Gå til innhold

Dere som har vært alene som gravide.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var også det....og vet at det er ikke lett på noen måter. Det tok noen mnd før faren ville se ungen. Og deretter sporadisk kontakt. Han har oppført seg helt j...... overfor meg. Kan ikke utdype her. Men, saken er at grunnet dette føler jeg det er skikkelig vanskelig å tenke på at barnet skal ha samvær med dette - unnskyld uttrykket- jævla drittmannfolket!! Han stilte aldri opp - ever - han har konsentrert seg om å lage problemer hele tiden. Lyver og styrer...... Jeg mistenker at mye dreier seg om penger for han. At han skal ha mest mulig samvær slik at han får samværsfradrag. Han betalte ikke bidrag før ungen var 6 mnd. Klagde til trygdekontor en gang- ble erkjent fullt betalingsdyktig, men anket igjen.... ble der også erkjent fullt betalingsdyktig. Hsan har aldri med gave til ungen...... kun kjekspakke som han tar med seg når han går !!!! smålig så det holder. Han har ikke sosiale antenner i det hele tatt - og bare helt satt ut når det gjelder å forstå- og ta inn ting. På godt norsk "TETT". Slik ER det bare.......

 

Har hatt sorgreaksjon i etterkant over at jerg faktisk skal dele dette med han for resten av livet..... sukk...... men vikjente hverandre ikke så godt, men var venner da jeg ble gravid. ville ikke ta abort - da jeg har gjort det en gang før og ble skikkelig deppa i lang lang tid.

 

Noen andre her som har samme følelsene? oen som føler det likt ang dette med samvær, og som lurer på barnefars egentlig ehensikter med at han styrer og lager mye bråk.....er i gang med rettsak også.

 

huff og huff....jeg er sikkert ego- men for meg har han blitt en fremmed som kun er ute etter å lage bråk og kvalme.

 

- lurer i tilleg på hva slags samværsopplegg dere har - som har problemer med barnefar......alder på barnet er vel også viktig.

 

 

sliten mamma.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Var alene som gravid eg og, det er absolutt ikkje lett i det heile tatt!

Men kan ikkje si at min situajson er lik din, men samtidig så lyger han til meg om det meste, og til andre, noe som eg fekk vite gjennom da eksdama hans no..

dette gjorde da self til at eg satte meg litt meir på bakbeina når det gjaldt samvær, han var heller ikkje flink å ha jevn oppfølging når det gjelder dattera vår, han forventa rett og slett at han bare skulle kunne komme og ta ho med seg heim ei helg når det var en mnd siden han hadde sett ho sist..

Men han karen din høres ut som en skikkelig asshole.. for å si det mildt.. Tror eg ville holdt litt tilbake, la han få ha samvær når du er der, jaffal ei stund! Huska at han ikkje ikkje forlange ka som helst, du er mamman og veit ka som er best for din unge!

Skrevet

Ett barn skal ikkje dreie seg om penger, men om kjærlighet, og lyst til å vere der å bli kjent med å glad i den ungen som faktisk er din! OG DET skal vere grunnen til at han vil vere der, ikkje noe anna, og det bør du si til han!!

Skrevet

HI her.....

 

vel, det er lettere sagt en gjort å si det til han. Han vil bare si at jeg er sprø som kan si det. Men jeg vet........ det er slik. vet også at hadde det ikke vært for mammaen og søstrene hans hadde han aldri styra så myer heller. de kommanderer han til å gjøre ditt og si datt.....og han - neket - gjør det.

 

frustrerende!!!

 

det var en periode jeg forsøkte å se bort fra dette- for jeg mente barnet må gå først. og at foreldene er venner betyr så mye- - - mener jo det enda, ,men ser praksisen av dette blir værre når man hele tiden blir sparket i leggen og fortalt løgner.... da klarer mn til slutt ikke mere.

I begynnelsen lagde jeg kaffe og satte frem kakaer etc når han kom - for at han skulle ha hyggelige samvær. Vi gikk turer alle tre, og pratet og slik - - - -men da vi satt hos mekler nektet han for alt dette, og sier jeg alltid har vært ille mot han og vi aldri har vært venner. Vi har aldri gått turer sammen, og han har aldri fått kaffe....etc etc etc.....

Videre har fantasien blomstret etter han startet med advokat. Historier som er ren skjær oppdikting har kommet i postkassen i brev..... med trusseler om det ene og det andre....

 

HYYYL!!!!!!

 

Hvordan takler dere slikt da jenter???? Hvordan leve med slikt??

 

NOEN RÅD???

 

Skrevet

Herregud for en idiot.. tror du skulle satt deg ned med familiekontoret aleine, og prata med de og fortalt akkurat korleis det er, ellers kanskje du skal høre med Charlie21, ho har litt innsikt i det her med fedre som ikkje er helt god i hodet.. :/

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...