, og mange klær ble penere på meg da, enn da jeg så ut som en gutt.

 

Men jeg må innrømme at jeg har mange venner som veier mye mer enn meg, og mange kan sikkert kalles godt overvektige. Men vet dere hva. Flere av disse damene er de herligste vesener som finnes. Godt humør, sprudlende og full av overskudd. I tillegg er flere av disse direkte billedskjønnne, helt nydelige å se på. Og jeg vet faktisk ikke om de hadde vært like pene hvis de hadde vært tynnere. Fyldigheten kler dem, og er med på å fremheve deres skjønnhet.

 

I mine øyne er ikke utseendet det viktigste. Det som betyr noe er at folk har det bra med seg selv, uansett vekt og utseende. Så lenge ikke vekten skyldes et forferdelig usunt kosthold eller usunn livsstil, hvorfor skal man da på død og liv endre seg, til et ideal skapt av andre. La alle være slik det er naturlig for dem! Det er jo først i de tilfeller at den evt. overvekten utgjør et helsemessig problem at man bør tenke på å redusere vekten. Ellers synes jeg vi alle skal være stolte av det vi er, heller enn å trakte etter å bli et sånnt avmagret, formløst "glansbilde".

 

For min egen del, storkoser jeg meg med å være gravid, jeg er stolt av magen min, selv om jeg innimellom kan synes jeg har en litt komisk fasong. Men det viktigste er at inni den struttende magen min, der bor det faktisk et lite menneske. Og jeg er heldig som får oppleve dette! Faktisk blir jeg vemodig med tanke på å sannsynligvis aldri få oppleve dette igjen. Selvsagt gir svangerskapet meg div plager, som halsbrann og bekkenløsning, i tillegg til en nydelig åreknute. Og jeg vet av erfaring at plagene for min del tiltar for hvert svangerskap. Men jeg synes at nurket uten tvil er verdt hvert eneste sekund med plager.

 

 

[selfangerkjerringa]

Bare en liten presisering... jeg ønsker selvsagt å få tilbake kroppsfunksjonene mine!!! Savner enormt det å kunne bevege meg uten bekkensmerter, rekke fram til kjøkkenbenken, kunne ha på meg sko uten å besvime osv. Og det er kanskje bedre å være overvektig og istand til å utføre daglige gjøremål uten større problemer (som å tørke seg etter å ha vært på do, reise seg fra sofaen uten å se/høres ut som en flodhest ose, hehe). Men siden den "vanlige" ka-ping er stor og umoderne (les: pupper&lår-kroppsform) er det faktisk litt deilig å kunne vise min kvinnelighet med rette og stolthet nå i svangerskapet

[msbu]

Min svigermor er litt overvektig, og hun har et sånnt fint skilt hengende i huset. Tror hun har fått det i gave..

 

På skiltet står det:

 

Bedre overvektig enn skitviktig!

 

Den synes jeg er bra.

 

Vær stolte av dere selv, alle sammen. Kropp er vakkert, uansett. Tror nok de fleste ser noe vakkert i andre sine kropper, uansett utseende, men det er jo når det kommer til oss selv vi får problemer med å se det vakre. Vi er visst mange som må skaffe oss bedre selvtillitt, uansett utseende....

[hønepøne;-)]

Skjønner hva du mener her, men tror det er lett å feiltolke når folk sier de gleder seg til å få igjen kroppen sin.

 

Jeg har nytt hele graviditeten, men nå som jeg går i siste måned så er ikke alt bare fryd lenger. Jeg klarer ikke så mye som før, blir fort sliten. Sover dårlig, har varierende matlyst osv.

 

Så JA...jeg gleder meg til å få tilbake kroppen min, som jeg er fornøyd med både som ikke-gravid og gravid.

 

 

[Gifteklar:0))]

Jeg er av de som gleder seg til å få tilbake kroppen, men det er fordi jeg ikke klarer å gå mer enn 5 meter av gangen før jeg svimer av. er ofte så plaget med ryggen at det gjør vondt å sitte/ligge.kan ikke spise noe uten å få halsbrann.føler meg til tider bare fanget i min egen kropp. har ingen ting med fasongen eller utseende å gjøre.men når man ikke kan være med på noe særlig men bare sitte hele tiden så blir man litt deppa.

[Gjest]

Helt enig...men gleder meg til å kunne sove på magen igjen og klare å gå lange turer igjen uten smerter da Det er det jeg mener dersom når jeg sier at jeg savner å få kroppen min tilbake. Men utseendet skal jeg ikke klage på. Er helt enig med deg ka-ping om det!

[duppsko]

jeg gleder meg til å komme nedi klærne mine igjen.. hater å måtte gå i digre klær.. har ikke gidda å kjøpe meg gravid klær, så jeg har delt skap med typen de 2 siste mnd. blir deilig å ta på seg noe eget