Jeg er ett vrak!

[Lille jente]

Jeg er et følelsesmessig vrak!

Jeg og min forlovede har vært sammen i 7 år på søndag. Vi har hatt det kjempe fint sammen frem til i fjor sommer, da fikk vi oss en knekk. Han jobbet i utlandet i ett halvt år, og på den tiden var han bare hjemme hver 5.uke. På den tiden gled vi litt fra hverandre, glemte å ta vare på hverandre....

Forholdet har gått litt i berg og dalbane fra den tid, helt til i sommer, da hadde vi et oppgjør. Og ting ordnet seg, trodde jeg!

Vi begynte å prøve å få barn og satt dato for bryllup. Jeg booket kirke og festlokaler, og så etter kjole.

Så....etter at vi begge hadde vært forkjølet, dermed ingen sex, i ca 2 uker, ble han veldig avvisende i forgje uke. Sluttet å holde i meg som han pleide, og kysset meg mindre...

Så, på onsdag kommer han hjem fra jobb og setter seg ned og begynner å gråte. Han hadde ikke de samme følelsene for meg lengre. Han følte vi var verdens beste venner, men det var det.

Hvordan kan han si dette etter vi har prøvd å få barn og booket kirke og alt...! Jeg er helt knust. Gråt i hele går. Og i dag. Sitter på jobb nå og er helt fortvilet. Han har sagt at vi må finne ut av dette, og ta en avgjørelse for hva vi skal gjøre i helgen. Hvordan kan han sette en dato for noe sånt. Litt av en feiring for 7 års "jubileet" vårt.

Han sover ved siden av meg, men er ikke borti meg. Kysser meg bare på kinnet og når han holder i meg er han ikke "til stede". Jeg er helt knust. Jeg elsker han jo over alt på jord. Vi skulle jo gifte oss!!!

Når han kjørte meg til jobb i dag sa han at han følte seg helt kald. Han hadde ingen følelser når han kysset eller tok i meg, var bare helt kald.

Han jobber veldig veldig mye, så jeg sa at han kanskje var sliten og trøtt og trengte litt hvile. Og viss han prøvde å klemme og kose med meg så kanskje følelsene kom tilbake. Han sa ingenting da...

Hva skal jeg gjøre? Er livredd for at han har falt for en på jobben som han har snakket mye om...

Vi som skulle på ferie i januar og alt. Jeg er redd dette er slutten for oss. Men det orker jeg bare ikke. Jeg kjenner ikke et liv uten ham. Vi har jo hatt 7 år sammen....

Hjelp meg!!

 

 

[blomstrende =o)]

herregud!! lei situasjon du er oppi her, jeg føler med deg, jeg kjenner meg igjen!! er faktisk i lignende situasjon selv- se innlegg fortvilet og trist..hva skal man gjøre..? jeg også elsker fyren over alt på jord men jeg har skjønt at det ikke er noe for meg å hente i han..jeg må bare prøve å komme meg på fote på egenhånd. håper du er like tøff til å gjøre det samme. det er bedre å være alene enn å være i et forhold hvor man ikke blir verdsatt eller elsket..du har nå faktisk en mulighet til å starte på nytt, selv om det er jææævli tungt nå-jeg vet for jeg er der selv. men må bare prøve å gå videre..hjelper ikke noe å gro fast i sin egen fortvilelse og sorg..vi er ikke de første og heller ikke de siste som opplever dette. det er utrolig synd for oss som har havnet i slike situasjoner-men det er jo en lærdom-en hard lærdom for livet. det er ikke noen vits i å bli værende i forholdet for så å svelge mange kameler i ettertid. gjør noe bra for deg selv nå..du er minst like tøff som meg og greier å reise deg selv om det er hardt nå!! gjør deg selv den tjenesten og bli lykkelig omsider=o) detta fikser vi jentene!!

 

var kansje ikke mye trøst men prøv for din egen del å gå videre. du vil takke deg selv for det senere.

håper det ihvertfall ordner seg for deg=o)

 

klemmer

[M&M is my babies]

Uansett om du ikke kan tenke deg et liv uten han så kan verken du eller han styre følelsene deres. Om han ikke har de rette følelsene for deg så er det tross alt bedre at dere avslutter forholdet nå.

Du kommer over han uansett hvor sterke dine følelser er. Det tar tid men det kommer til å skje.

Tenk at du tross alt ikke har barn med han ennå. Da er ting mere komplisert og da må man forholde seg til hverandre så lenge barna er små ivhertfall. Nå kan du ihvertfall kutte han helt ut så blir det lettere å komme seg videre.

Vi kan bare ikke bestemme hva andre skal føle, ikke hva vi selv føler heller. Hadde ofte hvert lettere da.

 

Ikke mye trøst fra meg kanskje men lykke til. Håper det ordner seg !

 

 

[Sol-A]

Jeg er på den "andre" siden i en slik situasjon. Jeg fant for fire år siden ut at jeg ikke hadde igjen noen følelser for mannen jeg var gift med. Jeg hadde blitt forelsket i en annen. Det var veldig vanskelig å gå allikevel for vi hadde to barn sammen. Jeg tok etter mange måneder avgjørelsen om at vi burde skilles og er i dag gift på nytt og har to barn med min nye mann. Det var en vanskelig prosess, men i dag er både jeg og eksmannen min fornøyde med hvordan ting utviklet seg. Han har nå insett at vi ikke hadde så mye tilfelles som han hadde lyst til at vi vi skulle ha.

 

Vær glad for at han sier ifra. Det hadde vært verre for deg om det skjedde etter at dere var gift. Og tenkt så vondt det ville vært om han isteden gikk bak ryggen på deg og var utro mot deg kanskje i flere år.

 

Jeg skjønner at du har det vanskelig, men det vil gå over en gang. Den beste medisin er å putte nesa i sky, holde seg pen og sexy og la mannen få se hva han har gått glipp av!!!

[Lille jente]

Utrolig nok endret ting seg i helgen.

Jeg våknet av at jeg lå inntil ryggen på kjæresten min og gråt. Etter en stund snur han seg og holder rundt meg. Han spurte meg hva vi skulle gjøre, og jeg la ut om alt jeg følte og hva vi måtte skjerpe oss med. At jeg også hadde funnet tlf nr til familierådgiver viss det var det som måtte til. Han klemte meg lenge, og etterpå stod vi opp og spiste en god frokost, da hadde han dekket bordet med stearinlys og alt.

Senere på dagen sa han at vi måtte snakke ut så vi ikke ødela det vi hadde sammen.

Om kvelden satt vi og mimret og lo og koste oss med vin og middag, og da kysset han meg som en kjæreste skal.

Nå ser det ut til at ting ordner seg, vi må rett og slett bare jobbe med dette og stelle forholdet og hverandre bedre.

Det er så godt når han holder rundt meg igjen. Så nå er jeg en glad-jente igjen! Satser alt på at dette går bra nå!

Tusen takk for tips fra de som svarte på innlegget mitt!

 

klem klem