Datter på 3 mnd og er gravid igjen....

[Jomfruen-73]

Hei...ja, så var jeg gravid igjen :-) Situasjonen føles helt uvirkelig...og det går ikke helt opp for meg. Kanskje for at dette svangerskapet ikke var planlagt, men vi er lykkelig uansett....bare litt forvirra :-) Har i tillegg en stor gutt på 12 år, som sikker nå vil syns det blir litt vel mye baby i huset :-) Har mange spørsmål jeg lurer på. Spesielt praktiske ting som samsoving, utetid, stelling, mating. Får en følelsen av å gi begge de små like mye nærhet, eller blir den eldst litt lett glemt? Vil den eldste bli sjalu? Begge må sove på vårt rom i begynnelsen, hvordan vil det gå? Hvordan takler kroppen to så tette graviditeter?

 

(I følge mine beregninger har jeg termin på datteren min sin bursdag....så det ble ikke 12 år denne gang, men akkurat 12 mnd mellom graviditetene denne gang :-) )

 

Er det noen med erfaring som kan skrive noen ord til meg???

 

[Gjest]

Først og fremst, gratulerer!! Vi har 2 gutter med 10 mnd mellomrom, samt en gutt på 10 år.

 

Jeg kan jo fortelle litt om hvordan vår hverdag er. Minsten er 6 mnd og mellomste er 16 mnd. Begge 2 sover på samme rom som oss. Mellomste legger seg 19.30. Minsten sover i vogna i stua til vi legger oss. Dette har vi gjort fordi minsten ikke har skikkelige innarbeidet soverutine ennå. Så istedenfor at vi skal legge han inn til broren, så han blir vekt, har vi valgt og la minsten sovne i vogna si, eller på sofaen.

 

Når det kommer til stell og mat, blir det jo etterhvert som å mate tvillinger vil jeg tro. De får jo etterhvert mat til samme tid, og når mellomste ennå ikke er stor nok til å spise selv, blir det dobbel mating:) Samme gjelder stell. Det blir jo dobbelt av alt. Å dra avgårde med 2 tette kan være en prøvelse, spesielt om man er alene. Da er det to som skal skiftes og kles på, og bæres ut i vogna.

 

Vi har ikke merket noe til sjalusi fra han på 16 mnd. Men han får lov til og ta og røre på broren sin uten at vi blir hysteriske. Vi følger bare med, slik at han ikke slår broren.

 

For meg, så taklet kroppen min 2 tette svangerskap dårlig. Det endte med akutt ks 6 uker før termin pga preeklamsi.

 

Og ha 2 så tette barn er en glede, men også mye hardt arbeid.

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid da sønnen min var 3 mnd, jeg fikk termin på samme dato som sønnen min hadde....men sønnen min kom 3 uker før termin, og datteren min kom 1 uke før termin, så det er 12 mnd og 15 dager mellom de....nå er de 2 og 3 år, jeg er alenemor og har de hele tiden uten avlastning.

 

Jeg synst det har gått mye bedre enn jeg hadde trodd det skulle gå, storebror har aldri vært sjalu, han husker ikke tiden uten henne.

 

Jeg var ganske fortvilt da jeg fann ut at jeg var gravid igjen, barnefaren holdt på å flytte ut da vi fannt det ut, nå har han ingen kontakt med barna...

 

Men som sagt går det veldig bra, nå når de er 2 bog 3 så leker de så fint ilag og er for det meste venner:)

 

Jeg har eneste hatt litt problem med legginga...

 

Det er nesten som tvillinger, mye arbeid men masse kos også!!

 

Du kommer ikke til å "glemme" den eldste! Jeg tenkte det samme, men føler jeg har innvovert begge barna like mye på alt. Nå er jeg alene, så har ikke så mye valg heller da:)

 

Kroppen tåler det fint:)

 

Lykke til iallefall, hadde vært kjekt å få snakka mere med deg:)

[Jomfruen-73]

Hei :-) og takk for innleggene (har skiftet nick fra Tromsø-dama til Jomfruen-73) Er nok i gravidemodus for tiden, ble nesten rørt til tårer når jeg så at noen hadde tatt seg tid til å svare meg :-) Det var veldig godt å høre fra andre som har vært i liknende situasjon. Det ga meg en trygghetsfølelse i en situasjon som føles ukjent og dermed litt utrygt.

 

Jeg bøyer meg i støvet for Anonym som er alene om omsorgen for to så tette og små barn. Var alene i mange år med eldste mann (fra han var 1 år) kom meg gjennom både studier og til tider økonomiske problemer. Men hadde støtte og hjelp av familien og etter hvert kom også far mer på bane. I dag har de mye kontakt. Men det er nok stor forskjell på å være alene med en i forhold til to tette. Rammen rundt livet mitt per dags dato er en helt annen, både økonomisk og parforholdmessig. Er gift med en flott mann, men er en del alene pga hans jobb. Denne mnd er han borte hele 3 uker…er faktisk også fulltidsstudent igjen, og har flere store eksamener både til jul og til våren…..tar en dag av gangen nå da….spesielt etter denne dagen…

 

Må bare fortelle litt om dagen min, skulle først ut på julegavehandel med den ny vognen. En tvillingvogn (datteren vår har hofteleddsdysplasi og fikk pga skinner, ikke lenger plass i en enkelvogn) som i seg selv var en prøvelse…regner med dere også har erfaring med det. Hadde ikke prøvekjørt den, så jeg var ganske svett etter først å få den inn og deretter ut av bilen.:-) Kom nesten ikke frem på butikkene, mye folk og trangt mellom hyllene. Endte til slutt på Obs! (etter 4 timer) For å kjøpe litt mat.(Datteren får ikke plass i stolene på handlevognene heller så jeg måtte ha vognen med inn.) Da jeg endelig kom meg frem i køa med mine 8 varer, kom det en dame med full handlekurv og lurte seg foran meg…..stakkars..tror ikke hun forstod hva hun begikk seg ut på. En frustrert, stressa, svett og svært hormonell gravid kvinne med et skrikende barn i vogna er ikke bare å leke med….hun fikk virkelig passet påskrevet og jeg plassen tilbake :-) Men ikke nok med det, etter å ha betalt varene….fant jeg ut at det ikke var plass mellom kassene for vogna…og køa bak meg var laaaaaaaaang…føltes nesten ut som jeg måtte omdirigere hele Obs! for å komme meg ut….lærte da å se etter handikaputgangen til neste gang :-) kom hjem og har for det meste ligget på sofaen, kvalm, sliten, med litt gussen vinterblek hud og med et hår som nok sikkert hadde trengt seg en kur eller to…… uten å ha fått kjøpt en eneste julegave… må nå le litt nå av hele situasjonen…ikke helt min dag i dag, nei….men i morgen starter jeg med friskt mot igjen….. :-)

 

Skrev meg jo helt bort her….takker så mye igjen for gode råd og tips fra Sacco og GUTTEbanden! og Anonym. Fikk svar på mange av de praktiske tingene jeg ikke har sett helt løsningen på… Måtte sjekke opp sammenheng mellom preklamsi og to tette fødsler. Fant ikke ut at det var noen korrelasjon der….. vet du mer om det, Sacco og GUTTEbanden!? Det eneste jeg kanskje fant var at det viste seg at sjansen for for tidlig fødsel og lav fødselsvekt hadde en økt tendens med to tette…?

 

Ellers vil jeg gjerne snakke mer med dere, hvis dere ønsker…. :-)

 

Lørdagsklem…

 

 

 

 

[Gjest]

Hei igjen:) jeg er hun anonyme over her hehe:)

 

Har opplevd det med å ikke komme seg mellom kassa når jeg er ferdig å handle...å måtte gå rundt for så å gå å pakke ned varene...merkelig at det skal være så smalt!!!

 

Jeg må si jeg skulle ønske jeg hadde en mann som hjalp meg i hverdagen, det er ikke lett når de må ha hjelp til hver minste ting...men nå er eldstemann blitt ganske selvstendig oppi det hele...

Men alt har med innstillinga å gjøre, kunne ikke greid å tenke meg situasjonen jeg er i nå for noen år tilbake, men nå når jeg er midt oppi den, er det ikke så ille!!

 

Det som skremmer meg mest er vel tanken på ansvaret jeg har for de to små livene....skremmende, men gjør alt i min makt for at de skal ha det bra:)

 

Hadde vært greit å hatt en mann å dele alt med da....men nå har jeg heldgvis en familie som stiller 100% opp for oss når vi måtte trenge det!!

 

Jeg jobber 100% i en barnehage, det er litt mye, føler jeg ser barna lite i hverdagene (de er i en anna bhg) men litt deilig å føle at jeg savner barna å gleder meg til å hente de:)

Har egentlig ikke så mye valg da...har en ikke noen til å forsørge seg, må en gjøre det sjøl:)

 

Men som sagt, alt har med innstillinga å gjøre!!!

 

[Gjest]

hei igjen:) Jeg kom på en ting...sitter å tenker tilbake...dagene går så fort når en har mye å gjøre!!

 

Den værste tiden jeg kommer på etter jeg fikk nr 2 var vel de første 4 mnd....da sov nemlig sønnen min om natta og datteren min om dagen....det var slitsomt det!!! Jeg trodde jeg skulle sovne når jeg sto rett opp og ned:) Det var 4 harde mnd!!

 

Ellers har det gått fint...høres vel ut som om jeg prøver å skremme deg, men håper jeg ikke gjør det:) Man kan vel ikke forvente at altblir smertefritt da!

 

Så er jo det sånn i min alder da (24) at man blir litt rastløs og vil ut sammen med venner innimellom, og har merket at det er vanskeligere å få barnevakt til to:) Men må si det er ikke så ofte jeg er ute på livet, så foreldra mine passer når det er noe jeg virkelig vil da!!

Er viktig å komme seg ut også, i min hverdag er jo det snart kun barn det dreier seg om også...

 

[M@mm@ til 6 småtroll <3]

Hei hei!! Fikk så lyst til å skrive noen ord til deg jeg også, selv om jeg ser du har fått svar på en del av spørsmålene dine.

 

Først vil jeg gratulere deg med graviditeten!!

 

Selv har jeg opplevd å få 3 tette, dvs en jente i april 2004, en jente i mai 2005 (13 md mellom), og nå en gutt i september 2006 (15 md mellom). I løpet av 2, 5 år har jeg altså født 3 barn. Kroppen har taklet dette utrolig bra, men jeg må jo innrømme at det uansett er tungt å ha mye løfting etc på den /de mindre barna når man går gravid, og det er jo ikke bare å legge seg å sove heller. I tillegg har jeg en gutt på 7 år, som jeg henter på skolen til ulike tider ( han slutter ofte kl 11 eller 14.) Ingen av barna mine er nå i barnehage/dagmamma, så om jeg skal ut må alle være med.

 

Jeg fødte ikke noe for tidlig, faktisk så kom den første jenta, som er født i 2004 5 dager før tiden, men hun som kom i 2005 kom en dag over tiden, og gutten i 2006 kom en dag før tiden, så for meg har ikke de tette svangerskapene hatt noe å si for fødselstidspunkt.

 

Gutten vår på 7 får nok mindre oppmerksomhet på grunn av alle de små, men han sier nå at han ønsker seg flere søsken..

 

Vår eldste jente begynte tidlig å spise litt selv, men d var ofte at jeg også matet dem begge samtidig, det gikk kjempefint, og v veldig koselig synes jeg. Bleier blir det jo dobbelt/trippelt av,men det går jo veldig greit. Hun største sier ofte ifra når hun vil ha ny bleie, og de står ofte i kø for å få skift..

 

Soving ja..I begynnelsen er det jo litt vanskelig å ha faste tider hvor den minste sover, men det er nok lurt å prøve å få de til å ha en dupp samtidig etter hvert, da har man i alle fall muligheten til å kunne slappe litt av/sove/gjøre nyttige ting. Jeg pleide å legge meg sammen med hun eldste, mens minstejenta sov i senga si. I ettertid føler jeg vel litt på at jeg har hatt for liten tid med minstejenta alene, det har vært travle dager, og de vokser jo så raskt..Kunne ønsket jeg hadde hatt litt mer tid til å bli kjent med henne alene..Hun ble aldri påvent det å ligge sammen med etc, det hadde jo vært kos å fått opplevd det med henne også. Nå er det lillegutt som er minst, og jeg har forsøkt å venne han på å ligge litt alene i sin seng, men han vil ligge sammen med oss, så det er vel litt individuelt fra barn til barn også.. Jeg tror nå det er viktig å ikke huge etter at ungene skal bli store, heller prøve å kose oss med smårollingene mens de er små, selv om det til tider er svært så hektisk.

 

Foreløpig sover alle de tre små på vårt soverom, ja, tre sprinkelsenger.. Storebror har køyeseng, så eldstejenta har forsøkt å sove der noen kvelder, men ender opp hos oss uansett..

 

Utetid ja.. På sommeren var vi mye ute, og da syntes jeg det var snedig å gå ut med eldstejenta mens hun minste sov. Vi har soveromsvindu like atme der vi leker, og babycallingen var uansett også med. Når vi var ute og trillet(noe det var lite av mens jeg gikk gravid pga jeg ble sliten og mye kynnere), kunne de jo sovne sammen i vognen.

 

Nå sover de to miste inne på soverommet vårt, mens eldstejenta mi sitter på fanget mitt og ser istid 2. Snart skal vi stelle oss hele gjengen for å hente bror som er ferdig på skolen kl 2.

 

En siste ting jeg har lyst til å si litt om er at barna har så utrolig mye glede av hverandre!! De koser med hverandre, leker sammen og er tydelig glad i hverandre. Nå når den minste gutten kom i sptember, hadde hun på 2,5 år takket for lillebror da hun skulle legge seg hos mormor kvelden etter fødselen. I ettertid er det ofte hun sier, mamma, tusen takk for lillebror..Herlige barn!! Gled deg!!Det tror det er en stor gave for et barn å ha jevngamle søsken, samtidig som det er viktig å behandle dem som enkeltindivider, slik at de oppfatter seg selv som en egen enhet, ikke bare "oss/de". Har man muligheten, vil jeg anbefale at man også tar barna med på egne aktiviteter/gjøremål. Vi deler oss av og til opp, slik at en av barna eller to av dem får ha mamma eller pappa for seg selv. Det kan være seg en fisketur, en kino, en film heime i stua etc..

 

Vi har ikke merket noe sjalusi fra barna, kanskje litt fra hun eldste nå når den minste kom, men det er vanskelig å si om det er trassalderen eller sjalusi, det er uansett så lite..

 

Å angående vogn, hehe, kjenner meg igjen..I dag trilla jeg dobbelvogna, og bar minstemann i bilstolen, så sikkert morsomt ut, hehe..men vi kom oss da ut da, ikke værst bare det!!

 

Lykke lykke til!!

 

Legger ut en mailadr dersom noen har lyst til å dele erfaringer med meg: [email protected]