Jeg er helt klar til å føde. Men samtidig litt redd også...

[Heira☆]

Jeg har nå gått èn dag over terminen. Veit jo at det ikke er allverden, for det skal jo litt til for å føde på termindagen.

Jeg er nå ganske så lei av å vente, og er veldig klar til å få lillegutt ut. Men samtidig er jeg også veldig redd.

Det er nok det at jeg veit det kommer til å gjøre jæv**** vondt, og ingen kan jo glede seg til det llissom.

Jeg er førstegangsfødende så jeg veit jo ikke hva jeg går til heller...

 

Håper bare at jeg slipper å ligge i mange timer med detta vonde, at fødselen går som en lek. Det er jo en mulighet for det, sier jeg til meg selv da.

 

Også tenker jeg på det livet som begynner etterpå. Det kommer jo aldri til å bli det samme noen gang igjen. Og det også er litt skremmende synes jeg.

Mannen min og jeg kan ikke gjøre som vi vil lenger. Alt kommer til å bli så mye mer tungvint.

Bare det å kunne gå en tur på kino når vi vil, eller gå ut å spise.. Alt må jo planlegges til misnste detalj.

 

Uff, nå hørtes jeg veldig negativ ut her, men missforstå meg rett jenter. Det er heller ikke noe jeg mere vil enn å få dette barnet. Vi har tross alt jobbet hardt for å få det til, (icsi-forsøk)

Men jeg kan ikke unngå at tankene streifer innom forde.

 

Ikke har det gått helt opp for meg at jeg skal få oppleve en fødsel heller. Det virker lissom så fjernt. For jeg har alltid trodd at jeg aldri skulle få oppleve det å bli mor. Men her sitter jeg da, 1 dag over terminen, med stor mage, så jeg skjønner jo at det gjelder meg.

Noen ganger så føler jeg meg lissom litt sånn "ut av meg sjæl opplevelse" hvis dere skjønner...?

 

Men herregud som jeg gleder meg til å bli mamma!!

Alt står klart til at lillegutt skal komme, og jeg gleder meg såååå til jeg kan begynne å bruke alle tingene, og ikke bare gå å se på de hver dag )

Er helt sprøtt å tenke på at det kan skje når som helst framover...(Hjelp he he)

 

Jeg går å ser etter tegn mange ganger om dagen, men ingen å se...

Så jeg er takknemmelig for alt av fødestøv som dere evt. måtte ha til overs ;o)

 

Og lykke til alle dere andre som også går og venter på at en liten en skal komme i disse dager )

 

 

[-Helen-]

jeg skjønner deg så utrolig godt, er 3 dager over termin selv...og er så mange tanker og følelser ute og går

 

lykke til til deg også....dette går så bra så!!

[mara 28.11.06]

Hei på deg... Jeg er også rastløs om dagen,og jeg har 19 dager igjen til termin.Så om jeg må gå på overtid vet jeg ikke hvordan jeg skal klare meg..he he. Deler mye av tankene dine,det du skriver med at alt kommer til å bli annerledes osv.Men jeg tror samtidig at da den lille kommer, så kommer mye på plass av seg selv. Man kan selvfølgelig ikke slutte å leve,men jeg tror at man prioriterer riktig uansett.

 

Angående fødselen så får du fokusere på at vi er førstegangsfødende! Vi aner jo ikke hva vi går til- og hver fødsel er ulik. Derfor ingen vits å skremme opp seg selvmed andres erfaringer.Og tenk foren gulrot det er i enda på tunnelen!Det er da absolutt verdt det...

[fikk prins 11.01.07]

hei hei..det er helt normalt å tenke som du gjør...jeg husker jeg tenkte sånn når jeg gravid første gangen...dette er andre gangen min..jeg går med tanker om fødselen jeg også...gruer meg litt fordi jeg vet hva jeg går til...men nå skal det være sagt at jeg hadde en relativt lett fødsel...uten smertelindring...og jeg var så stolt av meg selv etter på...når jeg fikk se det lille vidunderet var alt annet glemt...

 

du kommer til å stooorkose deg med den lille tenker jeg....ønsker deg iallefall masse lykke til når det inntreffer.....

 

=0)

[Anonym bruker]

TRo meg: Morsinnstinktet fungerer! Livet blir ikke det samme, men man får så utrolig mye mer igjen, sånn at det å måtte planlegge kino ikke er noe problem. Og siden du er førstegangs: Tenk på at hvor vondt kan det egentlig være å føde?? Det tenkte jeg første gang.... Jepp, det er vondt, men det varer jo ikke evig... Gled deg til fødselen du. Det er en helt utrolig fantastisk opplevelse (klisje men sant)... Lykke til! :-)

[Crazy mama]

Slik hadde jeg det før min første fødsel, akkurat slik. Likevel var jeg mer forberedt til fødselen da, enn hva jeg er nå. For sist gang las jeg mye om fødselen, pratet mye med jordmor osv. Denne gang har jeg kun vært noen ganger til fastlegen min, og ellers lest lite om fødsel (leser litt fødselshistorier her inne da). Savner egentlig en skikkelig jordmorprat, så jeg tror jeg må få ordnet meg med det før terminen om 17 dager. Jeg vil råde deg til å lese litt om det som skal skje, både før og etterpå.

 

Klart det er en overgang fra det å være to, til det å bli tre, men det blir helt naturlig når dere "er der". Og kanskje spesielt for dere som har strevd for å få til dette barnet. Vi strevde også fælt for å få til den første graviditeten, og fikk virkelig føle på kroppen at ikke alt skjer når en måtte vente det. Dette gjorde at alt, svangerskap og fødsel, ble tatt inn og følt på med stor glede. Jaja, de ti dagene jeg gikk over var ikke akkurat fyllt med glede. Og nå, med en jente på 16 mnd, og med 17 dager til termin, er jeg utrolig lykkelig over å være akkurat i denne situasjonen. For livet er herlig med barn! )

 

Lykke til til deg også, og kommer du over noe fødestøv, så send litt til meg også! )

[Heira☆]

Tusen takk jenter for oppmuntrende ord!

Det er godt å få luftet tankene innimellom, og da er det sååå godt å ha dere her )

 

 

Og p.s. Disig er høygravid, jeg sender deg ikke et snev av fødestøv, jeg vil ha alt selv he he he ;o) (inntil videre i hvertfall)

[Crazy mama]

Hehe, skjønner, du fortjener det mest du som er over termin!

[Heira☆]

Men jeg skal sende alt jeg har igjen etter jeg er ferdig da ;o)