Når man ikke vil gifte seg alikevel..Hva da?

[Anonym bruker]

Vi har fastsatt dato, har kirke, lokaler, forlovere og kjole. MEN: Jeg har begynt og tvile sånn!! Mange årsaker. Han har ikke fast jobb, og sliter med og holde på jobber.Han og mitt barn fra et tidligere forhold kommer ikke overens.Han er en del ynge enn meg.Han er lat og lite kreativ.

Vil jeg gifte meg inn i dette? Vet ikke, eller kanskje jeg vet? Hva med alle man skuffer og sårer?Vet vi går fra hverandre om det ikke blir giftemål. Da sitter jeg tilbake med 3 barn.

 

Hva nå?

[hadabeautifulbabyboy;)]

Huff, nå fikk jeg vondt av deg!

Jeg tror at siden du helt sikkert har tenkt så mye på det, og du legger inn et innlegg her, er det ikke dette du ønsker. Følg magefølelesen din! Stol alltid på den! Jeg kjenner jo ikke dere, og vet ikke hvor gamle barna deres er, men jeg ville ikke prioritert en mann framfor mitt barns lykke, og ei heller, absolutt ikke, framfor min egen lykke!

Man skuffer mennesker frivillig eller ufrivillig hele tida, og om de ikke har forståelse for valget du evt tar er de helt koko! Det står på framtiden, livet og lykken til deg og dine barn!

 

Ønsker deg masse lykke til. Føler du ikke at det er rett, er det pokker ikke rett heller.

[Happy H]

uff stakkars deg, kan bare forstille meg kossn du har d akkurat no..

 

Men d høres på meg ut som du ikkje vil gifte deg med denne manne og utifra det du sier forståer eg deg godt.

Det e jo mye bedre å trekke seg før et eventuelt bryllup, er ikkje så lett når du først er gift.

Kanskje kommer noen til å bli såra og skuffa, men de kommer over det. Det du skal sette i fokus er din egen lykke og ikkje minst barna dine sin.

Forstår tanken på å sitte aleine med 3 barne er trist og vanskelig, men har ikkje du d bra har heller ikkje barna d bra.

 

Når du bestemmer deg, så tenk på dette:

1)du skal leve m denne mannen resten av ditt liv

2)er du lykkelig

3)er barna die lykkelig

4)ser du frem til bryllupet og tror det vil bli den lykkeligste dagen i ditt liv?

 

Lykke til med avgjørelsen du skal ta. Tenker på deg, og syns virkelig synd i deg nå!!!!!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du allerede nå sier at dersom det ikke blir giftemål, da går dere fra hverandre... da er vel valget allerede tatt....

 

Dette er ikke mannen i ditt liv

[sussa4]

Jeg ville jo tatt en prat med denne mannen og fortalt hvordan jeg følte det. Om ikke forholdet tåler dette , er det vel ikke så mye å satse på ?? Og om du er redd for å bli alene med tre barn, kan jeg forsikre deg om at det går bra Det gjør som regel det ...

Du må tenke på at du skal ha det bra også , det er viktig for barnas skyld.

[Snurrepippen]

Dette kan umulig være riktig grunnlag å gifte seg på...

[Anonym bruker]

Huff,du må ikke gjøre dette! Var selv i en lignende situasjon,sa ja til å gifte meg fordi han ble så sinna på meg pga av at jeg valgte å flytte til en annen by å starte drømmeutdannelsen min,og helga før vi hadde satt dato,så ringte jeg til presten å sa at han bare skulle stryke oss.... Vi hadde ikke planlagt noe annet enn dato og kirke,så var ikke all verden å svlyse,men.... Er så utrolig glad for at jeg for en gangs skyld turte å sifra,stå opp for meg selv!

 

 

Noen år etter møtte jeg mannen i mitt liv,alt stemmer denne gangeen,og nå er vi lykkelig gifte:-)

 

Hadde en kusine som gifta seg og skilte seg året etter,hun hadde også valgt feil.... snill mann,men alt for mange baller i lufta og lite ansvarlig... Hun syntes det var fryktelig pinlig å gjøre det etter DET store flotte bryllupet,tror hun angrer på at hun ikke sa ifra før!

 

Du trenger jo ikke gå fra mannen med èn gang,kanskje det blir bedre etterhvert,men for guds skyld,IKKE gift deg med han enda!