Jeg gruer meg sånn til fødselen:(

[Gjest]

det kommer og går, men akuratt nå er jeg livredd. Kjenner at angsten tar meg. Jeg innbiller meg at smertene er så inntense at jeg rett og slett ikke overlever dem. jeg vil ha jenten min ut, men akuratt nå kan hun berre holde seg inne. Andre med fødselsangst?

[Mamma'n til Julian]

Hei på deg. Gruer meg også til fødselen...hvor mye varierer fra dag til dag. Har bare 4 dager til termin og er nok så lei...så nå på slutten gruer jeg meg litt minre...tenker mere at det skjer når det skjer...da er det bare å overleve å få det overstått! Helt vanlig å grue seg..men når du er på slutten og tung å lei vil du nok bare ha den lille ut.

 

Det går bra skal du se! Husk...det er nesten bare de verste fødslene vi hører om, fordi de som har fine fødsler ikke har noe å stille opp med når fødselshistorier skal fortelles!

[Snupidupi]

Har ikke fødselsangst... hadd en kjæmpe fin fødsel sist... va ikke spes ondt... klart mæ med rispose og akupunktur...

 

Du ska se det går så bra så ;D

 

Stor klem...

[Candy girrrl]

Ja føler det litt på samme måte. Noen dager er det greit, mens noen øyeblikk blir jeg litt overmannet av redsel.

Det rare er at jeg ikke har gruet meg til mine to første fødsler, som har vært uproblematiske. Men jeg var veldig "til stede" under siste og husker godt hva det gikk i.

 

Men dette svangerskapet har jeg bimmet, ikke med de andre. Tror faktisk det ikke har vært så heldig. Man leser jo mye fælt og skumle fødselshistorier. Så tror de kan være lure å styre unna ja..

 

Ønsker deg lykke til, det går nok bra skal du se )

[Gjest]

Gruer meg jeg også... Prøver å ikke tenke så mye på det igrunn.

[Line&ina 21.11.06]

Rispose? Hva er det?

[Kristannaa]

Gruer meg jeg også:/ prøver å tenke at det er leeenge til,men det er det jo ikke da..

[selfangerkjerringa]

Snakk med jordmor neste gang du får sjansen hvis du insisterer, får du kanskje tilbud om fødselsforberedende samtale på sykehuset, det fikk jeg pga fødselstraume fra forrige gang. Utrolig nok så har den samtalen roa meg såpass at jeg stort sett ikke gruer meg til fødsel i det hele tatt!

[Hemmeline]

Jeg gruer meg også veldig. Har heldigvis tatt det opp med jordmor og fått masse hjelp. Vært på mange samtaler med sykehuset. Problemet mitt nå er at jeg føler at jeg ikke kan forberede meg ordentlig på fødsel, fordi jeg kanskje må ta ks pga medisinske grunner... får vite dette helt sikkert 28 nov. da jeg skal på siste ultralyd. Uff så frustrerende fordi jeg klarer ikke instille meg 100% på fødsel, og klarer ikke instille meg 100% på ks... Har jo ikke så lenge igjen heller når jeg har termin 22 des... så frustrerende dette her...

Men krysser fingrene for at mine uante krefter dukker opp hvis det blir fødsel...selv om jeg til tider føler meg livredd!!!

[Lilje Sille ♀♀♂]

Liten tøy-pose med ris som varmes i mikroen(sånne som man kastet rundt på i gymmen på skolen). Har visstnok en effekt for enkelte, syntes selv ikke det fungerte.

[Anonym bruker]

Jeg grudde meg ganske mye til min første fødsel, - helt fra starten av. Men, jeg spurte jordmor mye når jeg var til kontroller og fikk veldig gode svar - samt at jeg leste MYE om fødselen, - både om selve forløpet og om ulike stillinger som kunne brukes, - samt smertestillende. Når fødselen nærmet seg så var jeg så godt forberedt at jeg ikke lengre gruet meg hysterisk til det som skulle skje. OG - når fødselen var et faktum så gikk det utrolig greit. Klarte å "jobbe med" hver rie og konsentrere meg om å slappe av og puste - det hjalp veldig. (selvsagt er det vondt - men jeg var nok forberedt på en verre opplevelse enn det ble!) Utrolig stolt blir man etterpå også...

 

Kan forresten anbefale boka som jeg tror heter "fødsel uten smerte" eller noe slikt...

[Anonym bruker]

Jeg kan bare trøste deg med at dette ikke er noen plutselig smerte som kommer som et sjokk på deg. Du blir gradvis vant til det. Det bygger seg opp som sterke menssmerter og blir sterkere etterhvert - men det er pauser imellom. Jeg ble overrasket over dette og følte vel heller at tapet av kontroll på kroppen var verre. Det skjedde jo uten av jeg ville det på en måte!

 

Siden du er såpass redd for smerte som du er (og hvis du gir uttrykk for det) vil du få epidural. Det er jeg helt sikker på. Snakk med jordmor om det når du er på journalskriving og vær tydelig hele veien på dette. Men du klarer dette uten også, det er jeg helt sikker på. Jeg syntes det var vondt, men det er ikke som å trekke en tann hvis du skjønner.

[Storebror & Lillesøster]

Jepp og den kommer og går slik som med deg,MEN de må jo ut,så det er desverre ingen vei tilbake for oss. Du sier at du innbiller deg at smertene er så inntense at du ikke overlever,det er jo faktisk det mange føler,vil si det er bedre og være på den siden og få en positiv opplevelse fordi det ikke var så gale like vel,enn å tro det går veldig bra så opplever man det 10 ganger verre enn man hadde trodd,BEST OG VÆRE FORBEREDT PÅ DET VERSTE! Men tenk når vi etterpå ligger der med vår lille velskapte baby i armene,da er det verdt det:)