Er det flere som har blitt dumpa pga dere har 1 barn?

[Snuppa!]

Jeg har vært alene i over 1 år. I løpet av det året møtte jeg 2 stk som jeg likte godt. Men begge to trakk seg pga jeg har 1 barn. Ååå,føler meg bare SÅ alene akkurat nå,er så trist at det skal være sånn. Flere som vil dele noen erfaringer?

[lurermegpå....]

Nei, men pappa'n til mine 3 fant seg en ny dame fordi han fant ut at han ikke likte og ha barn likevel. Ikke helt det samme, men sårt det også.

[Snuppa!]

Ja,huff. Det må jo være enda verre! Håper det går bra med deg og barna! Mannfolk sier jeg bare!

[Andrea05]

hei. trist og høre, men egentlig tegn på umodenhet fra mannfolka, kansje like greit de gikk kansje for din del?

 

drømme mannen står sikkert der en dag.

 

lykke til

 

klem

[Anonym bruker]

Tenker det samme! Jeg prøver å tenke positivt, om at når jeg først finner en som kan godta at jeg har ett barn, så er han noe å ta vare på! Det er ekte kjærlighet!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 2 korte forhold(3 mnd hver), i løpet av snart 6 år og ser ikke lenger vitsen i å prøve å møte noen mer, det er ikke alle som finner "den store kjærligheten" så nå beholder jeg heller de som prøver seg som venner orker ikke å gi mer av meg selv.

Jeg er så heldig at jeg har en flott sønn og joda jeg kunne godt tenke meg flere barn, men har funnet ut det at selv om man blir gravid når en er gift er det ingen garanti for at det varer så jeg skal nok klare det også på egenhånd. Jeg er lei mannfolk som lyver! Det gjør meg så sint og forbannet at jeg ikke har godt av det en gang. Kan heller ta en tur ut og flørte litt av og til, ellers klarer vi oss fint på egenhånd.

[Gjest]

Også hatt 2 litt seriøse forhold, men ingen sa direkte hvorfor det ikke funket. Men skjønte godt grunnen da.....Trist men...Trøster meg med at ingen av dem var i grunnen moden nok til et barn. Og egentlig veldig glad for at det gikk skeis med den ene, stoor drittsekk. Han andre savner jeg mye, verdens beste gutt, men har annen dame nå. Men vet at det var sterke bånd mellom oss, så jeg ser ikke bort i fra at vi dumper borti hverandre igjen en vakker dag..hihi.

Bare trøst deg med at enten var ikke guttene moden nok, eller så var de ikke verdt verken deg eller barnet ditt. Det kommer alltid bedre tider!! (prøver jeg å innbille meg selv..

[Anonym bruker]

hei..føler med dere men,ikke mist håpet jenter..d finnes noen der ute som venter på dere som har 1 barn å 2 barn o.s.v....jeg er 27 år å var alene me 5 barn å har nå blitt sammen me en som ikke har noen barn å han mente at barn ikke hadde noen hindring,snarere tvert i mot så jeg håper jo at han mener det da å jeg ønsker dere alle lykke til å husk at visst dere ikke blir godtatt sånn som situasjonen er så er di ikke verdt dere da er d noe mye bedre i vente

[Gjest]

Hadde en kjæreste i 10 mnd, ikke noe problem at jeg hadde beibi.

Jeg som gikk fra ham.

 

sikkert du som har vårt uheldig, finnes snille greie menn der ute oxo vet du )

[ida_m_1987 og Thea Louise]

moren min fant seg en fantastisk ektemann, han godtok at hun hadde 2 tenårings jenter og 2 gutter...

 

[Maud]

Det er klart det er komplisert å involvere seg med noen som har barn fra før. Jeg var alene i nesten tre år. Hadde et kort forhold med en som mente det ikke var noe problem at jeg hadde barn (han var da nesten tre år). Det syntes jeg var umodent sagt det! Det ble slutt etter en kort stund, jeg syntes han var kjedelig. Hadde ingen ting med barn eller ikke å gjøre. Ikke lenge etter traff jeg ham jeg giftet meg med for en måned siden. Han syntes barn var såååå skumle. Vi brukte lang tid på å bli kjent og han traff ikke sønnen min i det hele tatt. Fordelen med det var at vi kunne være "bare" kjærester og finne ut hva forholdet vårt besto av, ulempen var at vi bare traff hverandre når sønnen var hos faren sin. Nå er de to (mannen min og sønnen) veldig knyttet til hverandre og det fungerer kjempebra.

 

Har flere kamerater som har sagt at "ferdigpakke" ikke er aktuelt, to av dem er nå etablert med dine og våre barn... Jeg tror det er viktig å ta det med ro, si til typen at han ikke skal inn i noen farsrolle på lenge. Hvis det er nok å bygge på, overvinner man det at den ene har barn fra før!

[Anonym bruker]

Ja men som du sier dere traff hverandre når sønnen deres var med faren sin. Nå har det seg jo slik at faren til min sønn ikke er så veldig innvolvert og bor litt langt unna så her snakker vi om 1-2 helger i året. Jeg har heller ikke noe familie i nærheten så og barnevakt blir dyrt i lengden. Jeg har ei veldig god venninne og vi bruker å passe hverandres barn av og til slik at vi ca får en frihelg hver i mnd, og en kveld i uken. Men den dagen i uken bruker jeg på skolen og en helg i mnd er ikke mye.

Joda jeg har har også møtt typer, men jeg blir som sagt så utrolig forbannet når de sier at du må gjerne ta med sønnen din også ut å gå en tur sammen, jeg er bare så glad i unger bla bla bla...så viser det seg at det ikke holder vann om de ikke kommer til sengs med en, eller kommer man dit så hører man ikke mer fra de. Derfor så gidder ikke jeg mer, jeg synes jeg har blit servert flere løgner enn jeg orker å svelge. Nå har jeg heller begynt å stille spørsmålet: Hva trenger jeg en mann til? En til å rydde etter? En som blir sur om ikke man lager middag? En som vil at alt skal gå etter hans behov? Nei ikke faen! Jeg klarer fint å skru sammen ikea-møblene mine selv! Og jeg er et godt forbilde for sønnen min og rydder opp etter meg! Og etter det jeg har sett når jeg skal ut på jobbmarkedet så er det så stor etterspørsel etter folk at noen t.o.m. tilbyr massasje menst man sitter og jobber...hihihi. Da er det kun en ting som gjenstår og du verden så mye fint man får i plastikk for tiden;-)

[Snuppa!]

Tusen takk for svar jenter Blei litt bedre humør nå! Vi får tro at drømmemannen enda er der en plass