Northernlights Skrevet 16. november 2006 #1 Skrevet 16. november 2006 For omtrent 100 dager siden, flyttet 18 åringen ut. Hun hadde mast og mast om å flytte hjem til kjæresten, og jeg på min side nektet henne nettopp det. Hun var under mine "vinger" til hun fylte 18, dermed basta (bor jo i et land der jeg faktisk er ansvarlig for henne til hun er myndig, og dessuten ønsket jeg ikke at hun skulle bo hos denne familien). For å gjøre en lang historie kort: Har jo lenge skjønt at dette forholdet skurret, for det har vært MANGE tegn på at det ikke var særlig bra. Så jeg valgte å si til henne for et par uker siden, at vår dør ALLTID er åpen , om hun skulle trenge å komme hjem. (husk, vi har ingen familie her i USA, og derfor hadde hun heller ingen andre å vende seg til om hun trengte det). Søndagen ringte en gråtkvalt datter. Hun ville vi skulle hente henne... Og med hele pikkpakket sitt kom hun hjem igjen. Så nå er det 6 stykker atter engang under samme tak. Med bare 1 bad. Krysser fingre,tær og alt annet som krysses kan for at dette går bra. Hun startet College mandagen. Så jeg ønsker at hun skal gjøre det bra på skolen, uten stress. Vanskelig det her. For i går tilbragte hun hele kvelden med "kjæresten". Uff...håper ikke hun drar tilbake til han, jeg...
Attpåklatten :-)™ Skrevet 16. november 2006 #2 Skrevet 16. november 2006 Dette er ikke lett nei, det er ikke bare bare i den alderen. Men du gjør det fineste du kan for henne - nemlig å alltid ha en dør åpen. Vi kan ikke leve livene for dem, men vi kan gå sammen med dem og veilede så godt det lar seg gjøre underveis. Vet godt hvordan du føler det nå, min 18-åring hadde også en "raptus" for en stund tilbake, skulle klare seg selv, men heldigvis ser de etter en stund at det er viktigere å ikke være så sta, men heller bruke kreftene sine på skole og utdanning når de er så unge..... Håper virkelig datteren din klarer å konsentrere seg om skolen fremover, det er et viktig grunnlag for resten av livet deres:-))
♥Snulder Skrevet 16. november 2006 #3 Skrevet 16. november 2006 Da har hun prøvd, feilet og sikkert (kanskje: lært litt! Godt at hun har den trygge favnen til mor å komme tilbake til! Men 16 åringer er ustadige... det kan jo hende at krangelen med kjæresten er fort glemt og hun vil prøve igjen...
Northernlights Skrevet 16. november 2006 Forfatter #4 Skrevet 16. november 2006 Ja, og økonomien ble ikke den samme når hun med ett så hva alt koster.... =) Huffameg, jeg tror nok mange hadde sagt nei etter alt vi var igjennom med henne, men jeg er kjempeglad i ungene mine, og vil jo egentlig gjøre det så enkelt for dem som mulig. Men vil ikke gjøre dem noen bjørnetjeneste heller. Fin, tynn strek det der....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå