Andre som ikke er "alene" hjemme??Noen som har evner til å se noe om dette?

[*mamma* snart bryllup]

Det er ikke vi:s *grøss* Noen som vil lese hvordan vi opplever det her hjemme?

 

Jeg har altid vert veldi redd her nede fra jeg var liten av, men etter som årene har gått har jeg merket mer og mer.

Det begynte med da jeg var gravid. Vi bytta rom (der som stua vår er nå hadde vi soverom) jeg hadde utroli mye mareritt og mye vondt i hodet da jeg lå her inne. Så ble eldste jenta født og hun ville ikke sove ett sekund inne i dette rommet da hun var baby. (det er ett forholdsvis stort rom, men merket at hele ungen var uroli). Slik var det lenge, hun sov som regel altid i stua og ikke på dette rommet. Klarte ikke sove der på dagen heller.

 

Så byttet vi rom og soverommet ble til stue. Jenta vår sovna med en gang, på det andre rommet. Det var akkurat som en ny unge.

Senere over lengre tid har det bare blitt værre. En dag som jeg satt her nede fikk jeg kalde frysninger (skikkelige frysninger som varte ei stund), ble på en måte helt stiv (var i gangen, rommet ved siden av stua), så plutseli rett etter går strømmen. Strømmen har gått veldi mye i det siste, helt uten videre bvare går den av. Sambo kan sitte med pcen, å komme tilbake så er pc skjermen slått av. (han spør meg om jeg har skrudd den av, eller om ungene har vert der borte. Og det har vi da altså ikke, vi var på rommet å lekte. Dette har hendt en 4 -5 ganger. Strømmen blir vi ikke kloke på, den bare går akkurat når den passer seg, så får vi den ikke altid på. Har hatt oppe en som så på det, men han fant ikke uta av det.

 

Lyste i stua og på gangen, blinker til tider (akkurat som det skurrer på en måte).

Her om dagen da jeg satt nede å bretta klær, hørte jeg at døra gikk opp og smalt igjen.

Gikk ut for å høre hvor sambo skulle (skyndtet meg virkeli for å nå han) men da jeg kom ut, var det ingen der!?!

Gikk bort til sambo og spurte om han hadde vert i døra, og det hadde han altså ikke vert. Den eneste som var på kjøkkenet var minste jenta vår. (på 9 mnd som nettopp har begynt å krype, så henne var det neppe og hun eldste var med meg å bretta klær.

 

Drømmer mange rare drømmer (for grøssninger av å tenke på dem) men ofte om kvinner og i den forbindelse går igjen her.

 

Vet ikke hva dette er eller kan være, men det har begynt å skremme meg skikkeli. Du føler deg aldri alene. Må også nevne at lekene på rommet til tider "lever sitt eget liv". Plutselig begynner det bare å spille, spesielt en bondegår som lager lyd, noe som er veldi merkelig at akkurat den leken lager lyd. (må legge til at for lenge si lå den en bondegår akkurat her som huset står)

 

Av og til så må du snu deg til høyre eller venstre for du føler det er noen der, men så er det ingen der. Du føler det bare så virkeli, men ingen står der.

 

Her hjemme er det så mye som skjer, at jeg ikke føler meg trygg lengre.

 

På forhånd, tusen takk for hjelp!

[Twig]

dytter denne opp til Kimby

[Gjest]

hei

 

det kan nok stemme at det er en kvinne der..hun er slettes ikke glad for det dere har gjort med huset..hun protesterer skikkelig

jeg tar 400 for å få henne ut...du kan mail meg på [email protected]

 

klem