off... hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

jeg elsker ennå far til jenta mi, vi har vært fra hverandre over 1 år, og imellomtiden har jeg hatt ett kort varig forhold til en, men det funka ikke for jeg klarte ikkje glemme pappen til jenta mi:(

 

men nå sitter den siste eksen min og nesten bønnfaller meg om å ta ham tilbake osv... men har jo enda følelser for jenta sin pappa og håper vi en dag finner tilbake til hverandre... det er lite som sier det nå, men håper så inderlig...

 

den siste eksen min er jo en knall snill mann som også er kjempegla i jenta mi og meg...

 

hvorfor klarer jeg da ikke satse på han og bare glemme pappen til jenta mi?

 

off.. alt er så vanskelig..

[Snuppa!]

Jeg har det litt på samme måten som deg. Jeg og pappaen til jenta mi har vært fra hverandre i 15 mnd,og jeg vet at han er mannen i mitt liv. Har vanskelig for å glømme han,er så mye som minner meg om han. Men jeg har bestemt meg for at sånn er det,og jeg er glad for at jeg tross alt er glad i pappaen til jenta mi. Er vanskelig å si hva som er det beste for deg,men håper du finner ut av det.

[Anonym bruker]

ja håper jeg også...

off er så vanskelig...

off.... hvorfor får jeg alltid disse problemene... huff...

[Gjest]

nei, ikke bli sammen med denne nye mannen, "second best" funker aldri!!!

lykke til, det går nok bra! enten sammen med pappen eller en mann som du føler like sterk for.

[Anonym bruker]

Veit kors du har det, har det på samme måte, bare at vi aldri har vert sammen, men elsker han fordiom..

Men vi har alltid hatt ett spesiellt forhold..

 

OG man har alltid ett håp, og klare derfor ikkje gi slipp, eg klare det jaffal ikkje..

[mammatiltosøtesmå]

Forstår deg så innmari godt. Jeg har også veldig sterke følelser for pappaen til datteren min og jeg håper at han ihvertfall skal gi meg et forsøk. Vi har kjent hverandre en god stund men fikk aldri prøvd ut et ordentlig forhold siden han aldri har bodd i Norge. Han fikk kalde føtter da fødselen nærmet seg og gjorde det slutt. I perioder sier han at han fremdeles har følelser for meg, i andre hater han meg pga den situasjonen jeg har bragt han opp i (akkurat som om jeg lagde babyen alene!). Men uansett om han har sviktet meg da jeg trengte han som mest, klarer jeg ikke glemme han. Vi har snakket om å prøve igjen og selv om jeg er redd for å bli skuffet på nytt tenker jeg at jeg ihvertfall skylder datteren vår å prøve alt. Jeg hadde ikke klart å bli sammen med noen andre enn han nå, så jeg kan jo like godt prøve (og feile) med han til jeg finner mer ut av ting.

Er ikke så lett å være alene med barn og spesielt ikke når man fremdeles har følelser for pappaen. Man vil jo helst være i en familie og oppleve barnet sammen med han som var med å lage det.

vet ikke om det er noen trøst, men vi er nok mange i samme situasjon og det eneste som hjelper tror jeg er å ta tiden til hjelp. Viktig å prøve å ikke bli for isolert, komme seg litt ut blant folk osv. Uansett om vi får de tilbake eller ikke, vil jo livet måtte gå videre og vi står nok bedre rustet om vi ikke glemmer å pleie oss selv oppi det hele.

[Anonym bruker]

takk for fine svar...

off, ja klarer ikke innlede ett forhold når jeg ennå elsker pappen har jeg funnet ut, får nesten følelsen av at jeg svikter han, og oss... for tenker, der ødelegger jeg sjansen for at det kan bli oss to...

[SK&Maylen]

Det samme tenker eg, så eg sitter og venter og venter og venter på han, får dårlig samv. om eg er på fest og roter med noen, og er redd for han skal høre om det, for vil ikkje han skal tro eg ikkje vil ha han..

Visst du trenger noen å prate med om sånn situasjon og slikt så kan du legge meg på msn om du vil og har

[email protected]

 

klem fra ei som forstår inderlig godt!

[Anonym bruker]

la deg til nå jeg:P