Jeg har sånn merkelig følelse av nedpress

[hønsemor]

Slimproppen gikk onsdag og torsdag i sist uke. Jeg har hatt vonde kynnere og menssmerter siden da. Nå føler jeg sånt merkelig nedpress mellom beina for å si det sånn. Hodet til gutten min har vært festet en uke så det kan ikke være det.

 

Hva tror dere? Jeg har termin 20.11.

[hønsemor]

Det har ikke gitt seg. Kommer innimellom...

[Mamma til 3 <3]

Jeg ville tatt en liten telefon til føden jeg=) Kanskje det er noe i gjære.

[hønsemor]

Men kan man ringe der i tide og utide da? synes det er mange her inne som vil ringe for den minste ting. For meg er terskelen et stykke oppe for å si det sånn... De har det vel travelt nok på føden, eller tar jeg riv ruskende feil?

 

Men takker for svar

[hønsemor]

Noen som har hatt det lignende? Eller vet noe?

[Mamma'n til Julian]

hei hei.

 

Har termin samme dag som deg=) Tror jeg har det akkurat som deg=) Kanskje det er luike før vannet går? De sier at det kjennes veldig nedpress da. Kjennes det ut som du må tisse også?

[hønsemor]

Vi har termin samme dag ja. Spennende. Jeg har hatt sånn nedpress i dag også. Og ja jeg tisser mye oftere og mye mindre enn vanlig. Jeg var på sjekk hos legen i dag og hun sa at nedpress var gode tegn og så smilte hun. Mer ville hun ikke si. hehe.

 

Hvordan er det med deg just_me? Har du flere tegn?

[Mamma'n til Julian]

Hei=)

 

har ikke like mye nedpress idag...men kjenner det særlig når jeg går. Ellers har jeg kynnere hele tiden og baby er kjempeaktiv både natt og dag!!!

[Mamas]

Hvis du har nedpress samtidig med kynnerne, tyder det på at dette er modningsrier som jobber med livmorhalsen din. Har hatt det et par-tre uker (er 13 dager over termindato) og i dag fikk jeg belønningen: det er 3-4 cm åpning allerede! Var på overtidstime, derfor jeg vet. Ikke noe poeng i å ringe føden for dette - der er jeg helt enig med det. Det er kun ved rier, vannavgang eller blødning det er nødvendig. men det er klart - de svarer deg nok hvis du ringer.

[Mamma'n til Julian]

Huff....skal man kanskje vente to-tre uker til...? Puh...huff..tror hele tiden det skal skje noe...termin mandag...går vel langt over termindatoen da...

[hønsemor]

Hehe. Samme her. Går hele tiden og innbiller meg at det skal skje noe snart. Tar alle nye "tegn" helt seriøst. Problemet er vel at jeg kjenner altformye etter... Gleder meg til å få det vonde overstått og til å bli kjent med den lille gutten inni der. Går jo og tenker at det ligger en ganske stor baby inne i magen min for tida. Litt rart det. Sist for 2 år siden tenkte jeg når sønnen min hadde kommet ut at det var rart at den store babyen virkelig hadde fått plass inni magen min. Og nå har jeg en til.

[Mamma'n til Julian]

Ja...det er det vi gjør..går å kjenner etter hele tiden og tenker bare på at nå må det vel starte snart. Kanskje de kommer fortere hvis vi bare slapper av og tar det litt med ro...? (Akkurat som det er så enkelt..heh). Føler bare at baby blir større og større, noe den faktisk blir også jo lengre den er inne! Min blir sikkert rundt 4000g ja...au!

[hønsemor]

Jeg har en gutt fra før og han var 3930 når han ble født. Jeg har fått beskjed om at neste gutt er noe lignende broren. Forrige gang gikk jeg også og kjente etter, men da hadde jeg ingen tegn før jeg begynte å blø en kveld. Det er det som er frustrerende denne gangen for jeg tror jo jeg har alle mulige tegn... Hehe tåpelige gravide damer

[Mamma'n til Julian]

Oy...men har du hatt noe blødning nå eller? nei..de sier jo at man ikke trenger merke noen ting før det bare starter.

[hønsemor]

Jeg har bare hatt blodspor når slimproppen gikk og det er vel ikke en blødning.

[Mamma'n til Julian]

Min slimpropp var ikke blodspor i. Den var mere gulblank...(æsj)..Men man trenger vel ikke se blod en gang for at fødselen skal starte. Hvordan var din forrige fødsel? Lang? Var den smertefull? og fikk du noe smertestillende? *nysgjerrig* Gruer meg litt selv om jeg er lei og vil ha baby ut. Dette er altså min første!

[hønsemor]

Ved min forrige fødsel begynte jeg altså å blø klokken elleve på kvelden. Jeg ringte føden og jordmora der sa at jeg skulle se det litt an hvor mye det var (?). Jeg fikk beskjed om å legge meg ned og sove og vente på rier. Jeg våknet neste morgen klokka ti, men der var ingen rier. Så skulle min kjære levere sin eldste sønn til moren og da skulle vi stikke oppom føden og sjekke hadde jeg bestemt. Da blødde jeg kraftigere, men visste ikke at en ikke skulle det. Var jo ingen som sa det i telefonen. SÅ da jeg kom på sjekk var alt normalt bortsett fra at blodtrykket mitt avr skyhøyt. Fikk snakke med en lege og mens jeg satt og snakket så begynte riene. Fra de begynte til gutten var ut tok det 5 1/2 time. Jeg fikk epidural som jeg ikke fikk så mye ut av egentlig. Den tok bare toppen av riene, men det hjalp jo litt. Og så tok den nok bort den store pressetrangen under pressriene. Derfor ble det liten fremgang på selve utdrivingen og da det var gått en time og 15 minutter sa jordmor at nå er det praksis at vi henter legen og han tar med seg sugekopp eller tang. Han hadde med seg tang og det følte jeg som en befrielse og hjelp når jeg ikke klarte det selv. Jeg revnet mye både opp og ned fordi tangen skulle jo ha litt ekstra plass og akkurat da det skjedde skreik jeg, men det var eneste gangen. Det var uansett godt å få han ut. Etterpå fikk jeg vite at jeg hadde hatt en traumatisk fødsel på grunn av tangen og revningen, men jeg opplevde det slett ikke sånn.

 

Du kan si at det ikke har satt noen støkker i meg og jeg har ikke angst for neste fødsel. Jeg håper bare denne gang at jeg kan få oppleve å greie å presse ut den lille selv. Må være bedre enn å føle at det hele er litt håpløst og på stedet hvil.

 

Alt i alt var det vel en rask fødsel for å være 1. gangs og jeg misstenker denne fødselen her for å være enda raskere, men det vet jeg jo ikke enda

 

Har nå på kvelden fått enda kraftigere kynnere og menssmerter enn jeg har hatt de siste dagene. Kunne jo håpet på at noe kommer til å skje. Men jeg regner med at ting avtar når jeg legger meg i sengen og slapper helt av og skal sove. Typisk det!!!!

 

Man må ikke se blod før fødsel nei, det er helt riktig. Jeg husker jeg tenkte rett etter fødsel at jeg hadde regnet med at riene skulle være vondere og at jeg skulle miste helt kontrollen i smertene, men det gjorde jeg ikke. Langt derifra! Var faktisk ikke så gale, men er spent på om jeg synes det samme nå.

 

Ble litt langt dette, men her er nå svar på noe av det du spurte om...

[Mamma'n til Julian]

Tuuuusen takk for at du tok deg tid til å svare! Smertene kommer vel når de kommer...og da er det vel bare å stå den av! Tenk opplevelsen å få se baby etterpå. ÅÅÅ som jeg gleder meg! har forresten hatt mye mer kynnere de siste dagene enn noen gang før...og "menssmertene" er sterkere idag. Hehe...må nesten le litt...Nå "kjenner" vi vel etter igjen og analyserer..Blir gaaaaaaaal!