HJELP,DET ER KRISE I FAMILIEN MIN!!!!

[Anonym bruker]

Klokken er nå ca 4 på natten, og jeg sitter her å skriver til dere for å tømme hodet.Kanskje jeg da klarer å sovne til slutt. Hodet mitt er fullt av negative tanker.....Jeg trenger KONSTRUKTIVE innspill!!

 

For bakgrunnsstoff kan de av dere som ønsker å gi meg fornuftige innspill lese innlegget mitt fra oktober : "Er så frustrert på biomor". Det er nå blitt 2,5 mnd siden aborten.Og tro det eller ei;Jeg er gravid igjen!!!!Ingenting gleder oss mer, men det forblir vår hemmelighet for en stund til.Men over til saken....

 

Krisen i vår familie gjelder at den ene av min samboers barn ikke har ønsket å komme til oss i det siste. Faktisk er det en trend vi har sett det siste halve året, Forståelig egentlig;barnet er tenåring,og vennene og tiden sammen med de betyr utrolig mye har vi merket. Vi har hatt mitt andre "bonusbarn" hos oss hele helgen,men det andre barnet har ikke ønsket.I dag fikk vi beskjed om at "Jeg gidder ikke å komme hvis det skal være så kjedlig som det pleier". Vi synes det er trist hvis det er slikt helgene hos oss blir sett på.

 

Så i ettermiddag ringte biomor.Hun krevde at far "ryddet opp" i helgene,Hun sa at dette barnet hadde sagt til henne at det var pga meg at h*n ikke ville bort til faren, fordi jeg tar for mye av fars oppmerksomhet, og er der hver eneste helg.Vi er jo samboere,så det er jo uungåelig at jeg aldri skal være der....

Jeg tar meg veldig nær av det som ble sagt, og synes det er trist dersom jeg er årsaken til dette. Jeg har alltid vært obs på at barna skal ha tid alene sammen med far. Jeg jobber hver 3 helg, så da får de mye tid sammen med far de gangene de er hos oss.Jeg har prøvd å gjøre det slik at dersom jeg jobbet sist helgbarna var hos oss, så har jeg prøvd å være litt mer hjemme neste helg, slik at vi kan finne på noe sammen. har tenkt at det er bra for å vise at jeg er engasjert i barna, og at jeg ønsker å finne på ting sammen med de. Samtidig som jeg tenker at det gir barna en viss stabilitet når de er hos oss...i motsetning til dersom jeg aldri hadde vært til stede når de er hos oss. Jeg har likevel visse områder i hverdagen som er far og barnas greie, hvor jeg trekker meg ut. Far har alltid reist på ferie med enten begge eller et av barna hver sommer. Det være seg utenlandsturer, Norway cup o.l.Vi prøver så godt vi kan.

Samtidig skal vi være ydmyke og veldig åpne for at ting kan gjøres bedre. Ingen foreldre er vel feilfrie. og dersom barna ser alene tid sammen med far som et problem, så må vi skjerpe oss på det området.

 

I tillegg i løpet av denne samtalen i dag klarte biomor å oppfordre far til å gjøre det slutt med meg!!Hun mener at dersom barna føler det slik, så bør han gjøre det slutt med meg. Han som er så snill fortjener så mye bedre enn meg, mner hun. De gangene hun har sett oss sammen, eks i bursdagsselskap til barna hjemme hos henne, så har hun ikke forstått hva vårt forhold gir han.Hun sa også at han måtte tenke seg LEEEENGE om før han fikk barn i sammen med meg..ehh..det er jo litt for seint nå da...

 

Uff..vet egentlig ikke hva jeg er ute etter når jeg skriver dette..men synspunkter hadde vært veldig fint.

[Anonym bruker]

desverre er det slik med mange tenåringer.. og dette vil endre seg etterhvert. hun ser på deg som konkuranse. og aller helst ville hun nokk at mor og far skulle vært sammen.. "den perfekte familien" det er ikke lett for en tenåring i dagens sammfun, og lettere er det ikke, når mor og far ikke bor sammen. jeg har alltid sankket mye med mitt bonusbarn, om grunnen til at mor og far ikke bor sammen mere.. at de er glade i hverandre, men ikke som kjærester, og at man må være glade i hverandre som kjærester, når man skal bo sammen. jeg fortalte at mor ohg far kranglet mye, og fant derfor ut, at de ikke skulle være kjærester, fordi de var altfor glade i h*n, og ville ikke at h*n skulle se at de kranglet. men dette er jo noe jeg har snakket med h*n om i mange år, fra h*n var liten.. jeg har forberedt en samtale når h*n sier for første gang : du er ikke moren min! for jeg vet at det kommer.. slik er det bare å være tenåring.

 

 

når det gjelder dette som biomor sier.. ikke se bort i fra at hun hater deg, fordi du er sammen med "mannen hennes" og barna vil bli påvirket av det mor, eller far sier om steforeldren. de er lojale mot bioforeldren, og ser ofte på stemor/far, som fiende.

 

 

mitt råd er å prøve å ha en åpenhjertet dialog med dette barnet, vis følelser, og forklar.. spør om hvorfor hun/han hater deg.. og at du føler at hun hater deg.. fortell hvordan hennes/hannes oppførsel går inn på deg.

 

 

håper at det går bra. og husk, dette vil gå over, når hun/han blir voksen. hun/han har det bare tungt nå..

 

det å ville å være som alle andre, å passe inn..

[Anonym bruker]

Henne kan du ikke gjøre noe med. Det må dere bare hevde dere over.

Barna som ikke vil komme, det er vel ulike faser de går igjennom i tenårene og litt før kanskje. De må bare få vite at de kan komme, og at dere vil at de skal komme, så ordner det seg med tid og stunder.

Det er ingen krise!

 

Det som er krise er om mannen din hadde hørt på henne, eller uttrykker noe som helst ønske om at du skal fjerne deg fra hjemmet ditt og deres, det er krise for familien deres, absolutt skilsmissegrunn. Det kommer det til å bli vanskelig å komme over. Det er absolutt ikke akseptabelt at barn skal fryse ut noe familiemedlem. Hans far valgte deg, og farens valg skal her respekteres.