Flere barn eller for gammel??

[Gjest]

Hei, er nytt medlem.

Er 39 år, og har et barn på 2,5.

Er så fryktelig usikker på om det er lurt å prøve å få ett til. Må jo si at jeg føler tida er i ferd med å renne ut.

Er det fryktelig egoistisk å prøve å få ett til i min "høye" alder?? Jeg tenker ikke på at jeg er "gammel" og ikke har krefter eller ikke klarer å henge med i utviklinga. Det plager meg ikke i det hele tatt. Men jeg tenker masse på risikoen for at barnet får genfeil etc.

Er det noen som har lyst til å dele sine synspunkter med meg? Kanskje underbygget av litt fakta. Kanskje noen av dere jobber på sykehus, event kjenner noen som gjør det. Tenker da på "interne" erfaringer omkring modne mødre som får barn.

Takknemlig for svar!

[Reveenka]

Jeg fikk mine sent, siden jeg møtte gubben da jeg var ganske voksen..

Første mann kom da jeg var 35 og fjerdemann ble født rett etter at jeg fylte 41.

Syns nok det var slitsomt med nattevåk mm; desidert mest slitsomt var det frem til eldstemann var fem - da løsnet det liksom litt. Nå har jeg jo dratt på meg litt nattevåk igjen, med en liten en på ni måneder. Men tiden går jo fort, så før jeg vet ordet av det er jeg ferdig med det også. Og da har jeg jo ungene til å holde meg ung og i ånde i mange år fremover, mens venninnene mine blir bestemødre en etter en...c",)

 

Sett i gang, du!

[♥Snulder]

Hva andre tenker er ikke så nøye vet du! Spør du en ungmø så vil hun antagelig påstå at det er barnemishandling at ungen får så "gamle" foreldre. Erfaringsmessig så vil jeg påstå at jeg er en bedre mor som moden enn som helt ung.... Ja! Risikoen er vel høyere for genfeil, men hvis du har gjort deg opp en mening om hva du vil teste/vite/gjøre... så er det jo bare å kjøre på! Jeg for min del vil ikke påstå at jeg er for gammel for nye babyer før naturen setter en stopper for det!

[Maud]

For gammel? Det bestemmer du jo selv egentlig og du sier jo at du har krefter og kommer til å henge med i utviklingen.

 

Jeg nærmer meg 38 med stormskritt. Fikk min første da jeg var 30, men den pappa'n fant det for godt å være utro samtidig som han bl far. Det tok lang tid før jeg stolte på noen igjen. Minstemann kom i fjor og nå er jeg klart for å begynne på nok et barn. Vet jo at faren for genfeil er forhøyet og at man tilbys fostervannsprøve etter at man har passert 37. Akkurat det er et diskusjonstema hjemme hos oss. Jeg vil ikke ta noen prøve. For det første øker det faren for abort, dessuten vil jeg ikke sette en standard for hva som er bra nok. Mannen min vil at prøven skal tas, er opptatt av at tre barn er mye og at hvis en av dem i tillegg krever masse, blir det for mye. Vet ikke helt hvordan den diskusjonen ender. Får snakke ordentlig om det og høre hva han tenker. Hvis han mener det skal tas abort dersom det er "fare for" noe, er det ikke aktuelt. Jeg vil selvfølgelig heller ikke ha et multifunksjonshemmet barn, men kjenner at det å skulle velge bort et unnfanget og ønsket barn blir for vanskelig. Har ikke lyst til å være en del av sorteringssamfunnet der bare det perfekte er bra nok.

 

Men et barn til blir det nok hos oss hvis vi får det til. Minstemann kom til etter to spontanaborter. Det er jo både vanskeligere å bli gravid og vanskeligere å beholde etter som alderen øker. Vi er jo født med alle egganleggene og kvaliteten blir dårligere med alderen.

[La Perla]

Jeg var 37 da jeg fikk min attpåklatt.

Selv om du er 39 er det jo forsatt langt mer syannsynlig at barnet blir friskt enn at det får en genfeil.

Så lenge man er fruktbar, er det vel fra naturens side også meiningen at man skal kunne få barn. Så hvis du har lyst og ork, hadde jeg ikke vært i tvil.

Er 39 selv og har bare nesten slått fra meg tanken på en nummer 4.

 

Forresten, naboen min er 45, og er nå 7 mnd på vei med sitt 5. barn. Hun er lege, jobber vel faktisk med sånn genforskning og sånt, så hun vet vel hva man risikerer, men tar sjansen likevel.

Hun er supesprek og ser ut som en ungdom, der hun strener av sted til jobb hver morgen, men en liten, stram kul på magen.

 

Kjør på, du =)

[Reveenka]

Jeg og gubben gikk noen få runder på det med fostervannsprøve da vi skulle ha tredjemann, men landet på at vi ikke ønsket å ta den, hverken på tredjemann eller fjerdemann - den kan jo heller ikke vise alt som evt. kan oppstå av "feil" på et foster.

Det som ble avgjørende for oss var for det første at vi fant ut at man får jo ingen garantier, ettersom det fins massevis av ting som ikke kan påvises ved fostervannsprøven. Dessuten kan jo ting skje med de barna vi allerede har - og vi kan jo ikke velge bort dem selvom de skulle bli skadet/syke (dette blir litt kort, og kan kanskje høres litt overfladisk ut sånn på nettet, men vi tok noen lange diskusjoner på dette). Samtidig var vi ganske klare på at vi hadde alt på plass til å ta oss av et evt. handicappet barn, vi hadde hus, bil, økonomi og sånne ting i orden rundt oss - så vi mente at vi ville greie å bære det, hvis det skulle skje oss.

 

For det andre var det det legen min sa: Det er ingen vits i å ta en fostervannsprøve hvis du ikke er HELT sikker på at du vil ta abort hvis noe er feil. Og det var jeg ikke sikker på.

 

Når dette er sagt, vet jeg om to i min omgangskrets som har fått innvilget og tatt senabort(etter uke 20) pga store misdannelser som ville gitt et ikke levedyktig barn. Begge disse fikk vite det på ultralyd. Den ene var såvidt tredve, den andre var 38. Ingen av disse misdannelsene ville blitt vist på en fostervannsprøve.

Tre andre har fått handicappede barn; alle disse var under tredve da de fikk barna. Tror det er et unødig stort fokus på hvor "farlig" det er å få barn i slutten av tredveårene...

 

Men jeg må innrømme at jeg tenkte en del på det i siste svangerskapet, men jeg hadde fin oppfølging og gikk til lege(spesialist i obstetrikk)som bl.a. tok ultralyd på hver kontroll, i stedet for jordmor(gjorde det med alle fire...).

 

 

[moderen]

Ingen er sikre, uansett alder... Fordelen med å være moden er kanskje at man kan velge å undersøke ting de yngre ikke får tilbud om.

Når det gjelder "gamle" foreldre, så tror jeg alle barn har godt av søsken, særlig de med "gamle" foreldre... En dag blir foreldrene virkelig gamle, og da er det godt å ha noen å dele byrdene med. Og en dag blir vi borte, og da er også søsken gull verdt!!

Her inne er det vel ingen som synes 39 er noen alder når det gjelder å få barn!!! :-)

Stå på, og lykke til!!

[Reveenka]

Du ville jo gjerne ha litt fakta også, så jeg fant frem denne - den leste jeg gjennom i fjor høst mens jeg gikk gravid c",)

 

 

 

http://www.bion.no/moter/verdier/index.shtml

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Hei og velkommen hit, jeg kan ikke si så mye for jeg er sååååååå ung.(36)

Men det jeg har hørt ,er jo at når et foster først fester seg hos oss litt modne. da er det som regel et sterkt foster, for det er jo ikke noe hemmelighet at vi har brukt opp noen egg.

Og at de beste går først, men sitter det så er det ofte et sterkt og friskt egg som bidrar til det.

 

Litt uklart dette kanskje, si i fra så forklarer jeg gjerne en gang til.

[Trollmora]

Hvis du virkelig har lyst så er det bare å hoppe i det. Endel plasser tilbyr blodprøve som sammen med tidlig ultralyd gir gode indikasjoner, ofte er fostervannsprøve unødvendig.

 

Var selv nesten 37 da førstemann kom og nesten 40 med nr 2.

Lykke til )

[Northernlights]

Skynd deg å lag en bror eller søster til barnet ditt, du! =)

 

Lykke til

[Gjest]

Takk for tilbakemelding. Ja, jeg er klar over blodprøvetilbud og tidlig ultralyd etc. Vil nok i tilfelle benytte meg av det, men tør ikke tenke på hvis noe er galt. Mistet et barn før vi fikk vår godgutt, så jeg vet hvordan det er å havne på feil side av statistikken..

Godt å "prate" med dere her inne, synes jeg får så mye negativt fortiden angående det å være "gammel"..Kanskje jeg som er litt overfølsom, men det er litt slitsomt i alle fall.

Skal holde dere orientert dersom det skjer noe. Og igjen: Tusen takk!

[Reveenka]

Her inne er du hvertfall ikke gammel, snarere omvendt.... Men vi er jo noen gamliser på godt over førti her, da...c",)

 

Vi tøyser faktisk ganske mye, og jeg tør påstå vi er mer "lekne" enn på noen annen side her inne(ingen nevnt, ingen glemt...).

 

Når det er sagt, så syns jeg faktisk at det er noe stort tull at man skal snakke om vår aldersgruppe som "gamle" mødre. Vi fleiper jo mye med det her inne, men det er jo mye fordi omgivelsene rundt oss og samfunnet forøvrig har satt standarden for dette med unge vs modne mødre.

Vi er ikke gamle, og det syns jeg faktisk ikke man er på mange tiår ennå!

Vi er spreke, vi vet hvem vi er og hva vi står for, vi er runde i kanten når det trengs - og det meste rundt oss er på plass i forhold til det å skape trygge forutsigbare rammer for barna våre.

 

I vår beste alder, er vi!!! c",)

[mamma søker barn-har fått 2]

Lur som en rev...

Bra sagt.. Reveenka.

 

Helt klart at vi er i vår beste alder. Blir det bedre nå, da ......