Gå til innhold

Snart 25 november..


Frøken Tredjegangs

Anbefalte innlegg

Jeg kjenner det knytter seg i magen.. noen dager til, så er det to år siden vi mistet vår lille. Det er så trist, men samtidig så godt å kjenne sorgen. Jeg er så redd for å "glemme", men samtidig vil jeg det.. Motstridende følelser. Nå tenker jeg hver dag på hva som skjedde "denne dagen" og "denne dagen" for to år siden. Den 18 november for to år siden gledet vi oss til jordmorbesøket. Mannen min ordnet med kamera, og jeg la sammen noen barneklær. Jeg var i uke 25, og skulle få UL. Gikk til privat jordmor, og fikk derfor UL hver gang.

 

UL timen skulle egentlig være den 18, men jordmoren hadde misforstått.. Så vi kom til mørkt kontor, og fikk heller ny time den 19. Det var da det ble oppdaget.. Ingen fostervann.

 

Det bar opp til trondheim, på senter for fosterdiagnistikk. Ingen skjønte noenting, alle klødde seg i hodet. En svært sjelden tilstand, der tarmsystemet var vridd.. Så gutten vår fikk ikke tisset ut fostervannet han drakk, og det resulterte i en veldig hoven liten gutt..

 

En uke gikk, og jeg fødte han i stillhet.. 10 timer med forferdelig vonde rier, epidural som ikke virket og oppkast hele tiden. Men han kom, og det gjorde vondt fysisk som psykisk..

 

En liten uke etterpå var det begravelse, det er godt å vite hvor han er. Mannen min kjenner sorgen større nå som vi har en annen gutt, han ser hva vi mistet. Det samme gjelder meg.

 

Jeg skjønner ikke at vi har opplevd dette, dager og uker med gråting og trøsting.. Så urettferdig!!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg føler så med deg, det er ingenting som kan ta vekk smerten over de som ikke fikk lov å bli. Altid vil man være en for lite.Vet ikke om du vet at jeg har en lignende historie, ellers kan du lese om den her. www.swedishflower.piczo.com. Om du ikke allerede er medlem så vil jeg anbefale www.englesiden.com for deg hvor vi alle er engleforeldre og kan hvor man kan dele alle sider av sorgen med andre som vet hva man gått igjennom. Mange varme klemmer fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt du beskriver det.. Smerten og savnet. Det er nå to år og en måned siden min englegutt ble født død...

Det gjør vondt enda, hver dag. Det er godt å hære at dere har en grav å gå til, det har hjulpet oss mye gjennom sorgen. På de tyngste dagene drar vi dit for å prate med og minnes gutten vår.

 

Skal tenke på deg 25.november. Det blir kanskje en tung dag, men du kommer gjennom det. Det er kanskje noe av din englegutt i din sønn?

 

Jeg finner stor trøst i tulla vi fikk i april. Men samtidig er det vondt å tenke på at hun ikke ville vært her om han var... Vanskelige følelser!

Jeg elsker henne, men vil alltid ha ett barn for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AlleKanSeHvaJegHarGjort

Huff for en forferdelig trist historie, og jeg kjenner meg igjen i takene dine. Imorgen er det 2 år og 1 mnd siden vi mistet vår gutt, han hadde en hjertefeil... og det er tøft, og det var utrolig mye tøffere i år en i fjord, og det tror jeg er forde vi har en liten en på 1 år, da ser vi hva vi har gått glipp av, veldig trist.

 

Sender deg masse tanker og tenner et lys for din lille gutt sammen med min lille gutt og alle de andre små englene som er der ute.

 

Ps: dersom du vil kan du møte min engel på web.mac.com/geiraker

 

Masse varme klemmer fra

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...