Meningen med livet?

[Gla-mor]

Et litt seriøst innlegg om meiningn med livet :-)

 

Sitter og beundrer min lille sønn og ser hvor han strever med å bli stor. Spiser og sover og utforsker alt han ser. Og så vil han tydeligvis opp og fram, enda han har det så godt som liten.

 

Så slår det meg at vi alle stadig streber etter det som ligger foran oss, og glemmer hvor godt vi har det nå. Glemmer å leve i nuet og glede meg over de små ting som skjer akkurat nå. Det er jo helt meningsløst å bare tenke slik, og bare hige etter framtidige håp og gleder. Men vi mennesker er visst sånn at vi vil fram og oppleve mer, i alle fall ser det sånn ut på min sønn, han kan visst ikke vente på å bli større...

 

Husker i samme farta at jeg leste et sted om en som lå på det siste, og sa så sørgmodig at "Ikke visste jeg at de dagene som gikk var selve livet (eller noe sånt, noen som kan hjelpe meg der?).

 

Sa til min eldste datter på 17 at jeg lurte på hva vår lille gutt tenkte om meningen med livet der han lå og strevde med sitt. Hun lo og sa at det tenkte han vel sikkert ikke noe som helst om, det gjorde selv ikke hun. Kan det være et tegn på at jeg begynner å komme i moden alder, eller?

 

Apropos moden: så at de betegnet skiløper Hilde G. Pedersen som i GODT moden alder (hun er 42)!!, Og burde slutte å konkurrere sammen med de unge!

[Attpåklatten :-)™]

Jeg er så enig - utrolig deilig å kun være....her og nå......ikke stresse, ikke mase, ikke jage etter noe hele tiden.......man glemmer til slutt meningen......Har lært meg dette etter et tøft år, hvor vi har mistet et lite barn i nær vennekrets, og med en dødssyk søster og alvorlig syk svigerinne......Dèt gjør noe med fokuset det....:-) Så vi prøver å være her og nå og nyte de øyeblikkene som vi har.......det som ligger foran oss, skal vi ikke rushe frem.....det kommer tidsnok:-)

 

 

"IKKE VISSTE JEG AT DISSE DAGENE SOM KOM OG GIKK VAR SELVE LIVET"

 

 

[Ronja65]

Har hatt mange tanker rundt dette, spesiellt når jeg var mitt i skillsmissen med eksen.

 

Hva er meningen med livet..... en periode så var alt veldig svart....

Derfor er det så godt og oppdage at solen er gul og gresset er grønt. Ofte så kan jeg stoppe opp og tenke... Dette er et lite gullkorn, som jeg skal legge i minnet.

 

Tenker vi får et lite gullkorn på festen vår på fredag:-))

 

 

[Urtete]

Åååå, dette er faktisk et av mine favoritt-gullkorn!

Leste det på svensk da jeg var ung, og siden har det sittet godt bak i hodebarken. Det gjorde faktisk et sterkt inntrykk på meg som ungdom også (det skulle litt til på den tiden, nemlig!).

 

 

Inte visste jag

att varje dag som kom

och varje dag som gikk

- var själva livet...

 

 

 

 

 

Vakkert!

Lærerikt!

 

 

 

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Takk for påminnelsen Gla-mor. Viktige tanker!!!!!

[strikkballen]

Dette lille visdomsordet er så vakkert, vakkert, vakkert. Og gjør meg samtidig ganske trist hver gang jeg hører det. Minner meg om forgjengeligheten, som jeg helst ikke vil tenke på. Egentlig trives jeg godt med å bli eldre, på alle måter. Men skal jeg være HELT ærlig, så er det litt vemodig å være på den andre siden av 40. Følte at perspektivet endret seg, og jeg plutsetlig ikke hadde hele evigheten å ta av lenger. Plutselig kommer det en erkjennelse av man har begrenset med tid, ihvertfall i dette livet. Men så setter man desto mer pris på det.

[ettbarnsmammaen]

Ja, dette var en viktig påminnelse! Vakre ord!

 

Disse dagene som kommer og går har forøvrig begynt å komme og gå så fort her, spesielt etter at Nussa kom, og jeg bare har lyst til å rope: VEEENT!!!!

[Reveenka]

Nog finns det mål och mening med vår färd

men det er färden som är mödan värd...

[Gummelillan]

Godt skrevet Gla-mo(u)r!

 

Men dere må ikek bli så dype på fredag. Er så sippete for tiden at da har dere meg i gang... ;-)

[♥Snulder]

Synes det er så deilig å ha kommet dit hen i livet at jeg ser dagen som er. Ja! Jeg vil også skrike stopp og få lov til å nyte småbarns-tiden litt mer enn jeg gjorde da jeg var purung. Men jeg vil også nyte det at jeg nå vet hvem jeg er og hva jeg har blitt. Veien har klisjefylt nok vært full av torner... men det var jammen verdt det tross alt.

[Attpåklatten :-)™]

Gummelillan,

slapp av du vesla - til fredag skal vi kun fokusere på de ytre, overflatiske ting.....overhode ikke noen dybdesamtaler etc.........uff og uff;-)) Hva med klær, sminke, hår, sko.....eh......der gikk jeg tom for temaer gitt............hahaha, får vel skåle istedetfor da - eller spise, det er vi glade i.........hahahahahaha!!

[Maud]

De små er utrolig gode modeller på at det nytter å prøve. De prøver og prøver selv om det ser temmelig umulig ut til å begynne med. Minstemann her hadde en lang periode der han slapp ting ned på gulvet, bøyde seg og tok det opp igjen. Slapp det ned, bøyde seg, slapp det ned.... Da slo det meg igjen hvor målbevisste de er og hvor viktig dette er for vår utvikling. Det hadde ikke blitt mange gående mennesker uten den 'driven' til å komme videre - lære noe nytt og perfeksjonere det. Den utholdenheten er borte for lenge siden hos meg, er visst nokså fornøyd med bittesmå skritt eller gjerne med status quo nå. Nye ting skremmer meg og ofte betakker jeg meg. Nei, det tror jeg ikke er noe for meg. Sist jeg tøyde grensene mine var vel da jeg var nyforelsket i ham som nå er mannen min og han ville lære meg å stå på snowboard. Det er vel bare hodestups forelskelse som slår ut skrekken for å ikke få det til...

 

For meg er meningen med livet å nyte det som skjer i øyeblikket. Hører mange småbarnsforeldre si "Jeg gleder meg til han begynner å krabbe" "... til han begynner å si noe" osv og man hører stadig "Det blir fint når han kan fortelle hva han vil" eller "Nå gleder dere dere vel til han kan..." Jeg har begynt å svare temmelig resolutt at jeg synes ting er veldig bra akkurat nå! Det er ikke alltid jeg klarer å leve etter det, men er opptatt av at man skal se hver alders sjarme slik at man ikke en dag lengter tilbake og synes man gikk glipp av noe fordi man ikke la merke til det.

 

Ellers er det vel slik for mange av oss at vi skjønner hva som er viktig i livet når motgangen innhenter oss. Selv var jeg passert 30 og enda litt til da samboeren etter fem år innledet et forhold til en annen samtidig som han ble far. Tøffe uker og måneder fulgte, men det gikk an å se meningen med livet i det den lille gutten min klarte og den sterke relasjonen oss i mellom. Etterpå har jeg i større grad klart å sette pris på de rolige hverdagene og nå kjenner jeg at det ligger masse mening med livet i det å ha giftet meg med den som er "ment for meg" og i kjærligheten til de to flotte sønnene. Biologisk sett er vel meningen med livet å skaffe seg avkom og slik føles det også. Å være så ubetinget glad i noen og se seg selv i dem, det er jammen meningen med livet!

[Karomamma]

Hmmm... strever litt for tiden med det Gla-mor skriver, jeg.

Men jeg har heller ikke noe lyst til å sitte og grine på fredagskvelden, nysminket og alt. Kan vi ikke ta noe midt i mellom "krig og fred og sminke og sånn" ... og "meningen med livet"?

[her@]

Meningen med livet? Hvorfor er vi her? Et spørsmål alle stiller seg en eller annen gang.

 

Vet bare at vi ofte setter for lite pris på hva vi har akkurat her og nå. Det er jo NÅ vi lever.

 

Husker at da det stormet som verst i livet mitt (mistet min søster i en ulykke, samtidig som jeg sto midt oppi et samlivsbrudd), så var alt jeg ønsket at det skulle bli "stille og rolig" og at vi skulle komme i "normalt" gjenge igjen. Trodde den gang at jeg aldri skulle få oppleve glede igjen, men utrolig nok så er det nå lite som skal til for å glede meg. En nydelig himmel i soloppgangen, eller et hyggelig ord fra en av mine kjære er eksempler på det som skal til...

[phantomet]

De enkleste ting er ofte de største!!

 

Takk for påminnelsen!

[Northernlights]

Dette beskriver meningen med livet i et nøtteskall ;o)

 

 

Hverdag

(T/M:Lois Jacoby)

 

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge,

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes, og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

 

Så husk at denne dag skal du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet, da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,

Og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet

Og tålmodigheten din har satt en strek

 

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg – hvem er stor, og hvem er liten da?

Når fremtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørda’n blir til sønda’, du ber en stille bønn da

om at unga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem.

 

 

 

finnes det noe bedre sangtekst som beskriver selve LIVET bedre enn denne sangen????? =)

 

 

 

[♥Snulder]

......Hvis vi holder oss til..."og sånn" så trur jeg vi vil få en rasende festlig afte. De tre andre temaene du nevnte kan jeg lite om:)

[Superlis]

Ja viktig påminnelse dette her,og mange fine tanker fra alle.Har tenkt mye på det selv og det at man ikke er flink nok til å nyte de små øyeblikk i hverdagen. At man må tillate seg å kjenne på det å bare være til,kjenne på stolthet over ungene våre,gleden fordi vi er frisk,at vi har penger til det vi trenger at vi har noen å være glad i..Dette er vel noe vi ofte tar som selvfølge..men så får vi små og store sjokk i livet som minner oss på så skjørt alt er...Har en tante som ligger i respirator etter å ha fått en fæl sykdomm,ser hvordan det preger livet til alle rundt henne. .....

[Gla-mor]

TAKK for så mange kloke ord og tanker, damer (og menner???? hvor er de???).

 

Husker godt at jeg som ung mor var så opptatt av at "det blir bedre når bare hun kan det og det.." og "det blir sikkert bedre når hun blir 1 år, 2 år osv). Hadde ikke tid til å nyte de gode øyeblikkene nesten, for alt ble et strev. Slik vil jeg ikke ha det denne gangen, så her skal hver dag utnyttes for det den er verdt (selv om jeg kan lengte etter helg og ferie og sånt......).

 

Og damer: De dype tankene legges igjen hjemme når det er fest, ja! Kos dokk den 17.!

[moderen]

 

Monty Python versjon passer kanskje bedre for dere på fredag...

 

When life seems pretty rotten

there's something you've forgotten

and that's to laugh and dance and smile and sing....

 

 

 

[Maud]

Skulle gjerne vært der og ledd, danset, smilt og sunget. Kos dere :-D

[Karomamma]

Just remember that the last laugh is on you!!!