Sjokoholikern Skrevet 17. november 2006 #1 Skrevet 17. november 2006 Nå er lillegutten min snart ni mnd, og vi har hatt to mnd med oppvåkning etter leggetid, med gråt og "vil opp"... han er ikke sulten, har ikke vondt og virker fin i formen ellers på dagen. Nå har jeg fått beskjed fra hs, mamma, svigermor og svigersøstre med barn at jeg må la han ligge å gråte for seg selv og være "sterk".... så skal det visstnok gå over etter noen dager. Hva mener dere, og hvorfor? Idag satt jeg med tårer i øyekroken når jeg hørte gutten min gråte igjennom dørene, og de skrudde opp lyden tv'n så jeg ikke skulle høre han =(
Sivalur Skrevet 17. november 2006 #2 Skrevet 17. november 2006 I utgangspunktet er jeg imot skrikekurer. Men, jeg aner jo ikke hvordan det er å være i den situasjonen, har en gutt på 5 mnd som elsker å sove... så jeg skal ikke sitte her og si fy fy hvis du lar ham skrike. Skjønner at du får tårer i øyekroken, det hadde jeg også fått.... Men kan du ikke sitte inne hos han og holde han i hånden mens han gråter...? Har ikke noen gode råd egentlig jeg, men ville bare si at jeg synes du skal følge ditt eget hjerte...
M&M is my babies Skrevet 17. november 2006 #3 Skrevet 17. november 2006 Synes ikke det er nødvendig at barnet skal ligge å gråte seg i søvn. Jeg har med begge mine barn gått ut og inn til barnet til han sovnet. Har alltid bare lagt ned barnet og sagt god natt og gitt en klem. De gangene barnet har vært urolig har jeg gått inn igjen til barnet med en gang, gitt en kos, strøket han over håret og gått ut igjen. Dette har jeg gjentatt flere ganger helt til barnet har sovnet. Først med kort tid mellom de gangene jeg har gått inn igjen, så har jeg ventet litt og litt lengere før jeg har gått inn igjen. Det er litt slitsomt akkurat til å begynne med men har gått veldig bra med begge mine. Da vet barnet at du er der hele tiden men at han skal sove når det er sengetid. Det gir barnet trygghet tror jeg da.
Sjokoholikern Skrevet 17. november 2006 Forfatter #4 Skrevet 17. november 2006 Jeg har holdt ham i hånden, sunget for han osv. iløpet av disse to mnd, men nå mener familien at jeg burde vurdere skrikekur siden det ikke blir bedre... så i utgangspunktet er jeg veldig imot skrikekur og har mest lyst til å løpe inn til ham, men siden sambo tilogmed mener jeg må være sterk så holder jeg tilbake. Så jeg har trosset "alle" tidligere, men etter to mnd gir jeg etter... kanskje det virker. det er utrolig slitsomt når lillegutt som alltid har sovet rundt, og sovnet av seg selv fint i sengen sin på eget rom plutselig skal snu helt! Jeg vil gjerne høre om erfaringer med dere som har gjennomført skrikekurer!
Sjokoholikern Skrevet 17. november 2006 Forfatter #5 Skrevet 17. november 2006 Problemet er at han våkner etter å ha sovnet, og er sint fordi han ikke blir plukket opp. plukker jeg ham opp, for så å legge ham tilbake senere, blir han ilsint! Og er umulig å roe han uten å plukke ham opp. I kveld var han sint først, så ble det klagegråt opp og ned i "berg-og-dal-bane" (litt stille lek, litt gråting, litt høyere gråt) før han roet seg og sovnet etter et par timer.
Anonym bruker Skrevet 17. november 2006 #6 Skrevet 17. november 2006 Nei ærlig talt sier nå jeg. siden han våkner er det jo fordi han vil noe og når de da må skru lyden opp synes nesten jeg det grenser mot "mishandling". Blir sikkert hetsa for dette men det får bare være. Blir faktisk helt forskrekket over at noen kan gjøre det mot ungen sin og enda verre er det at en hs anbefaler det. Jeg sier ikke at du er grusom, for du gjør det du blir anbefalt, men hvis du ikke har is nok i magen til å gjøre det og høre på skrikingen er dette absolutt feil metode for deg. Jeg hadde tatt opp gutten og trøstet han til han var ferdig med denne perioden, for det er mest sannsynligvis en periode, og så hadde jeg byttet hs, sagt fra til svigermor/søster at de vennligst får passe sine egne saker og heller stolt på at du som mor vet hva som er best og hvis noe føles galt for deg er det galt uansett hva folk måtte mene. Stakkars deg og stakkars lillegutten din.
M&M is my babies Skrevet 17. november 2006 #7 Skrevet 17. november 2006 Ikke godt å si hva som er rett å gjøre. Jeg ville uansett da gått inn til han, sagt rolig til han at nå er det natt så da må han sove. Gitt han en klem og gått ut av rommet for å gå inn igjen nesten med en gang. Sagt nei så flink gutt som ligger rolig i sengen sin, gitt en ny klem sagt god natt og gått ut igjen. Før jeg igjen hadde gått inn igjen og gjentatt prosedyren helt til han sovner. Dette gjorde jeg med min eldste sønn da han begynte å stå opp fra sengen sin igjen. (Han var litt eldre da men vil jo tro det funker her også) Bedre enn å sitte å høre sønnen sin hyle og skrike i lang tid. Verdt å prøve ihvertfall.
Gjest colorina Skrevet 17. november 2006 #8 Skrevet 17. november 2006 Jeg er imot at de skal gråte seg i søvn og enhver form for skrikerkur. Med førstemann prøvde jeg en skrikekur i samarbeid med HS da han var passert året. Var kjempesliten fordi han var mye syk, hadde ekstremt hyppige oppvåkninger i løpet av natta, sovnet aldri uten pupp osv. Jeg fikk da en spesialpedagog på hjemmebesøk for å se på leggerutiner og div og "holde meg med selskap" mens kuren skulle gjennomføres. Etter nærmere en time med gråt (jeg gikk ut og inn av rommet med et par minutters mellomrom), en bæsjebleie og en inntak av en hel tåteflaske vann (han hadde aldri tatt flaske før!) var både jeg og barnet helt oppløste. Jeg ble skikkelig uvel og alt inni meg skrek i protest, men som ung og uerfarn mor følte jeg at jeg måtte høre på de som hadde greie på det. Men jeg avbrøt da hele greia og tok han opp og trøsta han. følte meg så slem og angrer faktisk den dag i dag på at jeg lot han skrike den timen. Spesialpedagogen sa til meg og rapporterte til HS at barnet ikke var klar for skrikekur og at det antageligvis ville gjøre vondt værre å forsøke å tvinge det igjennom. Det var siste gang jeg snakket med HS om søvn. Det tok tid før han sov natta igjennom, men jeg sluttet å stresse så mye med det, etter den runden var jeg ihvertfall overbevist om at skrikekur ikke var noe for meg. Nå sover han som en stein (hvis det er noen trøst) Men en ting som slår meg er alderen du nevner på barnet ditt. Er du sikker på at søvnproblemene ikke skyldes seperasjonsangst? Da er det ihvertfall ikke å anbefale å la de ligge å skrike for seg selv. du får ha lykke til, har egentlig ikke så mange gode råd å komme med! En ting som
Spente med nr 3 i vente... Skrevet 17. november 2006 #9 Skrevet 17. november 2006 jeg tok avvenning her ei natt.. guttungen skrek en time.. jeg gikk inn et par ganger, men opplevde han han begynte å skrike mer.. etter en time sov han... våkna bli og fornøyd dagen etter.. neste natt skrek han ikke i 5 min engang... jeg mener han ikke hadde vondt av den timen.... for det andre hva skjer når de gråter ellers?? får de alltid viljen sin? mener dere at de ikke skal gråte i det hele tatt.. eller mener dere det bare ang, soving??
Gjest Skrevet 18. november 2006 #10 Skrevet 18. november 2006 Jeg er i mot skrikekur men vil ikke hetse de som velger å gjøre det. Jeg vet jo ikke bakgrunnen for hvorfor noen bruker det. Her satt jeg alltid sittet ved sengen til gutten min når han skulle sove. Gråt han, strøyk jeg han på pannen/mellom øynene ol. Ble han hysterisk, tok jeg han opp, roet han ned og la han ned igjen. I begynnelsen kunne jeg sitte inne på rommet hans i 1 time. Dette har resultert i at han er trygg i sengen. Nå kan jeg bare legge han ned, si god natt eller god hvil, gi han en kos og gå ut av rommet. Da skravler han og koser seg litt før han sovner. En sjelden gang "roper" han på meg eller sutrer litt. Når han "roper" på meg går jeg inn og gir han en kos og går ut igjen. Det er stor forskjell på sutring og grining. Sutrer han lar jeg det gå et par minutter, da sovner han som regel før de 2 minuttene har gått . Er når han er overtrøtt at han sutrer. Sambo mente at jeg bare skulle la han ligge å gråte en stund, noe jeg var helt i mot. Jeg orket ikke å høre at han gråt. Nå ser sambo at det var mye bedre at jeg gjorde som jeg gjorde. Resultatet med at de griner når de skal sove er at de kanskje ser på senga som noe utrygt. Når de til slutt slutter å gråte er det fordi de har gitt opp, de blir jo ikke hørt. Er jo ikke bra det heller. Hvis du ikke føler deg vel med å la babyen din skrike så syns jeg du skal følge følelsene dine. Det behøver ikke å bety at du "skjemmer" bort babyen men at du gjør han trygg. Men som sagt, hva andre velger å gjøre, blander jeg meg ikke i. Du må gjøre det du føler er rett for deg og babyen. Lykke til : ) (ble litt langt dette)
belli72 Skrevet 18. november 2006 #11 Skrevet 18. november 2006 Jeg har en sønn som ikke tok smukk, og til forskjell fra de andre, var han vanskelig å legge fra han var rundt ni md. Jeg kommenterte det for helsesøster, som sa at noen bare må skrike seg i søvn... Jeg er i utgangspunktet mot skrikekurer. Han skrek en del, men jeg hadde døren oppe, var inne hos ham i ett kjør, snakket og beroliget. Han sovnet relativt raskt. Sånn har det vært i perioder. Han vil ikke sove, men han må jo legge seg på et tidspunkt. Så da går vi inn og ut til ham til han sovner. Må dessverre innrømme at vi ikke har vært helt konsekvente. Noen ganger har vi tatt ham inn i stuen for å få ekstra kos... Kanskje derfor disse periodene hvor han skriker, kommer tilbake med jevne mellomrom....
Lavendel*06*10* Skrevet 18. november 2006 #12 Skrevet 18. november 2006 Hvordan kan du la hs og mora di bestemme ?
Mamma til Isaac og Lucas Skrevet 18. november 2006 #13 Skrevet 18. november 2006 ja det lurer jeg også på.
Nye sprell Skrevet 18. november 2006 #14 Skrevet 18. november 2006 Enig med Anonym og Colorina, skrikekurer er for ille. Ikke gjør det mot barnet, tenk for en forferdelig opplevelse det er for en liten krabat som er helt avhengig av deg! Tilby Mamma og trygghet i stedet for gråt og ignorering. Følg hjertet! Har du forsøkt å legge deg litt sammen men barnet?
Anonym bruker Skrevet 18. november 2006 #15 Skrevet 18. november 2006 Jeg fikk beskjed av HS at han ikke burde skrike seg i søvn, Hadde ingen hensikt, ble bare utygge av det.
Mamma til Isaac og Lucas Skrevet 18. november 2006 #16 Skrevet 18. november 2006 samme fikk jeg...noe med at de får problemer med å vise følelse senere. og det er faktisk deres eneste måte å komunisere med oss på. jeg er helt i mot skrike metoden. men folk føler på seg selv hva som er best for dem og deres.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2006 #17 Skrevet 18. november 2006 Alle babyer skriker, men å la en liten baby ligge og skrike alene er bare feil for meg. Det er ikke snakk om å få viljen sin når de ligger i senga og skriker, men at det er en grunn til at de gjør det. Kan du tenke deg noe så grusomt som å være sønder knust og savne mammaen/pappaen din og så kommer de ikke når du "roper". Har ikke hjerte til å la babyen min gjennomgå en så grusom opplevelse. fra den tidligere
sprellemor Skrevet 18. november 2006 #18 Skrevet 18. november 2006 Stort sett hele vår generasjon har grått seg i søvn, og skreket etter mat i mye større grad enn våre barn gjør. Da vi ble født skulle barn bare spise hver fjerde time. Og på barsel lå vi sammen med andre nyfødte og ble bare tatt inn til mor når vi skulle få mat, etter sykehusets klokke. Noen av oss som er blitt veldig utrygge? Det er ikke farlig å la barn skrike litt. Det er klart de skriker når de ikke får være med i selskapet mer. Babyer er sosiale, og vil helst være der det skjer ting. Er forsåvidt enig i at man skal være litt ekstra var når det gjelder separasjonsangstperioden. Derfor lurer jeg på om det ikke er bedre å ta "skrike"kuren litt tidligere, før den angsten kommer. Her ble det skreket i 20 min første kvelden, 10 andre kveld, og så gradvis nedover. Hun var 4 mnder da. Men det er jo sånn at man tar det litt på feelingen. Noen kvelder er tulla veldig urolig, og varer det lenge tar vi henne opp litt og legger henne igjen. Da sovner hun stort sett med en gang. Vil bare gjenta det at jeg er litt usikker på om barn blir utrygge av å skrike. Kan vel heller kanskje være sånn (jeg er jo selvsagt legmann her) at når de etterhvert skjønner at det går bra å ligge i sengen alene uten mor, blir de trygge der og trygge på at de selv takler situasjonen? Jeg sliter til tider med søvn selv, og vet at min mor satt en del inne hos meg på nettene. Bare som eksempel. Dette ble visst litt langt...
Anonym bruker Skrevet 18. november 2006 #19 Skrevet 18. november 2006 Du viser til at vår generasjon skrek seg i søvn, og bare fikk mat etter sykehusenes klokker: Vel, ikke alle gjorde det - jeg og mange med meg hadde foreldre som var uenige i dette, og som fulgte egne opplegg. Allerede midt på 70-tallet ble slike regler sett på som utdaterte i opplyste miljøer! Dessuten: Ingen tidligere generasjon nordmenn har hatt så mange psykiske plager som vår generasjon, og generasjonen før oss (da de begynte med "klokkestyrt" amming og skrikekurer). Det kan jo være en sammenheng?
moo Skrevet 18. november 2006 #20 Skrevet 18. november 2006 Personlig tror jeg at barn skal få lov å legge seg og sove med hvilepuls. Det tror jeg det blir trygge barn av. Og dersom det stritter imot magefølelsen til mammaen å la barnet ligge og gråte for seg selv, så hadde jeg i hvert fall ikke gjort det, bare fordi andre mener det er riktig/nødvendig.
april 06;) + mai 09* Skrevet 18. november 2006 #21 Skrevet 18. november 2006 Ang psykiske problemer: jeg har lest at 95% av psykiske lidelser oppstår i barndommen. Og etterhvert har det ikke bare kommet en, men mange publiserte artikler, også i annerkjente tidsskrifter, om at barn kan bli traumatiserte av såkalte skrikekurer. Fortsatt kan ikke dette kalles for en allmenn sannhet, men det er ihvertfall hevdet over en hver tvil at det ikke er en allmenn sannhet at barn ikke tar skade av skrikekurer. Så hvorfor ta sjangsen? Ja, det er slitsomt å ha barn, men de er da ikke barn evig.. Kanskje er det mye av årsaken til at det er slitsomt å ha barn at vi har fokus på feil områder? Jeg sier ikke at alle burde samsove, bære barna 24-7, amme hyppig osv, og respekterer at folk ikke vil det, men slik levde vi før, og slik lever de fleste enda. Kanskje er alle barns innstinkter da laget for det? Og hva er konsekvensene av at vi i Vesten ønsker så sterkt å ikke gjøre det? Tross alt er alle skrikekur-teorier ikke basert på fakta, bare på leger etc som har kokt sammen en vidundermetode for å løse vår frustrasjon over et av de mest naturlige behovene i verden- det som spedbarn har for mammaen sin. Heldigvis er dette et av forskningsområdene de sier de avdekker mest nye fakta på, så får vi se om det eksisterer mer solide bevis for at barn enten tar skade av skrikekurer osv eller ikke. Ikke vet jeg, og i mellomtiden velger jeg å følge instinktene mine og lytte til hva min kropp forteller meg er riktig. Og det består mye av å lytte til barnets gråt, sutre kan han gjøre en liten stund, men ikke gråte alene, og ikke mange sekundene før jeg tar han opp. Tross alt er det lettere å drive grensesetting med et småbarn som evnt har blitt litt for bortskjemt (noe jeg ikke tror en blir selv om de får mye omsorg og nærhet osv) enn å reparere utrygghet som følge av skrikekurer. Psst, dette er ikke et svar på HI sitt innlegg alene, men mitt synspunkt på den debatten om skrikekur eller ikke som er her i tråden.
Stratos med 3 barn Skrevet 18. november 2006 #22 Skrevet 18. november 2006 Jeg er ikke helt sikker på hva den skrikekuren er, men det hender min hyler seg i søvn fordi han er overtrøtt og desperat forsøker å holde seg våken. Jeg har han da på fanget og synger og vugger han helt til han sovner. Mulig det er galt, men jeg har virkelig ikke funnet annen måte å gjøre det på.... og jeg er jo der hele tiden... Tror nok ikke jeg vill gått fra en gråtende unge, men min er bare 2 mnd da...
sprellemor Skrevet 18. november 2006 #23 Skrevet 18. november 2006 Er vi sikre på at det at de finner at flere har psykiske problemer nå er et tegn på at de ikke hadde psykiske problemer før?Og jeg er enig i at det er forskjell på type gråting, og man reagerer forskjellig på de ulike gradene.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2006 #25 Skrevet 18. november 2006 Heisann! Min sønn hadde problemer med å finne søvnen selv helt fra han ble født. Vi bysset ham i søvn de første 4 mnd, og fra 4 mnd alder frem til han var 1 år satt vi inne hos ham til han hadde sovnet. Vi klappet han på hodet og holdt i hånden. Det tok ham i starten ca15 min å sovne men etter hvert tok det bare lengre og lengre tid, da han var 1 år kunne han bruke opp til 1.5 t på å sovne. Når han endeling sovnet "lå han han på vakt" og passet på at vi ikke gikk fra ham. Hver gang han våknet om kvelden måtte vi sette oss ned med ham igjen. Dette resulterte i at vi aldri kunne ha barnevakt. Og vi orket aldri ha besøk, for en av oss måtte jo sitte halve kvelden inne hos ham. Vanvittig slitsomt! Rett etter ett års dagen hans bestemte vi oss for å prøve "ferber metoden". Første kvelden gikk vi inn til ham med først 2 min mellomrom og etterhvert økte vi til 5 min. Etter 55min med skriking sovnet han. Neste kveld sovnet han etter 5 min, etter den kvelden har han lagt seg uten å skrike. (Han er nå 22 mnd)Han elsker å legge seg! Jeg ville aldri funnet på å la barnet mitt ligge å skrike alene lenge (dvs mer en 7 min) UTEN å gå inn til ham/henne. Det er veldig viktig at du til stadighet går inn for å vise at du er tilstede. Gå inn på rommet, legg barnet ned og si "nå er det natt og du må sove" med rolig stemme, og gjenta det med 2-5 min mellomrom helt til barnet sovner. Min erfaring er altså at mitt barn ble utrygg av at vi satt inne hos ham, for da måtte han hele tiden passe på at vi ikke gikk fra ham. Jeg vil virkelig anbefale "ferber metoden". Jeg leste Nina Misvær sin bok "sove hele natten" før jeg startet kuren, den beskriver ulike måter å få barn til å sove på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå