Jenta vår har begynt å slå!!

[znuppeline]

Hun er 18 mnd, og ei utrolig blid og sosial lita jente. Nettopp startet i barnehage, og der stortrives hun. MEN - nå i det siste har hun begynt å slå meg i ansiktet. Hun er like blid da hun gjør det, ler neste litt - og klasker til!! Jeg har forsøkt å si med sint stemme at soikt gjør man ikke, og det gjør vondt.....tatt hånden hennes mot kinnet mitt og sier

" ikke slå - men koooose mamma". hun smiler og klasker til igjen. Får henne bare ikke til å forstå.... vet ikke hva jeg skal gjøre med dette...

 

Noen som har gode forslag??

[knestrømp]

Jenta mi på 23 mnd. er også sånn.. men hun slår mest når hun blir sint eller fornerma.. Jeg ser på henne å sier helt vanlig følelseløs i stemmen at: Nei. Ikke slå.

Gjør hun det igjen sier jeg "vist du slår mamma, blir mamma trist å lei seg". Da pleier det å hjelpe... helt til neste gang hun blir fornerma da....

Å nå har hun fått den uvanen å rope. så er det ikke det ene så er det det andre..

 

Du får bare gi henne tid på seg. Mia har forbedret seg masse.. Hun har ikke slått meg på kjempelenge.. nå er det faren hennes som for gjennomgå.. *knis* neida=)

[Vimsemamsen]

Hei znuppeline!

Det lurer jeg også på, jeg har ei jente på 15 mnd som driver med akkurat det samme du beskriver. Klasker til og ler av det etterpå. De siste gangene har jeg sagt strengt NEI til henne, reist meg opp og gått ut av rommet, og det virker som det begynner å hjelpe. Tror hun nå skjønner at når hun slår går mamma, og det er ikke noe moro. Så jeg håper håper at dette kan hjelpe! Tar gjerne imot andre tips om noen vet noe lurt!

[Anonym bruker]

Jenta mi og slår, det lar eg henne gjør. Så kan hun ta igjen den dagen andre slår henne.

[Venter på lite knøtt : )]

Kanskje det kan hjelpe å ikke gi henne oppmerksomhet for det på noen måte. Eller evt bare rolig si at du får vondt for så å sette henne ned. Jeg regner med du anonym som skriver at du lar barnet ditt slå slik at hun lærer å ta igjen, ikke er seriøs. Håper iallefall det!

[Bægge dætern]

jobber i barnehage og kjenner problemstillingen....slik håndterer vi det,

bare fortsett med å være bestemt og konsekvent, ta hendene i dine hender og stryk dem, ikke gi lange forklaringer eller sett opp et forskrekket ansikt. avledning er trikset, altsa

1.sett en stopper for handlingen ( ta hendene i dine, si nei ikke nødvendigvis strengt)

2. avled ved å tilby annen aktivitet (masser hendene, vil lede bevisstheten til barnets hender, eller stryk kinnet med hendene kos som motsats til slag)

 

barn lærer av gjentakelse så dette er en tolmodighetsprøve, du må sikkert gjenta dette mange mange ganger.

 

barnet gjør ikke dette av ondskap, men av nysgjærrighet....

til slutt er ikke å slå hverken spennende eller fristende lenger og da gir det seg, sant som det blir sagt, lurt å gi selve slåingen lite fokus....

 

[Anonym bruker]

Hei

For meg er dette et viktig tema som mange foreldre lurer på og er fortvilet over. ikke bare at barnet slår mor men andre barn. Jeg er etter å ha lest mye littratur og igjennom erfaring av den mening at barn skal ha mulighet til å utvikle seg og bli selvstendige indiveder igjennom veiledning av oss som foreldre. I det legger jeg at barnet må også bli hørt og sett i dens utvikling og "strass" perioder. Selv har jeg en sønn på 3år. Han har vært så langt igjennom de kjente periodene som er en prøvelse. Jeg har ikke vært en nei mamma men latt han bli med på avgjørelser. Men der hvor vi har ment det er viktig å sette tydlige grenser har vi vært konsekvente og bestemte. Slike situasjoner går blant annet på det som kan sette barnet og andre i fare. Å slå har vært for oss en uakseptabel adferd vi mener bør grensesettes. Vi innførte å sitte på stolen rundt 18 mnd. Vi gir da en advarsel først om at barnet vil bli satt på stolen om det ikke slutter med feks å slå. Forklare hvorfor. Barnet skal da sitte noen minutter. Går det ned løftes det konsekvent tilbake. Gjøres dette hver gang barnet gjør en adferd som ikke er akseptabel vil det til slutt skjønne det gjør noe galt. Etter å ha sittet på stolen avleder vi med en annen aktivitet eller adferd som blir roset. Etterhvert som vår sønn ble eldre forlangte vi også et unskylding og noen lovord om at han ikke skulle gjenta hendelsen. Vi er opptatt av at barnet skal føle seg trygg og sett og har følt denne metoden har fungert utmerket. Har bevisst ikke brukt rommet eller sengen for det skal være en "fri" sone. Når vår sønn gjør noe som skal grensesettes i dag holder det ofte bare med å gi han en advarsel om stolen+forklaring om hvorfor han ikke skal gjøre det. Jeg opplever min sønn som en trygg og solid gutt som ikke har tatt skade av dette men opplevd det som trygt å bli grensesatt på uønsket adferd.

En kort kommentar til mor som mener det er bra at barnet slår mener jeg er på vilspor. Barn slår fordi de ikke vet det er en uønsket adferd, de er som små villhester som må temmes. Og å slå bør da ikke læres som akseptabel adferd. Det vil da kunne føre til at barne ikke oppnår vennskap med andre barn fordi de trekker seg unna. Barn kan blir tøffe og sterke i sin personlighet selv om vennlighet blir innført som god adferd. Men blir det slått er det viktig å si noe om at det er da lov å si noe eller slå tilbake. Men ikke begynne å slå. Hvordan vil da samfunnet bli???

 

Hilsen en engasjert mor i barneoppdragelse som venter sitt andre barn!