Anonym bruker Skrevet 9. november 2006 #1 Skrevet 9. november 2006 Men jeg går og er konstant redd for at babyen min skal død!! Da kommer hele min verden til å rase sammen!! Man vet jo aldri, h*n kan død nå eller om noen år eller ikke før h*n er 90 år, man vet jo aldri! Hvorfor er jeg redd for dette? Er det vanlig?
Anonym bruker Skrevet 9. november 2006 #2 Skrevet 9. november 2006 Du er ihvertfall ikke alene! Har det på samme måten til tider, helt grusom tanke. Kan liksom ikke se at livet kan gå videre.......... Men vi kan jo ikke tenke sånn heller, vi må ta en dag om gangen å gjøre det beste ut av den. Nyte alle dagene vi får sammen enten om det blir 1 eller 100
Anonym bruker Skrevet 9. november 2006 #3 Skrevet 9. november 2006 Ja, det er sant! Men er bare så ekkel den tanken. Og verre er det hver gang jeg havner inne på sånne englebarn sider..*bah*
Anonym bruker Skrevet 10. november 2006 #4 Skrevet 10. november 2006 DERE KAN JO SKAFFE DERE ALARM DA.. JEG HAR DET TIL MIN SØNN PGA HAN HAR SLUTTET Å PUSTE NOEN GANGER. FIKK LÅNE DET ŨSYKEHUSET,DET FÅR NOK IKKE DERE. MEN DET GÅR ANN Å KJØPE Å. OG KANSKJE LEIE TROR JEG. JEG SKJØNNER DERE VELDIG GODT,HADDE JEG IKKE HATT ALARMEN TIL SØNNEN MIN HADDE JEG IKKE FÅTT SLAPPET AV I DET HELE TATT... LYKKE TIL JENTER..
Gjest Skrevet 10. november 2006 #5 Skrevet 10. november 2006 Ja, det er en vondt tanke. Prøver å ikke tenke på det, blir gal hvis jeg skal gå å tenke på det. Har merket at jeg har fått skrekken for å fly. Skal ut å fly i januar sammen med babyen og jeg gruer meg så mye. Ikke lange turen, bare 2 timer men tenker på hva som kan skje. Er vel ganske normalt, har jeg hørt. Før, når han sov på samme rom som oss, lå jeg våken i mange timer for å høre om han pustet. Og når det plutselig ble helt stille, så spratt jeg opp for å sjekke. Syns det ble bedre etter at jeg flyttet han over på eget rom. Blitt mer rolig. Sjekker han før jeg legger meg men det er som regel eneste gangen jeg sjekker han i løpet av natten. Lykke til jenter, håper dere kan slappe litt mer av (selv om det er lettere sagt enn gjort)
Anonym bruker Skrevet 10. november 2006 #6 Skrevet 10. november 2006 Til ropende anonym: Det er sett på som svært uhøflig å skrive mye med store bokstaver. Når du skriver et helt innlegg med kun store bokstaver, blir det det samme som å rope skikkelig høyt i en stor forsamling eller å kjefte uten grunn. Bare så du er klar over dette til senere.
Anonym bruker Skrevet 10. november 2006 #7 Skrevet 10. november 2006 vet akkurat hvordan du har det. Jeg tror faktisk ikke jeg vil leve om babyen min dør. Tanken er helt overveldende og ufattelig skremmende. Jeg fikk meg pustemonitor jeg da. Den var verdt pengene. Vil faktisk si at livet mitt har blitt myyye bedre etter at vi fikk den. Jeg slapper myye mer av
Guttemamma til tusen :) Skrevet 10. november 2006 #8 Skrevet 10. november 2006 neste måndes foreldre og barn skal det være en repotasje om akkurat det.. er faktisk en sykdom å være hypokonder, og småbarnsmødre er spesielt utsatt for akkurat dette! kanskje du skal løpe å kjøpe bøadet når det kommer ut 4 desember..kanskje du kan få noe hjelp der??
Bonusmamma13 Skrevet 10. november 2006 #9 Skrevet 10. november 2006 Jeg hadde det sånn de første ukene, men har avtatt nå. Våget knapt gå på do og måtte sjekke at han pustet hver gang han ble stille. Har kjøpt sånn pustemonitor med alarm og babycall med videokamera så slapper litt mer av nå. Men våger ikke overlate småen til andre ennå da jeg ikke klarer stole på at andre passer like godt på som meg. (Selv om de helt sikkert gjør det) Hadde en grusom fødsel og kommer aldri til å våge gå gjennom en ny, kanskje derfor jeg er noe overbeskyttende og livredd for at det skal skje noe med gullet mitt.. Men jeg har blitt bittelitt bedre så det avtar nok sikkert litt hos deg og med tiden..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå