Jump to content

Den lille gutten min..


Anonym bruker

Recommended Posts

Anonym bruker

For 2 dager siden fødte jeg den lille gutten vår, bare 87g og 19cm, og faren mente han lignet på meg. Sorgen kom egentlig ikke før i går kveld, før d har jeg ikke klart å vise så mye følelser. Følte meg jo ikke helt lur når presten som snakket med oss etter fødselen så mer lei seg ut enn meg.. Men det har vært herlig å endelig kunne grine og få ut sorgen som har vært inni meg siden fredag, når jeg fikk vite at jeg måtte ta abort. Grunnen til at jeg tok abort var at det var en veldig sjelden feil med babyen, og han ville derfor ikke kunne leve mer enn max 2 timer. Jeg er litt glad for at det var en så stor feil, slik at jeg slapp å ta det vanskelige valget..

 

Vi har bestemt oss for å gravlegge gutten vår med en annonym grav, et minnesmerke, det blir nok en tung dag. Men det blir også en avsluttning, og gir oss en mulighet til å se framover. Jeg kommer aldri til å glemme mitt første barn, men jeg tror sorgen kommer til å bli lettere å bære når jeg har enn plass å gå til.

 

Jeg føler jeg har gått gjennom mer enn noe menneske bør måtte gå gjennom de siste månedene, var gravid me tvillinger og mistet først den ene etter 8 uker, og så gutten vår nå i 20 uke. På en måte vet jeg ikke om jeg orker å bli gravid igjen, for dette er noe jeg ikke vet om jeg klarar en gang til.

 

Men jeg ser positivt på fremtiden, er bare 19 år og har god tid på å komme meg før neste graviditet. Og heldigvis har bare samboreren, faren til ungen, vist seg fra sin beste side. Nå vet vi at vi kan takkle det meste sammen, og vår neste unge komme ikke til å ha når mangel av kjærlighet.

Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Så uendelig trist å høre om din historie! Dere har vært maks uheldige! Ta tiden til hjelp, vær nær hverandre og kom igjennom dette sammen, det vil knytte dere nærmere hverandre. Det er ihvertfall min erfaring, vi mistet i 21 uke.

Du er ung, så ta en pause, få avstand til det å være gravid, men ikke gi opp:-) neste gang vil det helt sikkert gå bra, det skal mye til at slike ting skjer flere ganger en èn.

 

Lykke til.

 

 

Link to post
Share on other sites
lenik

hei...

Jeg har selv mistet to gutter på 10 mnd.. I uke 22 og 23.. Det er beintøft men vær glad dere har hverandre å støtte dere til. Jeg har å en fantastisk samboer å jeg vet ikke hva jeg hadde gjordt uten han..

 

Måtte hell og lykke følge deg videre i livet,å ikke minst i neste svangerskap..

Vil gjerne ønske deg velkommen til www.englesiden.com

det er en side for oss som har mistet etter uke 16.

Jeg har funnet masse trøst derinne siden det bare er folk som har vært i samme sitasjon som oss. Håper vi sees der..

 

 

Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...