Noen som vil fortelle sine fødselhistorier??

[Anonym bruker]

Vil bare høre litt forskjellig... Skal snart føde igjen :)

[Gjest]

Gå inn på forumet som heter Min fødselshistorie. Der ligger det mange. Bl.a min:-)

[Anonym bruker]

Ok... Takk for tipset!!! Artig å høre,er så mange forskjellige!!!!

[Gjest]

Helt enig. Syns det er så koselig å lese andres historier. Det er virkelig ingen fødsler som er like!

[Gjest]

Her er min flotte fødsel :

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/6457759

[*ale*]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/4025535

 

 

her er min.

Første fødselen er ikke noe å høre om :/

[Mamsen86]

Det var blitt lørdag, jeg begynte å bli rimelig lei av å gå sånn å vente. Jeg hadde fått beskjed om å løpe litt i trappene, hoppe litt opp & ned ogsånn.. Men hallo - det er enklere sagt enn gjort når man har gått opp en og tjue kilo og har en mage som like gjerne kunne ha inneholdt en babyelefant. Så det ble til at jeg lå på sofaen hjemme hos meg selv med en stor bøtte med sjokoladeis å furtet.. Det var tre dager over termin - å jeg hadde ikke engang et snev av vondter! Man hører jo slike skrekkhistorier om dem som går med veer i 36 timer osv.. Så jeg hadde jo forventet å få vondt snart, men siden det ikke fantes noen antydning til vondter - så regnet jeg faktisk med å gå en uke eller to til!

Jeg vaglet inn i dusjen sånn i tolv tiden.. Hadde faktisk planer om å barbere leggene mine, sånn i tilfelle. Men orket ikke - magen var aaaaaltfor stor! Jeg gikk å la meg i sengen min, ble liggende våken i et par timer. Tenkte.. Tenkte på livet, på fremtiden, tenkte på den lille i magen, tenkte på hvordan livet snart ville forandre seg, lurte på hvordan hun så ut, lurte på hvordan hun var.. Jeg sovnet sånn halvveis etterhvert, men sov ikke særlig godt! Våknet støtt og stadig - er ikke lett å finne en god sovestilling med stor mage! I fem tiden våknet jeg igjen.. Denne gangen fordi det begynte å bli vått mellom beina mine! Jeg reiste meg opp for å gå på toalettet, å da sa det PANG! Der gikk vannet, gitt.. Halvveis i søvne og lettere sjokkert så ble jeg stående der da! Det tok sin tid det der.. Jeg ringte mamma å ba henne komme over! "Hva? Ja.. Ja.. HVA?? HAR VANNET DITT GÅTT??" Stakkars dama lå jo å sov, hehe! Men hun kom seg rimelig kjapt opp og over til meg! Hun spurte meg om jeg hadde ringt sykehuset, men jeg kunne jo ikke skjønne hvorfor jeg skulle gjøre det - jeg hadde jo ikke vondt! Vel, jeg ringte iallefall.. Forklarte situasjonen, sa at jeg ikke hadde vondt! Og jeg fikk beskjed om å vente hjemme noen timer for så å komme til en kontroll klokken halv ti..

Vi kjørte over til mamma og pappa, jeg gikk for å ta meg en dusj! Jeg fikk jo aldri barbert de forbannade leggene.. Men nå MÅTTE jeg, fisefin som jeg er! Jeg hadde litt småvondt nå, så det var lettere sagt enn å gjort å få fjernet skogveksten! For å si det sånn - jeg fødte med en barbert legg og en hårete en, kan ikke ha sett så smart ut..

Uansett - klokken ni så satte vi oss i bilen å kjørte mot Bærum Sykehus! Og i hver jæ**a dump så fikk jeg enda vondere, så pappa fikk litt kjeft! (Unnskyld pappa) Hehe, men vi MÅTTE jo stoppe på veien for å kjøpe boller til meg!

Vel fremme så ble jeg tatt i mot av en fantastisk jordmor - Reidun. Vi gikk inn på et rom, tok en CTG test og en bakterieprøve før hun sjekket om jeg hadde noen åpning. Nope, det var ingenting på gang og jeg ble sendt hjem igjen med en beskjed om å komme tilbake dagen etter klokken ti.

Jeg ble riiimelig irritert - jeg var SÅ innstilt på å føde NÅ! På vei ut begynte vondtene å ta seg opp litt, men siden jeg nettopp hadde vært på kontroll så slo jeg meg til ro med at det var sånn det skulle være. Vi kjørte hjem igjen og like innenfor døren så begynte vondtene virkelig å ta tak, det var under ett minutt i mellom dem! Jeg la meg først på sofaen, men orket ikke å ligge der så lenge.. Gikk inn på soverommet, prøvde å få meg litt søvn. Men riene kom så utrolig tett at jeg så vidt orket å puste! Til slutt holdt jeg ikke ut lengre - mamma måtte ringe sykehuset, å vi fikk beskjed om å komme rett tilbake! Igjen var det Reidun som tok i mot meg! Vi gikk inn på et annet rom, hun sjekket åpningen - å jaggu meg var det ikke 3 cm!!! Jeg var i gang!!! Hun satte klyster på meg, ba meg gå inn på toalettet for å bommelomme og etterpå stelle meg i dusjen for å dempe riene. "Ikke noe problem", tenkte jeg.. Jeg gikk på do, gjorde mitt! Stelte meg i dusjen, det varme vannet hjalp virkelig på smertene!! Det var helt herlig! Men så måtte jeg bommelomme igjen.. Løp tilbake til do! Så kom det en rie, løp tilbake til dusjen! Og sånn holdt det på en liten stund før jeg bare ga opp, la meg rett ned og gråt! Stor som en hval og med dritt opp etter veggene.. (Beklager, men en fødsel er ikke vakkert!) Jordmor Reidun må ha fått seg litt av et syn! Hun hjalp meg iallefall opp i en seng, tok på meg en nettingtruse og det tjukkeste bindet jeg noensinne har sett i hele mitt liv. Og jeg hadde jo stæsja meg skikkelig - trodde jo at jeg skulle bli sendt hjem denne gangen også. Så jeg hadde jo smykker og hele pakka på meg, haha.. Fisefin som jeg er!

Jeg ble iallefall trillet inn på fødestua, å det tok ikke lange stunden før det hadde åpnet seg til 8 cm. Litt over en time ca! Dessverre så fikk jeg jo nå da presstrang, å det var helt jævlig!! Jeg begynte jo da å kaste opp, noe som ikke var så enkelt i og med at jeg hadde rier med bare få sekunders mellomrom! Reidun ga meg en lystgass maske, men den kunne like gjerne vært skrudd av - merket ingenting! Den hjalp meg å puste, for jeg følte at den liksom "fanget" pusten min. Så sånn sett så var den fantastisk! Reidun skrudde opp gassen litt, men da holdt jeg på å svime av - jeg trodde at jeg lå på en strand, skjønte ikke hvor jeg var! Alt begynte å lukte solkrem, liksom.. Så den måtte fort vekk fra meg, ja!

Vesla ble jo rimelig stresset av at jeg hadde sånn presstrang! Etter noen timer så forsvant pulsen hennes helt - og rommet fylte seg raskt opp med leger og jordmødre som sto klare til å dra' a ut med sugekopp. Hun sto nemlig å stanget og stanget i bekkenet mitt, kom liksom ingen vei. Og i og med at pulsen hennes forsvant, så ville de ha hun ut så fort som mulig. Heldigvis så tok det ikke lang tid før de fant pulsen hennes igjen - men det ga meg et støkk, for å si det sånn.

Reidun hadde vært med meg hele tiden frem til nå - hun hadde sagt gode ord, lagt en varmepute på korsryggen (som forresten var min beste venn under fødselen) og massert meg - virkelig vært en engel. Men nå var skiftet hennes over og hun måtte dra, enda hun hadde halt ut tiden alt hun kunne.

Da klokken nærmet seg fire så kom de ordentlige pressriene! Det var som å komme til himmelen! Et slit - med deilig!!! Nå var det snart over!! En kjempe lettende følelse!

Jeg presset.. Og presset.. Og presset! Og der kom hodet hennes ut! Det var helt fantastisk!!! Og så kom' a ut.. 4110 gram, 51 cm lang og 36 cm rundt hodet - helt perfekt!!!

De la hun på brystet mitt - og først NÅ kan jeg si at jeg vet hva ekte lykke er!!!!

 

 

Kopierte fra hj. siden som jeg lager til jenta mi!

[belli72]

Okay, her kommer min, den er litt uvanlig i og med at vannet gikk to ganger med over en ukes mellomrom, før baby ble født....

 

Jeg hadde vannavgang natt til mandag 11.09 klokken 00.30 (hadde også en liten vannavgang onsdag uken tidligere). Var til undersøkelser på sykehuset hver dag frem til torsdag 14.09. Da besluttet legene å sette igang fødselen. De kunne ikke gi meg modningskur, i og med at jeg har hatt keisersnitt tidligere. Fikk derfor drypp. Begynte klokken 11.00. Kjente ingenting før klokken 15.20, da gikk vannet skikkelig, og riene tiltok med kraftig styrke. Hadde bare 3 cm åpning klokken 15.40. Holdt på å gi opp, men det tok bare en time og ti minutter før jeg hadde full åpning. 17 minutter utdrivningsfase. Fantastisk opplevelse å høre guttebabyen skrike. han veide 3570g og var 49 cm lang. Alle smerter glemt!

 

Når det gjelder vannavgangene jeg hadde tidligere kan det hende at de kom fra ytre hinner, og ikke fra selve posen babyen lå, i og med at han hadde masse vann. Mulig at jeg har produsert nytt fostervann og at posen har lukket seg igjen. Naturen er visstnok funurlig på dette punktet, så selv om de fleste får rier kort tid etter vannavgang, sa jordmødrene at de stadig opplever tilfeller som ligner på mitt...

 

Mange sier at riene er vondere når man blir igangsatt enn når de kommer naturlig. Jeg er ikke helt enig, synes det var det samme. Vet ikke hvordan det er når man får gele eller modningspiller.

 

[Kjerringhelvetet <3]

Her er min http://www.barnimagen.com/forum/thread/6057954