Anonym bruker Skrevet 19. november 2006 #1 Skrevet 19. november 2006 føler meg så rar fortiden jeg, jeg har en gutt på 17 mnd fra før. er gravid igjen nå 6+4 på vei med min nye samboer. syns alt går så fort.. gruer meg skikkelig til å fortelle d til min x, for vi er jo bestevenner og vi er jo fortsatt glad i verandre.. bllir så deppa jeg,sitter å tenker hele tiden. jeg gleder meg til å bli mamma igjen,men hva vill folk si?? Er ikke så lenge siden vi ble samboere,huff.... noen kloke ord til en forvirret dame...
Anonym bruker Skrevet 19. november 2006 #2 Skrevet 19. november 2006 kloke ord, hehe...men kansje ikke helt ett sjakk trekk da. Håper for din del, og barna at det ikke blir slutt. Så er du alenemor med to barn til to forsjellige fedre..hehe...det ser jo bra ut. Sorry at jeg er krass, men hva skal jeg si!!!
Gjest Skrevet 19. november 2006 #3 Skrevet 19. november 2006 Ser ingen grunn til å være krass jeg;) Var i din situasjon en gang, men babyen døde i magen min. Da hadde jeg ny kjæreste og det ville blitt ca 1 år mellom barna. Forholdet vår var dømt til å gå nord og ned da...men aborttanken sleit jeg noe sinnsykt med. Håper bare for alle parter at forholdet deres holder i allefall;) Prøv å bruk resten av svangerskapet ditt på positive tanker, fortell x`n din om det. Et foster har ikke godt av en bekymret mor, for de merker det så altfor godt, og ofte bærer de preg av det. Få bort alt som plager deg, og lev i nuet.
znuppeline Skrevet 19. november 2006 #4 Skrevet 19. november 2006 Først til den idioten som tillot seg å svare som h*n har vett til!!! Det var en svært liten konstruktiv apell du kom med. H.I. står i en situasjon som for henne oppleves som vond. At du har en dårlig dag, eller har det generellt i deg å være drittsekk overfor andre bør du spare deg for i slike situasjoner. Er du ute etter å hevde deg, eller få ut aggresjon på en eller annen måte foreslår jeg at du finner på noe annet - en å gå løs på en gravid dame som deler med oss som leser det som hun sliter med i livet sitt. Helt utrolig teit av deg - og jeg skjønner sååå godt at du din ynkelige fjott ikke TØR å skrive under med nick!!! Til H.I. Det er mange i lignende situasjon som deg i dagen samfunn. Den gammeldagse kjerne familien er på vei bort, og den nye familiestrukturen er i dag omtrent like vanlig. D.v.s dine- mine - våre barn kulturen. Skjønner at du i din situasjon reflekterer over dette, og det er jo bra, da det ikke er så vanlig at det blir en drømmesituasjon for aleneforeldre å sitte igjen med mange barn, av forskjellig opphav. MEN - det skjer...... Og om det skjer, er vel det viktigste at man klarer å være en gode foreldre, og ta vare å sine barn. Om man i tillegg har en barnefar\fedre som man er venner med (som du i din situasjon er!!!) er jo det et pluss - og forutsetningen for at barnet/barna skal få gode liv er så absolutt tilstede. For barnet er det jo også et pluss at det nå venter på en liten bror eller søster - som det kan gå sammen gjennom livet med. Flott!!! Råder deg til å jobbe med deg selv, og slutte å gruble over hva alle andre tenker, føler, tror og mener etc etc.....lenge leve jante loven i dette lille jeppe på bjerget landet. At dere har det bra, at du nå er venner med eksen, at dere klarer å snakke sammen, at du har fått deg en ny samboer og dere venter barn og dermed skal gi ditt lille 17 mnd nurk - en bror eller søster - - er jo glimrende. Dere har jo alle forutsetninger til å få et deilig liv alle sammen. Drit i det den lille fjotten overfor sa - - - det er slike nissefolk man bare skal le av.... la de sitte der på bøgda å baktale og gnukke med seg og sitt. De har så lite å styre med selv at du kan trøste deg med at vedkommende fikk sikkert ut ett eller annet dyp fortrengt vrede - og dermed fikk lettet å trykket for sitt eget miserable liv. HI.: gled deg over barnet du har - det du skal få om noen mnd - og fremtiden sammen!!! Og jeg signerer MED nick :-)
znuppeline Skrevet 19. november 2006 #5 Skrevet 19. november 2006 Glemte å si at jeg sitter selv med ett barn - men om det skulle bli planer om å få ett nytt barn med ny samboer - ville jeg ikke gå å tenke på at det også kunne ta slutt. Det er jo ikke slik man hverken ønsker eller satser på. Men jeg lar da ikke frykt for hva folk skulle synes og mene få hemme meg i å få et godt liv. Jeg er 37 år, med utdannelse og stoler på at mine vurderinger om hva som er riktig og galt er bedre en hva folk generellt ønsker å ha å kakle om. Stol på deg selv....... og kos deg!!
Anonym bruker Skrevet 20. november 2006 #6 Skrevet 20. november 2006 Bra det er noen som tør å sifra her. Jeg er selv i samme sit som HI, men har kommet meg over den kneika med å tenke hva andre mener. Det så vanlig i dag å ha barn med flere forskjellige. Ikke noen grunn til å skamme seg. Ikke ønskesituasjon, men slik er det bare. Prøv å ha nært sammarbeid med fedrene bare. viktig. lykke til-!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå