Bare meg som føler det sånn jenter??

[Anonym bruker]

Jeg synes mammarollen kan være kjempetøff:(

Det er så utrolig vanskelig å ikke kunne få utløp for "meg selv" på en måte..Føler hele tiden jeg må leve under så skjerpete omstendigheter.

ikke misforstå. Jeg snakker da absolutt ikke om drikking og sånne ting, for der har jeg alltid vært måteholden.

Men mer psykisk...På de dagene man sliter med seg selv, helst bare vil hyyle eller gjemme seg under dyna..så kan man ikke pga barnet!!

Og det er så utrolig tøft!!! Og hele tiden måtte legge på seg en slags rolle i frykt for at barna våre skal få dårlige liv, ikke se på oss som gode mammaer, eller at andre skal se på oss som noen teitinger:(

vi er så bunnet fast som mødre...ALT annet i dette livet kan man hoppe vekk ifra, men barna våre har vi uansett! Og jeg er jo sjeeeleglad for jeg har ungen min!! Men....huff....

Stresser litt for tiden med å ta vare på meg selv -i tilleg til henne:(

Jeg får jo en god del avlastning også, så vet ikke hvorfor jeg føler det sånn...Er kanskje bare det store ansvaret som ligger på meg. jeg er ikke spesielt gammel heller. Var 20 da jeg fikk henne..

Hun er nå 26 mndr..

[Andrea05]

hei. vet akkurat hvordan du har det.

 

føler med deg.

 

klem

[winneboo]

¤Rekker opp handa¤

 

Det er tøft å være alene om omsorgen. For det første så har vi jo aldri vært mammaer før å, for det andre så er vi den eneste personen i livet til barnet som har mulighet til å beskytte de og oppdra de.

Jeg aner ikke hvordan man oppdrar et barn, føler vel i grunn at jeg kunne trengt litt oppdragelse selv ennå.

Er skikkelig vanskelig å ikke ha noen som man kan spørre om hva som er rett eller galt, å vite om man gjør ting på riktig måte.

Selv er jeg skikkelig redd for at jeg ikke skal greie å oppdra jenta mi til å ta de riktige valg i livet som er til hennes eget beste, slik at hun kan ta vare på seg selv å ikke havne utenfor på noen som helst måte.

 

Men på den andre siden så er det jo positivt å være obs på dette da, da går man hvertfall ikke i en drømmeverden å tror at alt går på skinner.

Men man bør på den andre siden ikke plage seg selv for mye med disse tankene.

 

Synes det er litt skummelt at babytida er over å at jeg nå skal oppdra et mini-menneske.

 

 

[Gjest]

Du høres akkurat ut som meg til tider....du er nok absolutt ikke alene.

[Galskapens overhode]

skriver under p den..

 

Med studier, trang økonomi, masse sykdom, søvnløse netter, eksamener, praksis, skulel hatt jobb, men med 150 % studier rekker jeg ikke.

Jeg er stresset og sliten. Føler at jeg aldri kommer i orden hjemme etetr vi flyttet. Rot og kaos.. dog er alt skjult på bodene, men JEg vet at det ligger der.. Min tulle er 3 år og 2 mndr. Med ingen avlastning fra far og familie blir det litt mye for en person å takle til tider..

 

Men vi har det da egentlig godt- mat på bordet, tak over hodet, klær på kroppen og en dråpe bensin på tanken..

Gleder meg til jul.. Føler meg som en snylter når jeg er hos foreldrene mine og ikke betaler NOE for maten, men det hjelper virkelig på en trang juleøkonomi.

En sommer til og så skal jeg ut i jobb mens jeg tar resten av studiene.. Nå er jeg lei OS-en ja..

[tonebf]

du er ikke alene nei.... er nok flere i samme båt som deg

 

lykke til alle sammen, når man har det tøft kan der bare gå en vei og det er oppover=)

[Anonym bruker]

Oi...Viste virkelig ikke det var så vanlig og tenke slik som jeg gjør...

Nesten frekt å si, men det gjør litt godt å vite der er flere i samme båt også..Det trøster litt, for det viser det er situasjonen det er noe galt med, og ikke meg eller deg:)

 

Klem fra h.i

[Anonym bruker]

tror nok at vi alle føler det slik fra tid til annen!! Det er tøft med alt dette ansvaret 24-7. Og det hender jeg blir så sliten at jeg gråter, men stort sett (nesten hele tiden faktisk) bare nyter jeg tiden sammen med gutten min!! Han er det beste som har hendt meg, så da er det lett å "ofre" alt det andre.

[SK&Maylen]

Tror de fleste alenemødre føler det slik, er jo en helt ny rolle vi plutselig er i, eg merker mange ganger at når eg ikkje har jenta mi en sjelden gang, at det er så deilig å bare vere meg av og til!

Har dager der eg skulle ønske eg bare kunne sette ho vekk for at eg er så sliten, og lei og føler meg så fanga i en situasjon som eg ikkje kan springe fra som du sier.

Self elsker eg jenta mi over alt på jord, og ville ALDRI vert uten ho, men man trenger av og til å bare kunne gjemme seg under dyna, ikkje stå opp, og syns synd i seg sjøl, og bare tenke på seg sjøl, noe vi desverre veldig sjelden kan!