Jeg er knust..............Går i oppløsning..............

[Anonym bruker]

Sambo har gjort det slutt etter snart 7 år. Han har ikke de gamle følelsene lenger for meg sier han. Føler at det bare er sterke vennskapsfølelser, ikke kjærlieghet lenger.

Vi har to barn på 1 og 4 år, og han vil bo her sammen med oss sier han. For familien betyr så enormt mye for ham.

Jeg elsker ham overalt på jord, og føler jeg går i oppløsning innvendig nå..Greier ikke spise stort eller noe. Det er bare vondt vondt vondt.....

Jeg vil til familieterapeut, men det vil ikke han. Ikke har han tro på at en fremmed kan få frem følelser i han for meg, og ikke greier han å blottlegge seg selv for en fremmed.

Han håper han tar feil, og at han egentlig elsker meg, sier han, men tror han er sikker på at det bare er vennskapsfølelser.

Det er ingen andre med i bildet, men en gang i tiden blir det jo mest sannsynlig det sier han...Og det er da problemene med å ta vare på den gode kjemien, samholdet og vennskapet oss imellom og innad i familien vil komme.

Det vrenger seg inni meg når jeg tenker på ham med en annen!!!! Jeg blir kvalm, og det er nummeret før jeg kaster opp.......!!!

Kjenner de vanskelige følelsene jeg hadde i ungdomstiden kommer tilbake..Har ikke kjent på dem på 7-8 år nå..

Angsten sprer seg helt inn i beinmargen...Jeg har slittmye med angst, og spiseforstyrrelser, selvskading, selvmordsforsøk, depresjoner osv.

 

Jeg greier ikke leve jeg nå!! Takler ikke et liv uten ham!!

Barna trenger ham også.............At det kan gjøre sååå vondt...

 

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham i hverdagen. Han kommer og klemmer meg hele tiden, og sier han føler seg som en hestkuk som gjør dette med meg. Jeg er glad for at han er ærlig, men synes likevel han gir opp for fort. Han har kjent på dette lenge sier han, men har vært så usikker...Nå føler han seg bare letta for at han har snakket med meg om det.

 

Det er vondt å være i nærheten av ham nå.... men hva kan jeg gjøre for å få ham tilbake? Er det i det hele tatt håp??

Bør jeg flørte? Han flørter litt, hvorfor vet jeg ikke..Han vil vel følelsene skal komme tilbake. Bør jeg vise ham og være ærlig om at jeg er knust, eller bør jeg virke fornøyd? Vanskelig å spille skuespill ja..Ingen kjenner meg så godt som ham. Vi er sjelevenner...

[Anonym bruker]

Jeg klarer nok ikke å trøste deg, men det beste er kanskje å la det gå litt tid før du tar noen store avgjørelser. Han sier at han har kjent på dette lenge - hva betyr det ? Er det to måneder eller to år ? Akkurat nå tenker du antageligvis ikke rasjonelt - så gi det tid.

 

 

Hvorfor ønsker han å bo sammen med dere ? Fordi det er det enkleste og billigste for ham eller fordi han virkelig vil ? Han sier at det ikke er noen ny dame med i bildet - tror du ham når han sier dette ?

 

 

Du kan klare deg fint uten ham - innerst inne vet du dette. Du har dessuten to flotte barn og dermed er du ikke alene.

[Anonym bruker]

Han sier han har kjent på det en mnds tid ca..

Han ønsker å bo sammen med oss, fordi vi er viktig for ham. Vi betyr alt for ham sier han...Så han vil virkelig det ja.

 

Er også helt sikker på at det ikke er noen annen. Vi er jo sammen hele døgnet, bortsett fra når han er på jobb...

 

Jeg vil jo gjerne bo sammen med ham jeg! Tror vi vil få det til å fungere..Men nå er det vondt å være borte fra ham, og vondt å være sammen med ham (fordi da blir jeg hele tiden påminnet om at jeg vil ha han mer enn han vil ha meg)...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes i utgangspunktet at en måned er liten tid for å bestemme seg for å slutte å være sammen med deg, men dersom dere kan fungere ved å bo sammen er jo det fint for barna.

 

Det kan jo være at dere finner tilbake til hverandre etterhvert og at dette bare var en fase han måtte igjennom i livet sitt. Men .... ikke lur deg selv ved å lukke øynene for fakta. Han sier at han ikke føler det samme for deg lenger og dette må du nok akseptere.

 

Han har ingen rett til å leke med følelsene dine - skal dere fremdeles ha felles soverom ?

Hva gjør du dersom han er ute etter litt sengehygge, men vil at det skal være uten forpliktelser ? Er det greit for deg dersom dere bruker hverandre frem til bruddet er et faktum eller en av dere får ny kjæreste ?

 

Jeg regner med at han er kjent med din tidligere depresjonshistorie. Tror du at det er en av grunnene til at han velger å bli værende i samme huset som deg og barna ?

 

La tiden jobbe for deg - tenk nøye etter hva du vil....

[Anonym bruker]

Hei hei...

Vi er sammen igjen..Han tok rundt meg, og spurte om jeg ville være kjæresten hans. Han mente det er vanskelig å analysere følelsene sine..Og kanskje er det sånn at vi er glidd over til å bli mer venner enn kjærester...Kanskje er det sånn at han elsker meg..Han er usikker på hvordan det skal føles å elske noen sier han...Hva er egentlig å elske?

Men han gjorde dette fordi det er det som føles rett. Han gikk og tenkte på seg migrene etter han "gjorde det slutt", og gjorde alt han kunne for å skjønne følelsene sine. Han var dritredd for at det han gjorde var galt, for han var jaggu ikke sikker på at han ikke elsket meg.

 

Så nå er vi sammen igjen..Han vil det, fordi det er det som føles rettest sier han. Men jeg går rundt og tviler på hans kjærlighet jeg nå. han har enda ikke sagt at han elsker meg, etter vi ble sammen igjen for to dager siden..Han sier bare at han er dritglad i meg..Skummelt å bruke ord man ikke er 150% sikker på. Jeg tør heller ikke si jeg elsker ham, fordi jeg er redd for å bare få "Jeg er glad i deg" tilbake...

 

Så nå går jeg på nåler føler jeg....Er ikke trygg på kjærligheten hans...Og vet ikke hva jeg/vi skal gjøre.

Vi har meldt oss på et samlivskurs/foreldrekurs via helsestasjon nå, men aner ikke om det er noe for oss. Han er ihvertfall ikke gira, men så er han ikke så begeistret for sånt heller da.. Vil ikke blottlegge seg for fremmede.

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Har spurt ham om han gjør dette fordi han synes synd på meg, men det nekter han på. Han gjør det fordi det føles rett...

Men han er ikke til å bli klok på nei..Det synes vel ikke han selv heller!

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Ta dagene som de kommer. Han ønsket jo aldri å flytte ut og dermed er det store sjanser for at han har varme følelser for deg.

 

Men en ting synes jeg du skal si til ham da det passer seg sånn; Dersom han ønsker å gjøre det slutt enda en gang så bør han være sikker. Du fortjener ikke å utsettes for denne typen elsker - elsker ikke - lek. Han bør ta like mye hensyn til deg som han gjør til seg selv ellers er jeg ganske sikker på at det er noe som skurrer.

 

Men uansett - lykke til ! Lev for hverandre !

[Anonym bruker]

Takk, og takk for kloke ord :-)

Du har helt rett i det der.

 

HI

[Anonym bruker]

FAEN!! Det er SLUTT..Finito..Over!!

Han sa det føltes feil å gjøre det slutt, og så føltes det feil å bli sammen også...Det har han gått og kjent på den siste uka etter vi ble sammen igjen. Jeg fortalte ham at han burde være sikker, for dette "fre,-og-tilbake-rotet" er jeg ikke med på!

Er sint nå!! Og skuffa!! Og såra!! Og svikta, ikke minst..!!!

Her har jeg gått og sett for meg fremtiden vi skal ha sammen i 7 år..Og så vips, er alt plutselig borte....Fremtiden er dyster, usikker, utrygg og ser vanskelig ut....Gir opp nå jeg ja!!!!

Kjenner jeg blir bare mer og mer deprimert. Har aldri opplevd kjærlighetssorg før...Og det er faen meg for jææævlig!!!

 

Så nå sitter jeg her da..Alenemor til to og uten utdanning. Akkurat som min mor, og akkurat det min mor er redd jeg skal gjøre..Havne i hennes fotspor.

AAArrrrgghhhhh....Takler ikke dette.......

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du har det fælt. Kjærlighetssorg er fælt men trøst deg med det at det går over. Det tar tid ja men det går over. Plutselig en dag så tenker du. Hvordan kunne jeg være glad i den dusten. Jeg synes han er litt dust ja som "gjør det slutt for så å bli sammen igjen" på en uke. Virker ikke som om han tenker så mye på deg da nei.

 

Kutt kontakten med han så godt som mulig. Dere må vel ha litt kontakt iforbindelse med barna men ellers. Prøv å lev en lykkelig liv. Du får hjelp ang utdanning eller jobb. Dette klarer du. Vis han at du er ikke avhengig av han for å få et godt liv. Du er ikke det heller.

 

Lykke til