Mange innlegg om penger her, gitt

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært alenemor i noen år og skjønner at det er vanskelig økonomisk. Allikevel blir jeg oppgitt av at nesten alle innleggene handler om når overgangsstønad kommer, hvor mye man får, hva slags støtte til utdanning man har rett på osv. Får håpe Carl I og andre som mener alenemødre er snyltere ikke leser her inne! Alenemødre må som alle andre ta konsekvensen av den livssituasjonen de befinner seg i og sette tæring etter næring. Det var mødre som dere som gjorde at jeg ble redd for å havne i en bås da jeg ble alene med sønnen min.

[espi]

Her spør man jo om ting som angår det å være aleneforeldre. Det er som regel økonomi og ansvarsfordeling man trenger råd og synspunkter på. Mange sliter også med et dårlig samarbeid med sine ekser og trenger råd ang. det. Selv har jeg stort sett bare spurt om sånt her inne. Er det andre ting jeg vil diskutere går jeg inn på det forumet som passer best til det temaet jeg vil ta opp.. Reagerer du på at forumet "barneoppdragelse" stortsett bare omhandler barneoppdragelse også??

[Anonym bruker]

Når man først havner i en situasjon der man sitter alene med omsorg for barn, uten jobb/utdanning er det lett og være etterpåklok.

 

I en perfekt verden burde man ventet med barn til man var i en sikker jobb, hadde betalt ned lån og var i et forhold som skulle vare året ut.

 

Noen ble kanskje uventet gravid under utdanning, andre ferdig utdannet, men som aleneforeldre er det ikke alltid like lett og få seg jobb heller. Noen plasser er ledigheten høyere enn andre, ikke alle som er frivillig arbeidsledig akkurat.

 

Hadde jeg hatt samboer, hadde jeg fint klart og fullført utdanningen min på egenhånd, kun ved støtte fra lånekassen, og kanskje en deltidsjobb ved siden av som alle andre studenter må.

 

Når man sitter alene med leilighet m lån og ansvaret for en liten en er desverre det umulig. Jeg kan ikke ta noen deltisjobb heller da jeg ikke har noen til og passe den lille.

 

Alternativt kunne jeg vel alltids fått meg en dårlig betalt butikkjobb uten utdanning. Men, med med de høye boutgiftene i oslo ville jeg da alltid hatt dårlig råd, og vært avhengig av bostøtte resten av livet for å få det til å gå rundt økonomisk.

 

At jeg da heller velger å motta støtte i tre år for å få tatt den utdanningen som er nødvendig, har jeg ikke dårlig samvittighet for. Etter et par år i jobb vil jeg da ha betalt tilbake alle skattepengene jeg har "grabbet" til meg som den gold-diggende alenemoren jeg engang er.

 

Vi som går på OS er da skattebetalere vi også, om ikke akkurat nå, så i alle fall i nærmeste fremtid. Virker som det er mange som ikke tenker på dette.

 

Situasjonen vår er midlertidig. Er ikke slik at man får OS resten av livet..Ikke at det ville vært noen gunstig situasjon uansett. Lever ikke akkurat fett på 9000 kr i mnd.

 

Er da mye verre med de som går arbeidsledige/på sosialen resten av livet..fordi de ikke orker å jobbe.

 

Når man blir alene er jo det første man tenker på hvordan man skal klare seg økonomisk, er det mulig å neholde leiligheten? Må man flytte på seg? Hva kan man søke på? Hvor søker man?

 

Det er desverre ikke alltid like lett og finne frem i virrvarret av rettigheter og søknadsfrister. Trygdekontorene opplyser ofte feil, og er veldig dårlige og ta med alt man har krav på. Spesielt det at man kan søke om bostøtte, da dette ikke går gjennom trygdekontoret.

 

Da er det fint og kunne komme på en slik side og spørre andre i samme situasjon hva man kan ha krav på, hvordan man går frem for og søke etc.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du faktisk har vært alenemor noen år så bør du også kunne sette deg inn i problemet.

 

Ja det er mange spørsmål om økonomi her, og så? Disse mødrene (og kanskje noen fedre) vil det beste for sine barn, og for å skaffe tak over hodet til barna og mat på bordet trengs penger.

 

At noen spør om utdanningsstønad er vel egentlig bare positivt? Det viser jo faktisk at de ser fremover og gjør noe fornuftig den tiden de mottar stønad. Da er de bedre rustet den dagen stønadene tar slutt.

 

Selv om jeg ikke selv mottar annet enn en ekstra barnetrygd, så evner jeg å se at andre ikke har det like greit som meg. Men empati kan være mangelvare hos en del.

 

Det skal ikke være flaut å ta ansvar for sine barn, og det er det de gjør de som er her inne.

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg reagerer ikke på at spørsmålene på barneoppdragelse handler om barneoppdragelse. Det jeg reagerer på er at dette forumet ikke heter offentlige stønader, men det er det innleggene handler om.

 

Tror min empati er aldersadekvat utviklet, takk.

[Anonym bruker]

Til H.I.

 

Det er det mest arrogante og nedlatende innlegget jeg har sett på leeenge!! Hva er det du egentlig ønsker å oppnå??

Jeg tenker jo at mange av oss her inne ikke akkurat er i noen ønskesituasjon, men -- hallo-- verden vi lever i dag tilsier at ting heller ikke er slik som det var for 50 år siden. Mange av oss her inne har kommet opp i en situasjon som kan virke uholdbar - og den trenger slettes ikke være selvvalgt. Selv har jeg snart fullført min utdannelse som psykolog - men måtte avbryte da jeg ble gravid. jeg sitter med et studie lån som krever sitt å ta fatt på - jeg ønsker samtidig at mitt barn skal ha det bra og ikke mangle noe i forhold til andre barn. Jeg har jobbet veldig hardt for at vi skulle ha det bra - også økonomisk, men da jeg nå sitter her som alenemamma - uten mulighet til å gjøre noe mere, foreløpig, har jeg det meget trangt ØKONOMISK - noe som lett kan føre til nedsatt livskvalitet. Har heller ingen rike foreldre som kan forbarme seg over et stramt hushold hos datteren.

 

Det er vel dette forumet som er arena for å komme seg inn i "dralten" med å leve alene, og finne ut hvordan ting fungerer ved å forsørge, og betjene skyhøye lån og få endene til å møtes.

 

Det burde si deg noe - ettersom det er så mange som lurer på ting omkring dette - at det faktisk er en grunn til det.

 

Ditt innlegg er det mest sneversynte og diskriminerende jeg har lest på lenge. Skjønner godt hvorfor du ikke TØR å skrive med nick!!! Maken til vås!!!!

 

Skam deg.... og våkne opp lille dukkelise!!

[anna_lou]

Anonym du må da være en fryktelig bitter dame!!! Er du virkelig så misunnelig på de pengene vi får, savner du dem så mye? Da må du prøve å huske hvordan du selv hadde det den gangen du var alenemor. Jeg synes det er helt utrolig at du kritiserer oss her inne for å være snyltere! Tror du at du er så mye bedre enn oss du da? Jeg skulle gjerne hatt det idylliske livet med drømmejobben, ektemann og hus med hage. Men sånn vil det ikke bli med meg slik som det er nå. MEN, jeg er i utdanning, og herregud, jeg er fortsatt bare 23 år, jeg har et langt liv forann meg på å skaffe meg et økonomisk godt liv. De pengene jeg mottar fra trygdekontoret nå hjelper meg jo med å få til dette ved å gi meg støtte nå. Ikke kom her å si at de pengene vi får er så jævlig mye å leve av heller. Jeg klager ikke, for jeg klarer meg bra på de, men det er også nødvendige penger! Slutt å klage sånn på oss, du har selv snyltet en gang i livet!

[Leeloo76]

Det første jeg gjorde da jeg fikk positiv test (ble gravid med en jeg ikke er/var sammen med) var å sjekke hva min økonomiske situasjon ville bli, for å se om jeg i det hele tatt ville klare meg (dvs. gikk rett inn på NAV og sjekket, samt lånekassen ettersom jeg var student).

 

Naturlig at økonomi er noe av det første man tenker på, kanskje spesielt hvis situasjonen endrer seg etter fødselen slik at man ikke har 8 mnd å områ seg på slik jeg hadde. Ikke alle partnere er like hensynsfulle heller, så hvis mannen/dama forsvinner på dagen og slutter å betale felles utgifter kan man fort komme i et økonomisk uføre man ikke var forberedt på overhode.

 

Innrømmer at jeg innimellom kan bli litt oppgitt over hvor tafatte enkelte virker (ikke nødvendigvis her inne, men generelt), men det er ikke faktisk ikke alle som har satt seg inn i lover og regler for aleneforeldre hvis de trodde de skulle leve resten av livet med den de er/var glad i, evt. som er like resurssterke og vet akkurat hvor de skal henvende seg, og da er det jo glimrende å ha et sted å spørre andre som har litt erfaring.

 

Så alle nybakte aleneforeldre; spør i vei med god samvittighet, bedre å spørre en gang for mye enn å gå glipp av en sårt tiltrengt stønad.